Men nå skal han prøve noe nytt, noe ingen har gjort før; å løpe en halvmaraton ”naken” ved temperaturer langt under frysepunktet. Men før dette kan skje må han gjennomgå fysiologiske tester hos Dr. Oxe.

Han blir senket ned i et kar hvor vannet holder 8ºc. Der sitter han mens forskeren registrerer noen svært uvanlige fysiologiske reaksjoner. Etter nesten 2 minutter er pulsen på lave 52 slag i minuttet. Han føler ingen smerte og ingen nummenhet. Dr. Oxe bemerker fraværet av den typiske kuldereaksjonen (gispet) når Wim ble senket ned i vannet, og sier at dette er uvanlig.

Etter 7 minutter i 8ºc vil en vanlig person ha så mye smerter at det grenser mot tortur. Men Dr. Oxe ser av måleutstyret at den metabolske reaksjonen er svært lav og konkluderer med at Wim så langt ikke har problemer.

Wim gjør det bare han kan gjøre, å kontrollerere sin indre termostat og varme opp seg selv. Kroppstemperaturen er på dette tidspunktet 0,3ºc høyere enn da han ble senket ned i vannet.

Etter 15 minutter vil folk flest oppleve kraftige skjelvinger. Men Wim har ingen problemer med å føre en samtale med Dr. Oxe – uten å skjelve i stemmen.

Etter 25 minutter er en vanlig person ubevisst. Skjelvingen stopper – de er som døde. Men Wim Hof har ingen smerter, ingen nummenhet, bare litt skjelving. Temperaturen har gått litt ned – til 36,5ºc og eksperimentet avbrytes.

For Wim Hof er nå klar for en ”naken” halvmaraton i Lappland. Målet er å sette en Guiness Record. Når han starter er temperaturen er -14ºc.

Etter 10 minutters løping vil en normal person ikke kunne utholde smertene i beina. Etter 20 minutter vil kjøleeffekten på det nevromuskulære systemet gjøre at personen ikke kan holde seg oppreist, og etter en time er en gjennomsnittlig person sannsynligvis bevisstløs.

Det Wim prøver seg på er svært farlig. Både hypotermi og frostskader kan bli resultatet. Selv med hans evne til å motstå kulden tar han en enorm risiko. Derfor overvåkes han kontinuerlig av medisinsk personell.

Etter 1 time og 45 minutter har Wim Hof løpt 18 km og temperaturen er -16ºc. Han kan tape kappløpet med tiden, frostskadene ligger på lur. Selv hans superegenskaper har begrensinger. Hans evne til å produsere varme er kanskje ikke sterk nok til å redde tærne. Ennå har han 4 milometer igjen å løpe.

Etter 20 km er legen svært bekymret, men han tar risken og fortsetter. Han vil fullføre. Etter 2 timer og 10 minutter, med mindre enn 1 km igjen, har temperaturen kommet ned i -16ºc. Etter ytterligere ca. 6 minutter krysser han mållinjen.

Tross sine superegenskaper kom ikke Wim Hof helt uskadd fra stuntet. Han fikk forfrysninger og kolbrannblemmer, men mistet ikke tærne. Medisinerne kan ikke helt forklare det, men mener han bruker sin evne til å bringe livet tilbake til det frosne vevet.

Han sitter med føttene innpakket i bandasjer, og har allerede neste mål i sikte. ”Jeg ser fram til å kunne gå igjen, slik at jeg kan møte min neste utfordring, Mount Everest”.

small>
Kilde: Discovery

Daniels bakgrunn:

Daniel er født i London 31. Januar 1979 som den første av 9 søsken. Han lider av Epilepsi, Aspergers syndrome (autisme) og Synaesthesia (et fenomen som oppstår når påvirkning av en sans gjør utslag i en annen sans). For eksempel at man hører lyder når man ser at noe beveger seg, eller som i innledningen, at man opplever tall som farger eller følelser. I 2-års alderen hadde han et alvorlig epileptisk anfall som han mener har utløst hans følelse for tall.

Utrolige matematiske ferdigheter:

Han kan gjennomføre sinnsyke matematiske beregninger med en halsbrekkende hastighet. Men i motsetning til andre savanter med tilsvarende egenskap, så er Daniel i stand til å forklare hvordan han gjør det.

Tallet 333 er attraktivt, 289 er stygt og det matematiske begrepet pi er vakkert. Tallet 6 vekker ingen følelser. Tallet 25 er energisk og er den slags tall man gjerne inviterer til et party. Han beskriver ikke bare tallene verbalt, han maler også bilder av dem, bl.a. et av matematikkens pi.

At tall kan framkalle farger og følelser er et kjent fenomen i forbindelse med Synaesthesia, men hos Daniel går dette mye lenger. Han sier at hvert heltall opp til 10.000 har sin egen unike form, farge og følelse. Han ser intuitivt resultatet av matematiske beregninger i form av syntetiske landskaper, uten bevisste anstrengelser. Han kan også føle om et tall er primtall (et tall som ikke kan deles med et annet tall) eller et delbart tall. Det er normalt ikke vanskelig å ramse opp primtall for tall opp til 100. De fleste vet at 3, