

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>nyhetspuls &#187; Anbefalt</title>
	<atom:link href="http://nyhetspuls.no/category/anbefalt/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://nyhetspuls.no</link>
	<description>Et annerledes nyhetsunivers</description>
	<lastBuildDate>Thu, 29 Jul 2010 06:45:47 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.0</generator>
		<item>
		<title>Pæreform beskytter deg mot diabetes</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 29 May 2010 21:55:21 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Livsstil]]></category>
		<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[diabetes]]></category>
		<category><![CDATA[fett]]></category>
		<category><![CDATA[hjertelidelser]]></category>
		<category><![CDATA[høyt blodtrykk]]></category>
		<category><![CDATA[overvekt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=1261</guid>
		<description><![CDATA[Å ha ha store hofter og stor bakdel kan faktisk representere en helsemessig fordel som gir beskyttelse mot diabetes.  <a href="http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Dette ifølge et nytt studie utført ved Harvard Medical School.</p>
<p>Forskere tror at det fettet som legger seg rundt hofter og rumpe – ikke rundt midjen &#8211; kan gi en viss beskyttelse mot å utvikle diabetes.</p>
<p>Kroppen lagrer i hovedsak fett på 2 forskjellige måter, enten som underhudsfett eller som dypereliggende fett.</p>
<p><a href="http://nyhetspuls.no/jada-sumobrytere-og-fete-og-sunne/">Les her hvorfor Sumobrytere er sunnere enn de fleste.</a></p>
<p>Fett som samler seg rundt midjen, viser ofte at en person har problemer med dypereliggende fett, fett som pakker seg rundt og delvis innfilterer indre organer &#8211; for eksempel leveren. Det er denne typen fett som gir ølmagefasongen og øker risikoen for diabetes og hjertelidelser.</p>
<h3>Underhudsfett har en positiv effekt</h3>
<p>Underhudsfettet derimot lagrer seg under huden. Vitenskapsmenn tror nå at underhudsfett forbedrer kroppens følsomhet for insulin, som i sin tur regulerer blodsukkernivåene. Personer med mye underhudsfett har gjerne større fettavsetninger på hofter og rumpe &#8211; den såkalte pærefasongen &#8211; og løper mindre risiko for å bli rammet av diabetes og hjertelidelser.</p>
<p>Slik konkuderer undersøkelsen ved Harvard Medical School. Men hvordan underbygger de dette?</p>
<h3>Eksperimenter på mus</h3>
<p>Dr. Ronald Kahn, lederen av udersøkelsen som ble publisert i Cell Metaboslism, utførte en serie eksperimenter på mus. Han innplanterte forskjellige typer fett, vekselsvis underhudsfett og dypereliggende fett på kroppen til mus for å se hvilken effekt det ga.</p>
<p>Hans sier: ”Det overraskende var at det ikke var plasseringen av fettet, men at det var typen fett som hadde størst betydning”.</p>
<p>Ennå mer overraskende var det at magefett ga dårlige resultater, og at underhudsfettet ga gode resultater. Men hva var egentlig resultatet av disse forsøkene?</p>
<div id="blockquote">Dyr med mer underhudsfett la ikke så mye på seg når de ble eldre og hadde bedre insulin toleranse, lavere insulin nivåer og gjennomsnittlig bedre helse.</div>
<p>Mus som fikk inntransplantert underhudsfett begynte dessuten å gå ned i vekt etter noen uker. De fikk også forbedrede blodsukker og insulinnivåer sammenlignet med andre mus.</p>
<p>Dr. Kahn hevder at dette er et viktig funn fordi det viser at ikke alt fett er skadelig, og at en større andel underhudsfett kan forhindre utviklingen av Diabetes 2.</p>
<h3>Hva resultatene kan bety for framtiden</h3>
<p>Forskningsteamet forsøker nå å finne ut hva det er i underhudsfettet som gir disse positive resultatene slik at man kan utvikle medikamenter som etterligner denne effekten og forbedrer helsetilstanden for mange mennesker.</p>
<p>Det er nå mer enn 2,5 millioner mennesker i England med Diabetes, og man mener at ytterligere en halv million har det uten å vite om det.</p>
<p>I Norge har over 200.000 diabetes, over 25.000 av disse har insulinkrevende diabetes, diabetes 1.</p>
<p>Kilde: <a href="http://www.telegraph.co.uk/health/dietandfitness/4076555/Having-a-large-bottom-could-help-protect-against-diabetes-claims-study.html">The Telegraph</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Styrken i det enkle</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/04/14/styrke-i-det-enkle/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/04/14/styrke-i-det-enkle/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 14 Apr 2010 21:02:50 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Psykologi]]></category>
		<category><![CDATA[kognitiv-flyt]]></category>
		<category><![CDATA[meta kognisjon]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=1161</guid>
		<description><![CDATA[Forskning viser hvorfor det som er enkelt å forstå er mer lønnsomt, glederikt, intelligent og trygt. <a href="http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/04/14/styrke-i-det-enkle/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Hvilken av disse to mener du høres som det den farligste mattilsetningen; Hnegripitrom eller Habatriptron?</p>
<p>De fleste mener at Hnegripitrom høres farligere ut. Ordet Habatriptron er enklere å tenke på enn Hnegripitrom, sannsynligvis fordi det er enklere å uttale og huske, og folk setter alltid et likhetstegn mellom enkelhet og trygghet (Begge ordene er konstruert).</p>
<p>Dette er et eksempel på psykologisk forskning rundt meta-kognisjon. Meta-kognisjon er enkelt forklart tanker vi har om andre tanker. Hvorvidt noe er lett å tenke på, er av stor betydning for oss. Det følger en rekke fordeler med ting som er enkle å forstå.</p>
<p>Her er utdrag fra flere studier om tankemessig (kognitiv) flyt. De viser hvor mye vår følelse av at noe er enkelt egentlig betyr for hvordan vi tenker om ting og hvordan vi velger.</p>
<h3>1. Skriv komplisert – og du virker mindre intelligent</h3>
<p>Vi prøvde på det i skolen. Vi forsøkte å imponere lærerne med komplisert og ”flott” språk &#8211; fordi vi ønsket å virke smartere. Men det gav ikke den gevinsten vi håpet på.</p>
<p>Dette er testet (Oppenheimer 2005). I et studie manipulerte man vanskelighetsgraden på en tekst for å se hvordan det påvirket lesernes oppfatning av forfatterens intelligens. Etter hvert som teksten ble mer komplisert fikk ”forfatteren” lavere score på intelligensskalaen.</p>
<p>Så hvis du ønsker å bli oppfattet som mer intelligent (og hvem gjør vel ikke det), skriv enkelt. Dette er faktisk det rådet alle vordende forfattere får av sine mentorer. Men det er lett å si det. I praksis er det vanskeligere å skrive enkelt enn det er å skrive komplisert.</p>
<h3>2. Vanskelige navn oppfattes som farlige</h3>
<p>Vi har sett at ting som er vanskelige å uttale blir oppfattet som mer farlige enn ting som er enklere å uttale. (Jfr. Hnegripitrom vs. Habatriptron ovenfor)</p>
<p>Den samme effekten gjorde seg gjeldende for navn på attraksjoner i fornøyelsesparker. En attraksjon som ble kalt ”Chunta” ble ansett som mye tryggere enn ”Vaiveahtoishi” som høres betydelig mer fremmed og skummelt ut.</p>
<h3>3. Det er vanskelig å tenke på utlendinger</h3>
<p>Kan det være at navn som er vanskelig å uttale skaper negative assosiasjoner? Det lover ikke godt for nye landsmenn med navn vi ikke er fortrolige med.</p>
<p>Rubin (2010) tenkte litt mer generelt enn dette og undret seg over om folk som bor i et land, men kommer fra et annet, er vanskelig å tenke på, og om dette kan medvirke til at bestemte holdninger dannes.</p>
<p>I et eksperiment ble deltagere bedt om å vurdere noen fantasipersoners personlige karakter; noen av dem bodde i det landet de var født i, og andre hadde flyttet utenlands. Alle ting som kunne påvirke resultatet negaivt ble fjernet, for eksempel fremmede navn.</p>
<p>Resultatene viste at folk som hadde flyttet fra et land til et annet var vanskelige å tenke på, og derfor ble deres personlige karakter vurdert mer negativt.</p>
<h3>4. Kjøp aksjer med lett uttalelige navn</h3>
<p>Før vi gjør oss ferdige med navn, tenk på dette studiet som antyder en enkel måte å øke avkastningen på aksjene dine. Alter og Oppenheimer (2006) undret seg over om bedrifter med lett uttalelige børskoder, som f.eks GOOG for Google, ville dra fordel av tankemessig flyt, (at noe er lett å forstå) slik at disse aksjene ble omsatt til bedre priser.</p>
<p>Dette ble testet ved å bruke virkelige data fra børsen. Etter å ha korrigert for usikre faktorer fant de ut at hvis du investerer i bedrifter med lettfattelige børskoder, så vil du få 10% mer profitt etter bare en dags handel.</p>
<h3>5. Men … nøl litt og de husker bedre</h3>
<p>Men kanskje det finnes områder der man har fordeler av å ikke ha tankemessig (kognitiv) flyt.</p>
<p>Følg med når folk holder en tale, en forelesning, eller er på TV. De fleste bruker en mengde innlagte eeeh.. eller andre pauselyder. Det er slik folk snakker. Det kommer ikke som noen overraskelse når forskning viser at folk med flytende tale oppfattes som mer kunnskapsrike og mer intelligente.</p>
<p>Men … et annet studie viste at fok som nøler litt før de lar et viktig ord, punkt eller setning slippe ut av munnen, blir bedre husket (Corley et al., 2007). Kanskje det likevel var en metode bak George Bush sine taler.</p>
<h3>6. Folk kjøper produkter med ”flyt”</h3>
<p>Kan flyt få folk til å kvitte seg med sine penger raskere i en kjøpssituasjon. Absolutt! Novemsky et al. (2007) manipulerte et produkts oppfattelighet ved å beskrive produktets egenskaper med en lettleselig skrifttype og en som var vanskelig å lese. Den lettleselige skrifttypen doblet salget.</p>
<p>Du vil kanskje spørre hvilket idiotisk firma som ville bruke en skrifttype som var vanskelig å lese, men det har faktisk skjedd. Men poenget i dette studiet er at lettoppfattelige produkter er mer lønnsomme. Bare tenk på Apple som som har løftet tankemessig (kognitiv) flyt opp til å bli en forbruker religion; både gjennom navnet, designet, applikasjonene og brukergrensesnittet.</p>
<p>Noen geeker snøfter av det som er enkelt å bruke, men holdningen er helt feil, i hvert fall for de fleste andre. Tenk på den stadige utviklingen som har gjort forbrukerteknologien mer og mer brukervennlig.</p>
<p>Et godt eksempel er en video som sirkulerer på Youtube der en femåring får en iPad i hånden og blir overlatt til seg selv. I løpet av ganske få minutter er femåringen innom det meste og håndterer applikasjoenene med den største selvfølgelighet. Ja, Apple har forstått det.</p>
<h3>7. Flyt  gir oss lykkefølelse</h3>
<p>Ting som er lett å forstå gir oss en øyeblikkelig lykkefølelse. Når folk ser på objekter som er lette å plukke opp, så dukker det opp små smil i motsetning til når de blir vist objekter som vanskelige å plukke opp. (Cannon et al.; 2009) Overfør dette til websider, produkter eller hva som helst. Prinsippet om tankesmessig flyt, følelsen av enkelhet og lettfattelighet, skulle være innlysende.</p>
<p>Og det bør brukes i alle sammenhenger. Folk ønsker å føle velbehag og lykke nesten like mye som de ønsker å unngå smerte.</p>
<h3>8. Flyt gjør det mulig å tenke uten anstrengelser</h3>
<p>Tankemessig (kognitiv) flyt påvirker den måten vi gjør beslutninger på.</p>
<p>Hjernen vår har 2 systemer for å vurdere ting. Den vi er oss bevisst (vår bevissthet), som er analytisk og jobber sakte &#8211; og den vi ikke er oss bevisst (vår underbevissthet), som er kjapp, uanstrengt og automatisk. Den siste kalles også for intuisjon.</p>
<p>Når vi tenker på noe som er enkelt å forstå, så skjer tenkingen raskt og uanstrengt (Alter et al., 2007). Automatisk tenkning gjør det enklere å ta beslutninger, og vi vil ofte ta en beslutning om å kjøpe (for eksempel).</p>
<p>Mangel på tankemessig (kognitiv) flyt vil på den annen side tvinge oss inn i en analytisk tankeprosess som gjør det mer sannsynlig at vår avgjørelse vil bli negativ &#8211; at vi ikke velger å kjøpe (for eksempel).</p>
<p>Her har alle som selger produkter og tjenester noe å lære.</p>
<h3>Si det enkelt, dere skarpinger</h3>
<p>Dette kan virke enkelt nok, når du vet om det, men det er likevel vanskelig å omsette i praksis. Folk er redde for å virke dumme og tenker automatisk at hvis de gjør noe komplisert, så vil andre mene at det er bedre enn om det er enkelt. Men de kan ikke komme lenger fra sannheten.</p>
<p>Akkurat som matematikere søker etter den korteste formelen for å beskrive et komplisert fenomen, slik burde vi alle være opptatt av enkelhet. For i enkelhet ligger det skjønnhet &#8211; og det menneskelige sinnet finner det vanskelig<em> å motstå det enkle og lettfattelige.</em></p>
<p><em><small><br />
<em>Referanser:<br />
Oppenheimer (2005)<br />
Song and Schwarz (2009)<br />
Rubin et al. (2010)<br />
Alter and Oppenheimer (2006)<br />
Corley et al. (2007)<br />
Novemsky et al. (2007)<br />
Cannon et al. (2009)<br />
Alter et al. (2007)<br />
Psyblog</em><br />
</small></em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/04/14/styrke-i-det-enkle/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Det koster mye å være rasende</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/11/den-fysiske-og-kognitive-kostnaden-ved-sinne/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/11/den-fysiske-og-kognitive-kostnaden-ved-sinne/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 11 Mar 2010 22:26:52 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Psykologi]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=969</guid>
		<description><![CDATA[Mange undersøkelser har dokumentert en sammenheng mellom sinne (raseri), sykdommer og levetid. Er du i faresonen? <a href="http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/11/den-fysiske-og-kognitive-kostnaden-ved-sinne/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Som bakgrunn til denne artikkelen kan du lese artikkelen &#8220;<a href="http://nyhetspuls.no/det-er-irrasjonelt-a-bli-sint/">det er irrasjonelt å bli sint</a>&#8220;.</p>
<p>En annen ting som gjør tilfeldig og ukontrollert sinne så dumt, er at det bruker så mye energi. Det bokstavelig talt tømmer deg. Sinne er den ene følelsen som mobiliserer hvert eneste organ og hver eneste muskelgruppe i kroppen. Det er en typisk reaksjon på noe som, subjektivt sett, oppleves som en overhengende trussel. Så instinktivt forbereder kroppen deg på å angripe den du oppfatter som fienden – i det minste med stemmebåndene.</p>
<h4>Sinne skaper stress &#8211; og stress bryter ned</h4>
<p>Og jo lengre kroppen din er i denne opphissede tilstanden, dess mer vil vil du føle deg tom, utkjørt og sannsynligvis også deprimert. Hvis du kan forstå at stress er det som sliter ut og bryter ned kroppen din, så er det enkelt å resonnere seg fram til at raseri forsterker stresseffekten og gjør et dypt innhugg i dine begrensede fysiske ressurser. Det er allerede nok av forskning som dokumenterer at kronisk sinte mennesker ikke lever like lenge som andre, og at deres sinne gjør dem mer mottagelige for en rekke sykdommer.</p>
<h4>Hva sinne gjør med deg</h4>
<p>Dette er hva som skjer (ganske automatisk) når raseriet tar kontrollen:</p>
<p>1.	Det sympatetiske nervesystemet blir aktivert – nervene kommer på høykant.<br />
2.	Hjertefrekvensen aksellererer.<br />
3.	Blodtrykket øker, blodet strømmer ut i alle muskler.<br />
4.	Pupillene utvides<br />
5.	Fordøyelsen stopper opp<br />
6.	Fysiske smerter blokkeres<br />
7.	Strupen stimuleres til å rope eller skrike<br />
8.	En bølge av energi strømmer gjennom kroppen</p>
<h4>Sinne knyttes til sykdomer</h4>
<p>Dette enorme energiforbruket som skjer under et raseriutbrudd vil føre til at kroppen kollapser av utmattelse. Og videre, et høyt sinnenivå ødelegger T-celler og svekker immunsystemet. Det er etter hvert en rekke studier som kobler ukontrollert sinne med hodepine, forkjølelse, influensa – for ikke å nevne den økte og langt mer alvorlige risikoen for høyt blodtrykk, slag, mage og tarm symptomer, problemer med hjertepulsårene og kreft. (se, Williams and Williams, Anger Kills, 1998) Et kronisk høyt sinnenivå er knyttet til relasjons stress femdobler dine sjanser til å dø før du er 50.</p>
<p>Det er derfor rimelig å trekke den konklusjon at jo oftere du blir sint (rasende), og jo større fiendtlighet (en slags koagulert, sammenknyttet, fastgrodd sinne) jo mer vil livet renne ut av deg. Og resultatet blir en kortere livslengde. Igjen, alle som er klar over de medisinske fakta, må erkjenne at at vanemessig raseri både er dumt &#8211; og ødeleggende for din fysiske helse.</p>
<h4>Sinne har innvirkning på din arbeidsevne</h4>
<p>Og, ettersom sinne har stor innflytelse på din evne til å behandle informasjon effektivt, så vil dårlig kontrollert sinne redusere produktiviteten og kvaliteten på det arbeidet du gjør. Å bli rasende kutter dramatisk ned på din evne til å resonnere, og distraherer deg slik at du ikke får utført det du skal. Når du er opphisset er det vanskeligere å lytte, det er vanskeligere å lære nye ting, og det er vanskeligere å forhandle i konfliktsituasjoner. Det er jo nettopp i slike situasjoner du har behov for roen og tenkeevnen. Det er da du har mulighet til å oppnå det du ønsker, ikke når du er rasende.</p>
<h4>Og hva gjør sinne med dine relasjoner</h4>
<p>Men mye mer enn dette betyr den skaden som hyppige raseriutbrudd kan gjøre med dine sosiale bånd, spesielt til dine mest nærmeste og mest verdifulle relasjoner. Jeg har allerede snakket mye om dette i del 1.</p>
<p>Husk, at når raseriet har fått kontroll over deg, dvs. den mest menneskelige og ”utviklede” delen av deg &#8211; så overtar ”reptilhjenen”. Dine evner til å vurdere er ikke lenger tilgjengelig fordi dypest du inne opplever trussel og sårbarhet. Du kan ikke tenke klart – eller ta i bektraktning de forskjellige konsekvensene av dine handlingeer</p>
<h4>Sinne og psykiatriske forstyrrelser</h4>
<p>Jeg bør til slutt nevne at problematiske sinnereaksjoner er til stede i en rekke psykiatriske forstyrrelser og lidelser. Det oberserveres i personlighets/ oppførsels/ og impuls kontroll forstyrrelser; i paranoid schizofreni; og i bestemte organiske hjerne forstyrrelser. Og det som gjør slikt sinne patalogisk (får det til å nærme seg ”galskap”) er at det er uregulert. Det får liv til å leve uten at personen kan kontrollere det.</p>
<h4>Sinne og deg</h4>
<p>I den grad du opplever at ditt sinne (raseri) ligner på det vi har beskrevet ovenfor, så finnes det en rekke artikler på nettet som kan gi deg tips om hvordan du kan  redusere det. Eller du kan snake med din fastlege som kanskje kan henvise deg til en spesialist.</p>
<p><small><br />
<em>Kilde: Psychology today</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/11/den-fysiske-og-kognitive-kostnaden-ved-sinne/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Før virtuelt barn &#8211; glemte sitt eget</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2010/03/08/f%c3%b8r-virtuelt-barn-mens-egen-baby-d%c3%b8r/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2010/03/08/f%c3%b8r-virtuelt-barn-mens-egen-baby-d%c3%b8r/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 08 Mar 2010 20:24:26 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=952</guid>
		<description><![CDATA[Ville du brukt all din tid på denne piken fra et onlinespill mens du lar din egen datter sulte til døde? <a href="http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2010/03/08/f%c3%b8r-virtuelt-barn-mens-egen-baby-d%c3%b8r/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Sør Korea &#8211; Politiet varetektsfenglet 3. Mars 2010 et ektepar med spilleavhengighet som hadde latt sin 3 måneder gamle datter sulte i hjel mens de selv spilte onlinespill på en Internettkafé i nærheten, forteller myndighetene.</p>
<p>Den 41 årige mannen og den 25 år gamle kvinnen møttes gjennom en chattetjeneste på Internett mens begge allerede var spilleavhengige.</p>
<p>Etter å ha flyttet ut av huset til konas foreldre, tilbrakte de det meste av tiden på Internett kaféer, mens de ifølge rapporter lot sin nyfødte datter være uten tilsyn. Bare av og til var de innom for å gi henne en tørrmelkblanding.</p>
<p>I September 2009, etter å ha spilt sammenhengende i 12 timer, kom de hjem om morgenen og fant datteren død.</p>
<p>På grunn av barnets underernærte utseende fikk politiets mistanke om omsorgssvikt og om at paret selv var skyldige i datterens død. Derfor ba de det nasjonale Instituttet for vitenskapelige undersøkelser om å foreta en obduksjon. Tørrmelkblandingen i tåteflasken var helt ødelagt da politiet fant den døde babyen.</p>
<p>Paret flyktet til konens foreldres hus i Yangju i Gyeonggi provinsen, men senere ble funnet.</p>
<p>Hva mente faren om det som hadde skjedd med den lille?<br />
”Jeg er lei meg for hva jeg gjorde og håper at min datter ikke lider mer i himmelen” .</p>
<p>Paret var arbeidsløse og nesten uten økonomiske midler og maktet ikke byrdene med å være foreldre. Derfor flyktet de fra den virkelige verden og inn i den virtuelle, sa Chung Jin-won, en politioffiser til Yonhap News Agency.</p>
<p>Spillet som gjorde at de sviktet sin egen datter var ironisk nok et rollespill der de skulle oppfostre en virtuell ung jente.</p>
<p>&lt;<br />
Dette tilfellet er imidlertid ikke den eneste kriminelle handlingen som kan knyttes til spilleavhengighet på nettet. Myndighetene i Sør Korea rapporterer:</p>
<h4>Andre eksempler:</h4>
<p>En 22 år gammel mann ble tatt og stevnet i begynnelsen av 2010 for å ha myrdet sin mor. Grunnen var at hun uavbrutt maste om han brukte for mye tid og krefter på å spille på nettet. Etter ugjerningen gikk han til en Internettkafé i nærheten og fortsatte der han sluttet før mordet.</p>
<p>I Juli 2009 ble en 21 år gammel mann arrestert for å ha drept sin mor mens han anklaget henne for spilleavhengighet og omsorgssvikt.</p>
<p>En arbeider i 30 årene døde av utmattelse på en Internettkafé i Seoul, etter å spilt online spill i 5 dager sammenhengende.</p>
<h4>En stor industri &#8211; ingen enkle løsninger</h4>
<p>Sør Korea har et av verdens best utbygde og raskeste bredbåndsnett. Seoul har vunnet internasjonale priser for sin satsing på dette området. Online spill er sponset av store forretningskonglomerater, og internettkafeer &#8211; kjent som PC Bangs &#8211; og er åpne 24 timer i døgnet, finnes i alle urbane områder.</p>
<p>Omsetningen på Internett kaféer økte til 2,4 milliarder Norske kroner i 2009 i følge helsemyndighetene. Kriminalitet som skyldes spilleavhengighet på Internett gjorde et dramatisk hopp til 475 millioner Norske kroner pr. år det samme året.</p>
<p>Sør Korea eksporterer dessuten spillteknologi til Kina for store summer.</p>
<h4>Hva er per definisjon en spilleavhengig?</h4>
<p>”Spillavhengige, i motsetning til alkoholavhengige og dopavhengige, mister hjernens kontrollerende evne og blir ute av stand til å registrere hvordan kroppen nedbrytes,” sier en talsmann for The Internett Addiction Research Center.</p>
<p>SpIlleavhengighet er bredt akseptert som en selvstendig form for mental sykdom, men det finnnes lite data om situasjonen foreløpig, i følge PERI.</p>
<h4>Hvor stort er problemet?</h4>
<p>Over 520.000, eller 7% av grunnskoleelevene, kan klassifiseres som spilleavhengige i følge Korea Creative Content Agency.</p>
<p>”Problemet er at spilleavhengighet ikke bare finnes hos unge studenter som har liten kontroll,” sa talsmannen for IARC. ”Det påvirker nå hele samfunnet ved å friste voksne til å neglisjere sine forpliktelser og sitt daglige liv.”</p>
<p>I tillegg kommer en stor del av befolkningen som er i faresonen for å utvikle spilleavhengighet. I følge Businessweek kan det være så mange som 12% i tilllegg.</p>
<h4>Hva kan gjøres?</h4>
<p>Mange ser for seg en framtid med ennå mer omfattende problemer. People’s Livelihood Economy Research Instititute sin talsmann mener at myndighetene burde forby onlinespill og så granske hvor avhengighetsskapende de egentlig er.</p>
<p>Kulturministeriet i Sør Korea har så langt fokusert på å promotere spillindustrien på Internett, men burde nå legge merke til de alvorlige konsekvensene av spilleavhengighet, og sette i gang nødvendige tiltak, i følge den samme talsmannen.</p>
<p>Lee Joung-sun, en representant i det regjerende Store Nasjonale Partiet, forsøkte siste måned å begrense varigheten og hyppigheten på spilleøktene, men spillindustrien protesterte fordi de fryktet dårligere lønnsomhet.</p>
<p>I tillegg er ligger det flere forslag i Sør Korea’s Nasjonalforamling som foreslår begrensinger på tenåringers tilgang til Internett kafeer og onlinespill.</p>
<h4>Her er en liten oppfordring fra noen som har kjent problemet på kroppen:</h4>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="470" height="378" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="http://www.youtube.com/v/czOwX72t8LM&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;rel=0" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="470" height="378" src="http://www.youtube.com/v/czOwX72t8LM&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;rel=0" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<p><small><br />
<em>Kilder:<br />
Yonhap News Agency<br />
Korea Herald</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2010/03/08/f%c3%b8r-virtuelt-barn-mens-egen-baby-d%c3%b8r/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Det er irrasjonelt å bli sint</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/05/det-er-irrasjonelt-a-bli-sint/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/05/det-er-irrasjonelt-a-bli-sint/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 05 Mar 2010 15:07:51 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Psykologi]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=944</guid>
		<description><![CDATA[Sinne er svart/ hvitt tenkning Sinne blir sjelden ansett som intelligent oppførsel. Og hvorfor det egentlig, når det å bli rasende praktisk talt ”parkerer” dine intellektuelle evner. Som forskere gjentatte ganger har understreket; sinne gjør at du ser verden i enkle og absolutte termer. Alt er svart/ hvitt – som i ”Jeg er snill og [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h4>Sinne er svart/ hvitt tenkning</h4>
<p>Sinne blir sjelden ansett som intelligent oppførsel. Og hvorfor det egentlig, når det å bli rasende praktisk talt ”parkerer” dine intellektuelle evner. Som forskere gjentatte ganger har understreket; sinne gjør at du ser verden i enkle og absolutte termer. Alt er svart/ hvitt – som i ”Jeg er snill og du er slem” eller ”Jeg har helt rett og du tar helt feil”.</p>
<p>Det skulle være unødvendig å si at et slik ekstremt sinnemotivert ståsted ikke harmonerer med vår komplekse moralske natur eller normale menneskelige relasjoner. Heller ikke bidrar det til samarbeid om å løse problemene som kan ligge til grunn for sinnet.</p>
<h4>Rasende = psykotisk</h4>
<p>Det ingen tilfeldighet at ordet ”gal” ikke bare brukes som en omskriving av ”sint”, men også blir brukt for å beskrive en som er psykotisk. I tillegg blir både ordene og handlingene til en en slik ”gal” person – altså en hvis tankeprosesser avviker i betydelig grad fra en rimelig standard – betraktet som idiotiske eller ganske enkelt dumme. Ens reelle intelligens blir satt til side, og oppførselen blir hastig og lite gjennomtenkt.</p>
<h4>Hulken-lignende sinne</h4>
<p>For å ta det et lite skritt videre. Når du er ute av kontroll, og  Hulk-lignende sint, så står du i fare for å slå, sparke, skrike, banne og kaste ting. All slik oppførsel, som anses for å dempe sinnnet, gjør ikke annet enn å øke det. Sinnereaksjonen dempes ikke, den bare forsterkes. Det er logisk når man tenker over det. Hvordan kan du forvente å fjerne en reaksjon gjennom å øve deg på den samme reaksjonen?</p>
<p>Så det å aktivt lufte sitt sinne er like irrasjonelt som det er ansvarsløst. En offentlig sinnedemonstrasjon vil selvfølgelig ikke stoppe det, bare gjøre situasjonen verre. Det er som om du mister vettet i samme øyeblikk du mister sinnsroen. Det er grunnen til at en rasende persons oppførsel virker så ansvarsløs, til tider paranoid (hvorfor gjør alle dette mot meg).</p>
<h4>Han tok plassen min &#8230;</h4>
<p>Når, for eksempel, du tuter frenetisk på noen som smetter inn på en parkeringsplass du har sett deg ut, så tar du dette ”overtrampet” mer personlig enn det som typisk kan forsvares. Du er altfor opphisset til å ta i betraktning at den andre bilføreren kanskje ikke mente å ta fra deg plassen din … eller at han kanskje er en slags selvmordskandidat som bare venter på en mulighet til å kjøre inn i deg.</p>
<h4>Sjåførgalskap</h4>
<p>Og hvis bare det å befinne seg på motorveien får fram de sinte/ aggressive impulsene i deg, så er du også mer tilbøyelig til å gjøre noe dumt og potensielt farlig – slik som å råkjøre, ligge tett opp til bilen foran deg, bytte fram og tilbake mellom filene, kjøre forbi på høyre side eller å gjøre upassende gester. Sinnemotivert bilkjøring vil få deg til å se ut som om du har mistet forstanen. Og dette er bare et av mange eksempler på hvordan dine handlinger når du er sint kan få andre til å stille spørsmål om du egentlig er ved dine fulle fem.</p>
<p>Det er verdt å legge merke til at slik vanvittig bilkjøring nå blir omtalt som ”sjåførgalskap”.</p>
<h4>Du kan kontrollere</h4>
<p>Når du iherdig &#8211; og på feil grunnlag – lar ditt sinne gå ut over andre (istedenfor å rolig snakke om hvorfor du er frustrert), så er ditt ubevisste motiv å slå dem, triumfere over dem, ja rett og slett ”begrave” dem. For du forutsetter at de, ikke du selv, er årsaken til sinnet. Men faktum er at ingen har makt til å gjøre deg sint med mindre du selv velger å tro at de har negative motiver for det de gjør.</p>
<h4>Hva ønsker du å oppnå</h4>
<p>Uansett om du er oppmerksom på det eller ikke &#8211; når du blir provosert &#8211; så blir du drevet til å få den andre personen til å føle seg utilstrekkelig, slem eller dum. Og et slikt mål er i seg selv dumt, ettersom det å angripe andre verbalt er det som minst sannsynlig vil motivere dem til å forandre seg i den retningen du ønsker. Det er irrasjonelt i den grad at det nærmer seg ”idioti” å tenke at du ved å kritisk angripe andre vil gjøre dem mer mottagelige for dine tanker, følelser, ønsker og behov. Og – når du har mistet besinnelsen – er det akkurat det du tenker – hvis du tenker i det hele tatt.</p>
<p>I øyeblikket, ute av stand til å se at ditt sinne sannsynligvis sårer, skremmer, fiendtliggjør eller fremmedgjør den andre personen, så forestiller du deg at din kjeftbruk vil få dem til å bli mer sympatiske og mottagelige for dine uberettigede klager.</p>
<h4>Dramtiske konsekvenser ved ubehersket sinne</h4>
<p>Og ja, hvis de nå velger å innrette seg etter deg, så kan du få det som du vil i øyeblikket, men det er sannsynlig at du ødelegger noe i forholdet, som får den andre personen – følelsesmessig såret og fornærmet som han er – til å bli bitter eller føle hat overfor deg eller ønske hevn. Generelt, når folk føler seg fornedret, truet eller angrepet, så ser de ikke på motparten med varme. De kan innrette seg etter dine krav fordi de føler seg presset til det, men du kan være sikker på at de både misliker den situasjonen de har blitt satt i – og (for den saks skyld) også deg.</p>
<h4>Hva er den ubevisste drivkraften?</h4>
<p>Den essensielle drivkraften bak nesten alt sinne er å såre den andre personen, fordi du reaktivt har tydet deres oppførsel slik at de ønsker å såre deg. Men selv om dine angrep ikke er fysiske, men heller mentale og emosjonelle, så gjenstår spørsmålet om hvordan i all verden du kan tro at din sterke kritikk vil ordne opp i ditt problem med dem? Igjen, det er tullete å tro at det å såre eller vise manglende respekt mot en annen er den beste måten å få det du ønsker fra dem. Likevel er det millioner (eller milliarder) av mennesker som forsøker å få andre mer mottagelige gjennom verbal mishandling. Alle som har et sunt sinn vil sannsynligvis forstå at det å bygge gjerder mot noen som har skuffet deg ganske sikkert ikke vil bringe de resultater du ønsker deg.</p>
<p>Del 2 av denne artikkelen finner du her: &#8220;<a href="http://nyhetspuls.no/den-fysiske-og-kognitive-kostnaden-ved-sinne/">Det koster mye å være rasende</a>&#8220;.</p>
<p><small><br />
<em>Kilde:<br />
Psychology Today</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/psykologi/2010/03/05/det-er-irrasjonelt-a-bli-sint/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Katastrofe venter mange storbyer</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/25/katastrofe-venter-mange-storbyer/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/25/katastrofe-venter-mange-storbyer/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 25 Feb 2010 22:19:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Miljø]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=894</guid>
		<description><![CDATA[ISTANBUL &#8211; Mens han undersøker gatene i denne utstrakte megabyen, sier Dr. Mustafa Erdik at han noen ganger føler seg som en lege som tar et overblikk over en hospitalpost. Jordskjelvet vil komme Et betydelig jordskjelv regnes for å være uunngåelig i løpet av de neste tiårene. Men det er ikke byens moderne kjerne med [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>ISTANBUL &#8211; Mens han undersøker gatene i denne utstrakte megabyen, sier Dr. Mustafa Erdik at han noen ganger føler seg som en lege som tar et overblikk over en hospitalpost.</p>
<h4>Jordskjelvet vil komme</h4>
<p>Et betydelig jordskjelv regnes for å være uunngåelig i løpet av de neste tiårene. Men det er ikke byens moderne kjerne med 2 slanke Trump Towers og en stor flyplass terminal som bekymrer ham. Heller ikke er det tanken på Istanbul’s gamle monumenter, hvis tykke murer har stått imot kraftige seiskiske påvirkninger gjennom de to siste århundrene.</p>
<h4>Det virkelige problemet</h4>
<p>Hans største bekymring er titusener av bygninger over hele byen, som ble oppført i all hast uten noen form for kontroll mens byen vokste fra 1 million til 10 millioner. Disse bygningene er hva seismologene kaller ”katastrofer på vent”.</p>
<p>”Jordskjelv finner alltid de svakeste punktene,” sier Dr. Erdik, en professor ved Bogazici Universitet i Istanbul.</p>
<h4>Istanbul i faresonen</h4>
<p>Istanbul er en av de jordskjelvtruede byene i utviklingsland som alle har det fellestrekk at befolkningen har vokst raskere enn kapasiteten til å skaffe trygge boliger. Dette skaper et katastrofescenario som i noen tilfeller vil kunne overskygge ødeleggelsene fra jordskjelvet i Haiti.</p>
<h4>Rask befolkningsøkning forverrer</h4>
<p>Roger Bilham, seismolog ved Universitet i Colorado, har i flere tiår har studert de store jordskjelvene verden over, inkludert det siste i Haiti. Han sier at jordens befolkning antas å øke med 2 milliarder fram til midten av dette århundret. Med denne veksten følger 1 milliard lavkvalitetsboliger. Disse vil utgjøre et ”masseødeleggelsesvåpen” i tilfelle en katastrofe.</p>
<h4>Ansvarlige tar tak</h4>
<p>Med mindre man tar tak for å endre måten boliger konstrueres på, og lærer opp folk fra ordførere til byggherrer i hvordan man understøttet og avstiver nybygg, så vil den tragedien som rammet Haiti nesten helt sikkert bli oveergått en eller annen gang i dette århundret når et betydelig skjelv treffer Karachi, Pakistan, Katmandu, Nepal, Lima, Peru. Eller en av en lang rekke av store fattige byer som vil uunngåelig vil bli rammet.</p>
<h4>1 million døde i Teheran</h4>
<p>Når det gjelder Teheran, Iran’s hovedstad, kalkulerer Dr. Bilhan med at en million mennesker kan dø i et forutsagt jordskjelv med lignende intensitet som det i Haiti. Noen Iranske geologer har lagt press på regjeringen i flere tiår for å flytte hovedstaden på grunn av de mange nærliggende geologiske forkastningene.</p>
<p>Når det gjelder Istanbul, viser et studie ledet av Dr. Erdik at et skjelv der kan drepe 30.000 – 40.000, og alvorlig skade 120.000.</p>
<h4>Hvorfor er bygningene så dårlige i Istanbul</h4>
<p>Byen er fylt av bygninger med åpenbare feil, som f.eks 1. etasjer hvor vegger eller søyler er fjernet for å gjøre plass for utstillingsvinduer, eller ulovlig påbyggede etasjer som er oppført i forskjellige valgperioder i håp om at de lokale myndighetene ville se en annen vei. På mange blokker er de øverste etasjene bygget slik at de rager ut fra bygningskroppen noe som svekker bygningens struktur. På den måten omgår man arealbestemmelsene som er basert på bygningens grunnflate.</p>
<p>Ennå verre, hever Dr. Erdik, er at alle de potensielt dødelige konstruksjonsfeilene i mange bygninger som ikke er synlige ved utvendig inspeksjon. I tillegg er det mange bygninger som ikke direkte kan identifiseres som farlige, som i virkeligeheten er det. ”Små detaljer er viktige,” sier han, ”Å si at en bygning er i dårlig forfatning er enkelt. Å si at en er trygg er vanskelig.”</p>
<h4>Istanbul’s skandalebyggherrer</h4>
<p>Noen av Tyrkia’s største utbyggere innrømmer bruk dårlige materialer og ikke godkjent byggepraksis i perioder med høy utbyggingstakt. I et intervju med Ali Agaoglu, en Tyrkisk utvikler som rangerer som nr. 468 på Forbes liste over milliardærer siste år, beskrev hvordan man i 1970-årene brukte salt sjøsand til betongen og skrapjern til armering i bygninger. (Leseren kan selv tenke hvordan saltet over tid vil tære bort armeringen og redusere bygningens styrke)</p>
<p>”På den tiden var dette det beste materialet”, sa han ifølge oversettelsen av intervjuet. ”Ikke bare vi, men alle utbyggere gjorde dette. Hvis det oppstår et jordskjelv i Istanbul vil ikke en gang hæren være i stand til å ta seg inn.”</p>
<h4>Har Istanbul tid nok?</h4>
<p>Det er mange ingeniører og planleggere som arbeider for å redusere Istanbul’s sårbarhet ved jordskjelv. Dr. Edrik er enig med dem om at det beste håpet med tanke på problemets omfang, er at den økonomiske framgangen skjer raskt nok til at den farligste bygningsmassen kan erstattes før skjelvet inntreffer.</p>
<p>”Hvis skjelvet gir oss litt tid kan vi redusere tapene bare ved å erstatte dårlige bygninger med gode. Hvis det derimot skjer i morgen, vil det være et stort antall døde”. Ifølge Dr. Erdik.</p>
<h4>11 år siden forrige skjelv</h4>
<p>Men da et betydelig skjelv traff 800 kilometer unna i 1999 og drepte mer enn 18.000, ble byen minnet om at tiden kanskje ikke er på dens side. Dette skjelvet inntraff på Nord Anatolian forkastningen, under Marmara sjøen, ganske få kilometer fra Istanbul’s tett bosatte sydlige områder. (se bildet)</p>
<div id="attachment_896" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia.jpg" class="floatbox" rev="group:894 caption:`Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia`"><img class="size-full wp-image-896" title="Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia.jpg" alt="Nord Anatolian forkastningen Tyrkia - Kilde: Wikipedia" width="470" height="326" /></a><p class="wp-caption-text">Nord Anatolian forkastningen Tyrkia - Kilde: Wikipedia</p></div>
<p>Forkastningen, som ligner San Andreas forkastningen i California, ser ut til å ha et mønster av repeterende forkastninger. En av forkastningene i nærheten av Istanbul er sannsynligvis bestemt til å svikte. Dette ifølge Tom Parsons, som har studert forkastningen for United States Geological Survey.</p>
<h4>Istanbul er på riktig vei</h4>
<p>Istanbul skiller seg ut blant truede byer i utviklingsland fordi den forsøker å finne en måte å redusere risikoen.</p>
<h4>En jordskjelvsplan måtte på plass</h4>
<p>Det første skrittet på veien mot en løsning var å utforme en hovedplan for å redusere skadevirkningene ved et jordskjelv. Denne ble skissert for byen og den føderale regjeringen av Dr. Erdik’s team og forskere ved tre andre Tyrkiske universiteter i 2006. En slik plan er faktisk en sjeldenhet utenfor velstående byer som Tokyo og Los Angeles.</p>
<p>Å gjennomføre den lange listen med anbefalinger har vist seg å være mer utfordrende enn forventet. Det er forståelig når det største politiske presset i Istanbul ikke er knyttet til et forestående jordskjelv, men til trafikk, kriminalitet, arbeidsløshet og andre problemer som må løses i nuet.</p>
<p>Men uansett, med trykket fra Haiti’s ødeleggelser som er forsterkende faktor, så gjør Istanbul hva den kan for å forberede seg på sin egen katastrofe.</p>
<h4>Press ovenfra</h4>
<p>Presset for å bedre situasjonen kommer nå fra toppen, med skjerpede krav til byggestandard, obligatorisk jordskjelvs forsikring samt lån fra internasjonale utviklingsbanker for å forsterke eller erstatte bygningsstrukturen i sårbare skoler og andre offentlige bygninger.</p>
<h4>Press ndenfra</h4>
<p>Men det er også press nedenfra. Ideelle grupperinger, som forstår begrensingene i den sentraliserte planleggingsmodellen, trener opp dusinvis av frivillige i fattige distrikter og utruster dem med radioer, brekkjern og førstehjelpsveske slik at de kan grave etter overlevende når nabolaget blir rammet.</p>
<h4>Et branninferno</h4>
<p>Mahmut bas, som leder byens direktorat for Jordskjelvsanalyser, sier at bygninger som kollapser bare er en av truslene. En kvalifisert antagelse om konsekvensene ved et betydelig jordskjelv konkluderer med at 30.000 gassledninger sannsynligvis vil sprekke. Hvis bare 10% av dem tar fyr, så blir det 3.000 branner. Han legger til at byens brannvern bare er i stand til å håndtere 30-40 branner om dagen.</p>
<h4>Store investeringer foretatt</h4>
<p>I et program finansiert med mer enn 800 millioner USD (nesten 5 milliarder Norske kroner) fra Verdensbanken og Den Europeiske Investeringsbanken, og mer fra andre internasjonale kilder, er Tyrkia i de første fasene med å forsterke hundrevis av de meste sårbare skolene i Istanbul, pluss viktige offentlige bygninger samt mer enn 50 sykehus.</p>
<h4>Skoler og offentlige bygg utbedres først</h4>
<p>Ca. halvparten av de nærmere 700 skolene forsterket eller erstattet så langt. Men framgangen er langt fra rask nok for de mange ingeniørene og geologene som frykter for et større skjelv. I distrikter hvor jobben er gjort eller er i gang – det vil si de områder som er nærmest Marmara sjøen og selve forkastningen – føler studenter, foreldre og lærere seg lettet, men forstår likevel at oppgraderingene ikke forhindrer en katastrofe &#8211; de bare forbedrer oddsene for å overleve.</p>
<p>”Jeg håper det er nok,” Sa Serkan Erdogan, en Engelsklærer ved Bakirkoy Cumhuriyet videregående i nærheten av Marmara kysten, en skole hvor 315.000 USD ble brukt til å forsterke vegger og søyler med armert betong og ellers gjøre enkle endringer som å få alle dører til å åpne utover for å forenkle en eventuell evakuering.</p>
<h4>Ingen garantier</h4>
<p>”Det er store forbedringer som er gjort, men bygningene kan fremdeles kollapse,” sa han. ”Vi må lære å leve med risikoen. Og barna må vite hva de skal gjøre hvis ulykken inntreffer.”</p>
<h4>”Gecekondu”</h4>
<p>I en femte klasse på skolen får barna opplæring i hvordan de skal opptre i tilfelle katastrofe. Men den virkelige trusselen for disse barna og deres foreldre ligger utenfor skolens vegger, i mil etter mil med med nabolag fylt med bygninger som kalles ”gecekondu” som oversatt betyr ”bygget over natten”. ”Gecekondu” har poppet opp de siste tiårene etter hvert som folk har flyttet fra landsbygda til byen.</p>
<div id="attachment_897" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/jordskjelv_trening_istanbul.jpg" class="floatbox" rev="group:894 caption:`jordskjelv_trening_istanbul`"><img class="size-full wp-image-897" title="jordskjelv_trening_istanbul" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/jordskjelv_trening_istanbul.jpg" alt="Barn trener på jordskjelv i Istanbul - Bilde: New Your Times" width="470" height="247" /></a><p class="wp-caption-text">Barn trener på jordskjelv i Istanbul - Bilde: New Your Times</p></div>
<p>Den slags byggeteknikk er vanlig i mange av verdens mest ustabile seismiske områder. Dr. Bilham ved University of Colorado has anslått at en ingeniør er involvert i bare 3 procent av den bygningsmassen som er under oppføring verden over.</p>
<p>Peter Yanev, som har vært rådgiver for Verdensbanken and forsikringsbransjen på jorskjelvs teknologi og er forfatter av ”Peace of Mind in Earthquake Country,” bemerket at i Tyrkia og mange andre utviklingsland er ikke engang en person med ingeniørutdannelse noen garanti for jordskjelvsikre bygninger ettersom det er finnes lite spesialisert trening og lisensiering.</p>
<h4>Arbeiderklassen mobiliseres som frivillige</h4>
<p>Stilt overfor slike utfordringer gjøres det store anstrengelser i Istanbul’s store arbeiderklasse og fattige nabolag for å trene og utstyre flere tusen frivillige som er klar på kort varsel når, ikke hvis, det verste skjer.</p>
<h4>Byggebomber som blir stadig farligere</h4>
<p>Dr. Cantekin, en Tyrkisk ingeniør som er utdannet ved Texas A&amp;M Univertsity har hjulpet Marokko, Jordan og Iran til å etablere lignende forebyggings- og utbedrigsprosjekter som de som er iverksatt i Istanbul. Mens han kjører gjennom Istanbul’s gater viser han de seismisk mest risikable sonene på et kart. Han peker også på bygning etter bygning der det ikke er noe tak, bare søyler som stikker opp i luften mens eieren venter på ennå en leieboer, slik at han kan bygge ennå en ureglementert etasje – og dermed ytterligere øke muligheten for et strukturelt sammenbrudd av bygningen ved et jordskjelv.</p>
<h4>Husk hva som skjedde i Kina i 2008</h4>
<p>Men bilen tråkler seg fram gjennom den labyrintlignende trafikken sier Mr. Cantekin at den harde virkeligheten for dusinvis av mindre områder innenfor megabyer som Istanbul &#8211; i likhet med innbyggerne i de ødelagte byene i Sichuan Provinsen i Kina etter jordskjelvet der i 2008 &#8211; er at de bare har seg selv å stole når skjelvet treffer.</p>
<p>”Kina har den største sivilforsvarsstyrken i verden, men det tok likevel tre til fire dager å nå fram til de sammenraste byene,” sier han. ”Hvis det kommer et betydelig skjelv her, så er dere alle alene med det dere har, i hvert fall de første 72 timene”.</p>
<h4>Beskrivelse av jordskjelv på 6.0 eller mer på Richters skala:</h4>
<p>Sterkt		6.0 – 6.9	120 pr. år.<br />
Betydelig	7.0 – 7-9	18 pr. år.<br />
Stort		8.0 – 8.9	1 pr. år<br />
Stort		9.0 – 9.9	1 pr. 20 år.<br />
Episk		10.0 +		Er aldri tidligere registrert</p>
<p><small><br />
<em>Kilde: New York Times</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/25/katastrofe-venter-mange-storbyer/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kan denne mannen gi oss ren energi</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/24/kan-denne-mannen-gi-oss-ren-energi/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/24/kan-denne-mannen-gi-oss-ren-energi/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 24 Feb 2010 11:43:22 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=883</guid>
		<description><![CDATA[The Bloom Box er en brencelscelle som kan gi ren og billig energi til både hus og bil. Men mange er skeptiske til Bloom Box. Derfor har TV-showet ”60 Minutes” vurdert konseptet. En video fra ”60 Minutes” ble lagt ut på nettet søndag 21/2-2010. En oppfinnelse fra Mars The Bloom Box startet som en innretning [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>The Bloom Box er en brencelscelle som kan gi ren og billig energi til både hus og bil. Men mange er skeptiske til Bloom Box. Derfor har TV-showet ”60 Minutes” vurdert konseptet. En video fra ”60 Minutes” ble lagt ut på nettet søndag 21/2-2010.</p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="324" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="flashvars" value="linkUrl=http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=6228923n&amp;tag=api&amp;releaseURL=http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf&amp;videoId=50083943&amp;partner=news&amp;vert=News&amp;si=254&amp;autoPlayVid=false&amp;name=cbsPlayer&amp;allowScriptAccess=always&amp;wmode=transparent&amp;embedded=y&amp;scale=noscale&amp;rv=n&amp;salign=tl" /><param name="src" value="http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="324" src="http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf" allowfullscreen="true" flashvars="linkUrl=http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=6228923n&amp;tag=api&amp;releaseURL=http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf&amp;videoId=50083943&amp;partner=news&amp;vert=News&amp;si=254&amp;autoPlayVid=false&amp;name=cbsPlayer&amp;allowScriptAccess=always&amp;wmode=transparent&amp;embedded=y&amp;scale=noscale&amp;rv=n&amp;salign=tl"></embed></object></p>
<h4>En oppfinnelse fra Mars</h4>
<p>The Bloom Box startet som en innretning for å produsere oksygen til mennesker og hydrogen til kjøretøyer på planeten Mars ved hjelp av solenergi. Prosjektet ble etter hvert forkastet av NASA, men oppfinneren K.R. Sridhar reverserte prosessen i oppfinnelsen slik at den nå produserer strøm fra Oksygen og Hydrogen. Dette skjer ved at luft (Oksygen) og en en gass (som inneholder Hydrogen) ledes inn i brenselcellen der det skjer en elektrokjemisk reaksjon.</p>
<div id="attachment_890" class="wp-caption alignnone" style="width: 487px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/brenselcellen_i_The_Bloom_Box.jpg" class="floatbox" rev="group:883 caption:`brenselcellen_i_The_Bloom_Box`"><img class="size-full wp-image-890" title="brenselcellen_i_The_Bloom_Box" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/brenselcellen_i_The_Bloom_Box.jpg" alt="Brenselcellen i The Bloom Box" width="477" height="298" /></a><p class="wp-caption-text">Brenselcellen i The Bloom Box</p></div>
<h4>Overflødiggjør strømnettet</h4>
<p>En viktig fordel med The Bloom Box er at generatorene er frittstående og opererer uavhengig av strømnettet. K.R. Sridhar hevder at løsningen over tid vil gjøre strømnettet overflødig. Hver bolig og hver bedrift vil i framtiden ha sin egen installasjon.</p>
<h4>Laget av sand</h4>
<p>Utviklingsarbeidet til Bloom Energy har vært hemmeligholdt i 8 år, og i programmet ”60 Minutes” blir hemmeligheten bak The Bloom Box avslørt for første gang. I motsetning til hydrogen brenselsceller som trenger sjeldne og kostbare metaller som platinium og/ eller Ikonium for å fungere, så er hovedkomponenten i The Bloom Box keramiske plater laget av sand. Sier oppfinneren. Men så enkelt er det nok ikke.</p>
<h4>Hemmelig komponent</h4>
<p>De keramiske platene pådampes et grønt belegg på den ene siden og svart belegg på den andre. K.R. Sridhar vil ikke fortelle hva belegget inneholder, så dette er sannsynligvis en av de komponentene som har avgjørende betydning for virkemåten. Når han forteller at belegget er et blekk eller en farge, så er nok heller formålet å kamuflere enn å opplyse.</p>
<p>Platene fungerer elektroder, og den elektrokjemiske reaksjonen mellom plater, oksygen og hydrogen genererer strøm.</p>
<h4>Fleksibel størrelse</h4>
<p>De keramiske skivene legges oppå hverandre med en billig metall legering i mellom. Hver plate kan gi strøm til en lyspære. En stabel på 64, som er på størrelse med en mursten, kan altså dekke strømbehovet til et lite Norsk hus. Større generatorer bygges ved å sette sammen flere ”murstener”. Størrelsen på generatoren avhenger av størrelsen på andre viktige komponenter, f.eks drivstofflageret, som inneholder gassen som driver brenselscellen.</p>
<h4>Miljønøytralitet</h4>
<p>Produksjonen er ikke helt CO2 nøytral slik som f.eks strøm fra fossekraft eller vindmøller, men K.R. Sridhar hevder at produksjonen bare genererer halvparten av miljøgassene sammenlignet med konvensjonell fossil energiproduksjon. Grunnen er at brenselcellen ikke frigjør CO2 gjennom forbrenning.</p>
<h4>Framtidige fordeler</h4>
<p>Et av bi-produktene fra Bloom Box er hydrogen. Dette kan samles opp og brukes til å drive neste generasjon av hydrogendrevne biler. Og i mellomtiden kan det overskytende hydrogenet brukes til å generere elektrisitet til hybridbiler og elektriske biler. (Produksjon av Hydrogen med dagens teknologi produserer mer CO2 enn det som spares ved å bruke Hydrogen som brennstoff istedenfor bensin/ diesel. Derfor er hydrogen i seg selv ikke et godt miljøalternativ før man finner mer miljøvennlige produksjonsmetoder.)</p>
<h4>Finansiering</h4>
<p>John Dorr, en Venture Capitalist i Silicon Walley, som har bidratt til finansieringen av Google og Amazon, var ikke sikker på at prosjektet kunne gjennomføres, men markedets økende etterspørsel etter ren energi var så tungtveiende at investorene gikk inn med over 400 millioner USD eller 2,4 milliarder Norske kroner. Kanskje vurderingen var riktig. The Bloom Box er i hvert fall utplassert hos en rekke større signalkunder.</p>
<h4>De store</h4>
<p>Google, WalMart, FedEx, Staples og eBay er tester nå ut teknologien med tilsynelatende gode resultater.</p>
<h4>eBay</h4>
<p>eBay hevder at fem Bloom Boxer dekker 15% av elektrisitetsbehovet og har spart dem for 700.000 i elektrisitetskostnader over 9 måneder. Energikilden hos eBay er naturgass fra søppelfyllinger og energien anses derfor å være CO2 nøytral.</p>
<h4>Google</h4>
<p>Google’s talsmann Niki Fenwick sier: ”Dette er bare en av de fornybare energikildene vi tester ut. Vi har en 400 kilowatt Bloom Box på hovedkontoret som leverer ren energi til overkommelig pris. På de første 18 månedene har vi hatt 98% tilgjengelighet og tatt ut 3,8 millioner kilowatt timer.”</p>
<div id="attachment_891" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/The_Bloom_Box.jpg" class="floatbox" rev="group:883 caption:`The_Bloom_Box`"><img class="size-full wp-image-891" title="The_Bloom_Box" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/The_Bloom_Box.jpg" alt="En komplett generator - flere størelser mindre enn de Google bruker " width="470" height="327" /></a><p class="wp-caption-text">En komplett generator - flere størelser mindre enn de Google bruker </p></div>
<h4>Foreløpig ulønnsomt</h4>
<p>Prisen på generatorene er imidlertid svært høye, ca. 4 millioner for hver av de enhetene som eBay og Google benytter. I Norge kan dette aldri bli lønnsomt. Men K.R. Sridhar mener at prisen skal ned i 30.000 USD eller under 180.000 kroner i løpet av få år, og da ser bildet helt annerledes ut.</p>
<h4>Er Bloom Box en revolusjon?</h4>
<p>Ingen trær vokser inn i himmelen. I framtiden vil The Bloom Box sannsynligvis være en av flere alternative energikilder. Men suksessen vil til slutt avhenge av hvilken pris strømmen kan leveres for, i hvert fall hvis det finnes alternative og konkurrerende teknologier.</p>
<p>K.R. Sridhar ser for seg at en installasjon til et bolighus i framtiden ikke skal koste mer enn 3.000 USD, ca. 18.000 Norske kroner. Gassen som må til for å å drive anlegget er også en del av kostnadsbildet. Med stadig stigende energipriser er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før The Bloom Box blir et konkurransedyktig alternativ.</p>
<h4>I Norge</h4>
<p>Dersom The Bloom Box skulle finnes i Norge i løpet av den neste 10 års perioden så er det mange spørsmål som skal besvares. Er det nødvendig med en Energipool når man ikke lenger trenger et strømnett? Kan hver enkelt bedrift/ husstand kjøpe og eie sin egen installasjon?</p>
<h4>Hype</h4>
<p>Brenselsceller har vært på forsøksstadiet siden 1930-tallet, og ennå har ingen klart å vise til en miljømessig og økonomisk bærekraftig modell. Det er derfor ikke så rart at mange er skeptiske. Vi lar en av dem komme til orde i videoen nedenfor.</p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="324" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="flashvars" value="linkUrl=http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=6228838n&amp;tag=cbsnewsSidebarArea.0&amp;releaseURL=http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf&amp;videoId=50083936&amp;partner=news&amp;vert=News&amp;si=254&amp;autoPlayVid=false&amp;name=cbsPlayer&amp;allowScriptAccess=always&amp;wmode=transparent&amp;embedded=y&amp;scale=noscale&amp;rv=n&amp;salign=tl" /><param name="src" value="http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="324" src="http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf" allowfullscreen="true" flashvars="linkUrl=http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=6228838n&amp;tag=cbsnewsSidebarArea.0&amp;releaseURL=http://cnettv.cnet.com/av/video/cbsnews/atlantis2/player-dest.swf&amp;videoId=50083936&amp;partner=news&amp;vert=News&amp;si=254&amp;autoPlayVid=false&amp;name=cbsPlayer&amp;allowScriptAccess=always&amp;wmode=transparent&amp;embedded=y&amp;scale=noscale&amp;rv=n&amp;salign=tl"></embed></object></p>
<p><small><br />
<em>Kilder:<br />
Bloom Energy:	http://www.bloomenergy.com/<br />
CBS News:	http://www.cbsnews.com/</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/24/kan-denne-mannen-gi-oss-ren-energi/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Skipet som slår alle rekorder</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2009/09/07/skipet-som-slar-alle-rekorder/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2009/09/07/skipet-som-slar-alle-rekorder/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 07 Sep 2009 13:22:51 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Teknologi]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=559</guid>
		<description><![CDATA[Verdens største og dyreste skip noensinne blir levert fra Aker Yards i Finland i første kvartal 2010. ”Liberty of The Seas”, som er det største hittil, må overlate tronen til nykommerne ”Oasis of The Seas” og ”Allure of The Seas”. De sistnevnte er 23 meter lengre, 8,5 meter bredere og hele 43% tyngre enn ”Liberty of The Seas”. <a href="http://nyhetspuls.no/anbefalt/2009/09/07/skipet-som-slar-alle-rekorder/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Verdens største og dyreste skip noensinne blir levert fra Aker Yards i Finland i første kvartal 2010. ”Liberty of The Seas”, som er det største hittil, må overlate tronen til nykommerne ”Oasis of The Seas” og ”Allure of The Seas”. De sistnevnte er 23 meter lengre, 8,5 meter bredere og hele 43% tyngre enn ”Liberty of The Seas”.</p>
<p>Alle 3 skipene eies av verdens største cruise rederi, Royal Caribbean. Det har tatt 3 år å bygge Oasis of The Seas, men når det settes i drift en gang over nyttår så vil det mht. attraksjoner og luksus overgå det meste. Byggekostnadene, som utgjør 1,24 milliarder USD, eller 7,5 milliarder Norske kroner, gir bare en liten antydning om hva skipet inneholder.</p>
<h4>Hvor et så enormt cruise skip?</h4>
<p>Hva skal man med et skip som med sine 220.000 brutto tonn vil transportere 5400 passasjerer fordelt på 16 passasjerdekk? Kan kostnadene ved et slikt gigantprosjekt forsvares? Royal Caribbean mener det. Mest fordi markedet etterspør større luksus og heftigere opplevelser.</p>
<p>RC ser også en stor markedsføringsverdi i å kunne skilte med verdens største og mest luksuriøse cruise skip gjennom tidene.</p>
<h4>Hva leverer Oasis of The Seas?</h4>
<p>Konseptet er like enkelt som det er genialt. Man forsøker å kombinere det beste fra land og sjø. Man reiser på sjøen, men har områder om bord som knytter tankene til livet på land. Et eksempel er Central Park som vi automatisk assosierer med Central Park på Manhattan i New York. I denne er det attraksjoner, arrangementer, sportsevenementer og andre aktiviteter. Central Park er stedet i New York hvor ting skjer.</p>
<p>Da skjønner vi bakgrunnen for navnevalget. RC ønsker å få til noe av det samme om bord i Oasis of The Seas. Parken utgjør skipets sentrum og er omtrent like stor som en fotballbane. Den er skipets store møteplass og inneholder gangveier, blomsterhager og trær.</p>
<h4>Central Park</h4>
<p>Rundt Central Park vil det befinne seg 7 forskjellige nabolag med forskjellig underholdning og aktiviteter for enhver smak. Her kan de reisende nyte små konserter, gateopptredener, gå på elegante restauranter, besøke små kafeer eller bare sitte i uterommet og betrakte livet.</p>
<p>Man kan f.eks spise en elegant middag på 150 Central Park, ha lunch på Central Park Cafe, eller kanskje stikke innom Antonio’s Table, Vintages Wine Bar eller Royal Caribbean’s Chops Grille Steakhouse.</p>
<p>I området er det dessuten flere barer, bl.a Canopy bar og den unike Rising Tide Bar som begge har glasstak. Sistnevnte strekker seg over 3 dekk. Mens gjestene tar en Cocktail senkes Rising Tide Bar ned til parknivå og opp igjen.</p>
<h4>Aqua Theater</h4>
<p>Aqua Theater er en annen attraksjon, eller mer et opplevelsessenter, som ligger helt i akterenden av skipet under skyfri himmel. RC lover at reisende skal få brukt alle sine sanser gjennom å overvære forestillinger, svømme eller delta i Scuba Diving. Her kan man se fonteneshow synkronisert med lys og lyd, dramatisk akrobatikk, synkronsvømming og vannballett.</p>
<p>Selvfølgelig har Oasis of The Seas Pool/ Sports/ Fitness/ Spa faciliteter som man tidligere bare har kunnet drømme om. De unge er heller ikke glemt. De har spesielle ønsker som blir oppfylt via en egen opplevelsessone. Det virker som om Oasis of The Seas har mye å by på.</p>
<p>Kikk litt på bildene og se hva du synes.</p>
<p>På rederiets hjemmeside, www.oasisoftheseas, finnes mye tilleggsinformasjon.</p>
<p><small><br />
<em>Kilde: oasisoftheseas.com</em><br />
</small></p>
<table border="0" cellspacing="0" cellpadding="0">
<tbody>
<tr>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_566" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-bakfra2.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - bakfra`"><img class="size-thumbnail wp-image-566" title="Oasis of The Seas - bakfra" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-bakfra2-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - bakfra" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - bakfra</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_568" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-forfra2.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - forfra`"><img class="size-thumbnail wp-image-568" title="Oasis of The Seas - forfra" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-forfra2-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - forfra" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - forfra</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_569" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Ocean-of-The-Seas-fitness.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Ocean of The Seas - fitness`"><img class="size-thumbnail wp-image-569" title="Ocean of The Seas - fitness" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Ocean-of-The-Seas-fitness-150x150.jpg" border="0" alt="Ocean of The Seas - fitness" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Ocean of The Seas - fitness</p></div></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_570" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Aqua-Theater.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - Aqua Theater`"><img class="size-thumbnail wp-image-570" title="Oasis of The Seas - Aqua Theater" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Aqua-Theater-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - Aqua Theater" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - Aqua Theater</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_571" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Boardwalk.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - Boardwalk`"><img class="size-thumbnail wp-image-571" title="Oasis of The Seas - Boardwalk" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Boardwalk-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - Boardwalk" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - Boardwalk</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_572" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-karusell.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - karusell`"><img class="size-thumbnail wp-image-572" title="Oasis of The Seas - karusell" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-karusell-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - karusell" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - karusell</p></div></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_573" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-vannsonen.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - vannsonen`"><img class="size-thumbnail wp-image-573" title="Oasis of The Seas - vannsonen" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-vannsonen-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - vannsonen" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - vannsonen</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_574" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-antonios-table.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - Antonio's table`"><img class="size-thumbnail wp-image-574" title="Oasis of The Seas - Antonio's table" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-antonios-table-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - Antonio's table" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - Antonio&#39;s table</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_575" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-etter-sjøsetting.jpg"><img class="size-thumbnail wp-image-575" title="Oasis of The Seas - etter sjøsetting" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-etter-sjøsetting-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - etter sjøsetting" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - etter sjøsetting</p></div></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_576" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-under-sjøtesting.jpg"><img class="size-thumbnail wp-image-576" title="Oasis of The Seas - under sjøtesting" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-under-sjøtesting-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - under sjøtesting" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - under sjøtesting</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_577" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Central-Park.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - Central Park`"><img class="size-thumbnail wp-image-577" title="Oasis of The Seas - Central Park" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Central-Park-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - Central Park" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - Central Park</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_578" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Royal-Loft.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - Royal Loft`"><img class="size-thumbnail wp-image-578" title="Oasis of The Seas - Royal Loft" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Royal-Loft-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - Royal Loft" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - Royal Loft</p></div></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_579" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Chops-Grille.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Oasis of The Seas - Chops Grille`"><img class="size-thumbnail wp-image-579" title="Oasis of The Seas - Chops Grille" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Oasis-of-The-Seas-Chops-Grille-150x150.jpg" border="0" alt="Oasis of The Seas - Chops Grille" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Oasis of The Seas - Chops Grille</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_580" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Ocean-of-The-Seas-Portofino.jpg" class="floatbox" rev="group:559 caption:`Ocean of The Seas - Portofino`"><img class="size-thumbnail wp-image-580" title="Ocean of The Seas - Portofino" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/09/Ocean-of-The-Seas-Portofino-150x150.jpg" border="0" alt="Ocean of The Seas - Portofino" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Ocean of The Seas - Portofino</p></div></td>
<td align="center" valign="top"></td>
</tr>
</tbody>
</table>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2009/09/07/skipet-som-slar-alle-rekorder/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Differensiering er et suksesskriterie</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/differensiering-betyr-suksess/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/differensiering-betyr-suksess/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 16 Mar 2009 11:53:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[bedre lønnsomhet]]></category>
		<category><![CDATA[differensiering]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=150</guid>
		<description><![CDATA[Våger din bedrift å framstå som annerledes enn andre aktører. Differensiering er ofte <em>den</em> avgjørende faktor for suksess. Eksempler er Apple, FedEx, Avis, Dell og Google. Differensiering har gjort dem til markedsledere. <a href="http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/differensiering-betyr-suksess/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Våger din bedrift å framstå som annerledes enn andre aktører. Differensiering er ofte <em>den</em> avgjørende faktor for suksess. Eksempler er Apple, FedEx, Avis, Dell og Google. Differensiering har gjort dem til markedsledere.</p>
<p>Hva er differensiering? Ordet formidler ideen om å gjøre noe annerledes, bli oppfattes annerledes, noe som skriver seg fra annerledes tenkning.</p>
<h4>Definisjon</h4>
<p>I denne forbindelse å gjøre tingene annerledes i den hensikt å oppnå en markedsmessig fordel. Noen ganger er dette en bevisst strategi. Andre ganger utspringer det fra annerledes tenkning (som i eksemplet med Apple). Opprinnelig lå det ingen bevisst strategi bak. Apple var først ute med en personlig computer, og hadde ingen konkurranse. Men Steve Jobs tenkemåte utviklet seg etter hvert til å bli Apples strategiske fortrinn i markedet. Alle kjenner Apple, Avis og Google og forbinder dem med noe unikt.</p>
<p>Alle bedrifter ønsker seg en lignende posisjon; at kundene skal huske dem istedenfor konkurrentene. Men i praksis, hva er det som skiller dem fra konkurrentene? De selger samme produkter, i lignende lokaler, med lignende innredning, med lignende markedsføring til omtrent samme kundegrupper. En nyetablert virksomhet har ingen mulighet til å bli husket. Kanskje det er derfor 2/3 av alle nystartede virksomheter er opphørt eller konkurs i løpet av 3 år.</p>
<h4>Hva med deg</h4>
<p>Ser du behov for å differensiere din bedrift? For å få en unik posisjon i kundenes bevissthet? Slik at det er deg de først tenker på?</p>
<p>I kommende artikler vil vi drøfte noen virksomheter og fortelle hva de har gjort for å komme dit de er.</p>
<p>16/3-2009<br />
Helge Vikan</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/differensiering-betyr-suksess/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Synet på lederskap er i endring</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/nytt-syn-pa-lederskap/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/nytt-syn-pa-lederskap/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 16 Mar 2009 10:13:16 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Samfunn]]></category>
		<category><![CDATA[lederskap]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=140</guid>
		<description><![CDATA[En bedriftsleders evne til å forstå og praktisere de viktigste prinsippene for lederskap kan være avgjørende for om bedriften lykkes eller ikke. Det starter med erkjennelsen om at det er forskjell på å ha en lederstilling og å være en leder. <a href="http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/nytt-syn-pa-lederskap/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>En bedriftsleders evne til å forstå og praktisere de viktigste prinsippene for lederskap kan være avgjørende for om bedriften lykkes eller ikke. Det starter med erkjennelsen om at det er forskjell på å ha en lederstilling og å være en leder. I denne artikkelen skal vi se på 3 viktige sider ved lederskap:</p>
<p>1. Strategisk lederskap &#8211; Evnen til å ha visjoner og utvikle strategier for å oppfylle visjonene.<br />
2. Operativt lederskap &#8211; Evnen til å skaffe seg kunder og betjene dem på best mulige måte.<br />
3. Menneskeledelse &#8211; Evnen til å motivere medarbeiderne til å gjennomføre visjonene.<br />
4. Enhver person &#8211; uansett stilling kan utøve moralsk lederskap</p>
<p>En kort utdyping av begreper i artikkelen:<br />
* Visjon: 		Se mulighetene for økt differensiering og dermed økte markedsandeler.<br />
* Strategi: 		Planlegging med tanke på å oppfylle visjonene.<br />
* Taktikk:		Aktiviteter som iverksetter strategiene.<br />
* Management:	Å sørge for at taktikkene gjennomføres.</p>
<h4>Strategisk lederskap:</h4>
<p>De fleste bedrifter har få eller ingen visjoner om hvordan framtiden ser ut og hvordan de bør differensiere seg i konkurransen mot naturlige konkurrenter. Man har ingen strategier for å øke markedsandelen eller i det minste møte strategiene som konkurrentene bruker for å øke sine markedsandeler. Man vet at man bør øke omsetningen med 5% &#8211; 10% som i de 10 siste årene.</p>
<p>Og hvordan når man omsetningsmålet? Ved å gjøre mer av det man tidligere gjorde. Er det lederskap? Nei, det er management. Management dreier seg om å gjennomføre på det taktiske plan det som strategien peker ut. En god del bedrifter, noen mener de fleste, har aldri hatt noen ordentlig strategi. De opererer utelukkende på det taktiske plan, dvs. slik de har gjort tidligere. Det er selvfølgelig viktig å holde bedriften i gang, men det er  management og ikke lederskap. Lederskap skaper bedriften et konkurransefortrinn gjennom å se nye eller endrede muligheter i markedet og å finne mer effektive metoder for å utnytte dem.</p>
<p>Virksomheter som drives ut fra en management-tenkning er sårbare for konkurransen fra bedrifter som praktiserer strategisk lederskap. Derfor er det viktig at slike bedrifter skaffer seg visjonær og strategisk kompetanse.</p>
<p><em>Tenk over:</em><br />
Er en administrerende direktør en leder eller en manager? Han er en manager hvis han tar seg av det taktiske, det vil si iverksetter andres visjoner og strategier. Han er en leder hvis han selv har visjoner og utformer strategier. En visjonær person er ofte en god strateg, men han er praktisk talt aldri en god manager. En god manager er nesten aldri visjonær og strategisk. Det er diametralt motsatte egenskaper. En bedrift bør ha tilgang til begge. De lever i en symbiotisk tilstand og utfyller hverandres gode egenskaper.</p>
<h4>Operativt lederskap:</h4>
<p>Begrepet ”operativt lederskap” benyttes ofte om det å gjennomføre visjonene og strategiene. Men det er som nevnt management. Operativt lederskap er å lede kunder til bedriften, og ta vare på dem på en måte som tjener både kundens og bedriftens interesser. Den som kan skaffe kunder er kanskje den i bedriften, i tillegg til visjonæren / strategen, som er mest uunnværlig. Han er den siste som bør miste jobben.</p>
<p>Utfordringen for mange bedrifter er at de sjelden har gode strategier for hvordan de skal skaffe seg kunder og beholde dem. Nesten alle innenfor samme bransje har samme taktikk. Det er management og ikke lederskap.</p>
<p>Mangel på operativt lederskap gjør en bedrift sårbar i konkurranse med bedrifter som har et godt utviklet operativt lederskap. Bedrifter som pr. i dag ikke utøver et operativt lederskap bør sørge for at de styrker virksomheten på dette området.</p>
<h4>Menneskeledelse</h4>
<p>Menneskeledelse er en viktig faktor i denne forbindelse. De som evner å motivere medarbeiderne til å slutte opp om bedriftens visjoner og strategier og til å gjennomføre dette på det taktiske plan, utfører også et operativt lederskap. Selv de beste visjoner og mest effektive strategier kan bli parkert i en organisasjon som ikke evner eller som ikke vil. En menneskeleder vil sørge for at de som ikke evner får hjelp til å mestre nye teknikker og metoder. De som ikke vil, utgjør en fare for motivasjonen hos andre medarbeidere og må behandles deretter. Også en side ved operativt lederskap</p>
<p><em>Tenk over:</em><br />
Er en salgssjef en leder eller en manager? Han er en manager hvis han administrerer selgernes innsats og ressursbruk, lager statistikker og oversikter og lærer opp nye selgere.  Han er en leder hvis han evner å vise selgerne at de kan ta i bruk nye strategier og teknikker, og gjerne vise i praksis hvordan strategiene / teknikkene fungerer, hvorfor de fungerer, og hjelpe selgerne med å implementere og praktisere.</p>
<p>Markedssjefer og key account managere må i tråd med dette vurderes ut fra sin evne til å skaffe og beholde kunder. De skal være spesialister på dette området.</p>
<h4>Medarbeideres lederskap:</h4>
<p>Kan medarbeidere utøve lederskap? Absolutt? Og spesielt på 2 områder:</p>
<p>1. Gjennom aktive innspill<br />
2. Gjennom sin integritet</p>
<p>Vi velger å kalle dette moralsk lederskap. Det er ikke et lederskap i kraft av stilling, men et lederskap som springer ut fra et motiv om å gjøre det som er best for bedriften. Han eller hun vil engasjere seg kraftig for at bedriften skal nå sine mål. Alle medarbeidere kan i prinsippet være en moralsk leder. Den organisasjon som makter å få folk til å slutte opp om visjonene og ta ansvar for resultatene er virkelig heldig. Sørg for at det varer.</p>
<p><em>Et eksempel:</em><br />
En medarbeider som anstrenger seg for å finne mer effektive og tidsbesparende måter å løse oppgaver på og viderebringer dette til rette vedkommende, utøver et moralsk lederskap. Han har ingen formell ”lederstilling”, men føler at det er hans moralske ansvar å ta ledelsen i å finne løsninger.</p>
<p><em>Et annet eksempel:</em><br />
En medarbeider gjør alt som er mulig for at bedriften skal nå sine mål. Der hvor andre er tilbakeholdne, og kanskje motarbeider ledelsen, så støtter han lojalt opp om både visjonene, strategiene og taktikkene. Ikke fordi han er en streber eller ønsker å posisjonere seg, men fordi han ønsker å gjøre det som er riktig for bedriften.</p>
<p>Slike medarbeidere er uvurderlige. Deres integritet får dem til å gjøre det som er rett uansett hva andre tenker, mener, snakker om eller foretar seg. De utgjør et godt eksempel for andre medarbeidere. Det har vært situasjoner hvor moralske ledere har klart å snu en uvillig organisasjon om til en villig organisasjon bare ved hjelp av sitt gode eksempel.</p>
<p>Moralsk lederskap er en sterkt undervurdert suksessfaktor. Alle virksomheter bør stimulere til moralsk lederskap. Det vil i stor grad styrke bedriftenes evne til å nå sine mål.</p>
<p>Mitt poeng er at enhver bedrift må klargjøre sitt syn på og avklare sitt forhold til slike viktige prinsipper for lederskap før man kan nå målene med virksomheten.</p>
<p>Formålet med artikkelen er å skape debatt om et tema mange har meninger om.</p>
<p>16/3-2009<br />
Helge Vikan</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/samfunn-og-utvikling/2009/03/16/nytt-syn-pa-lederskap/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
<!-- WP Super Cache is installed but broken. The path to wp-cache-phase1.php in wp-content/advanced-cache.php must be fixed! -->
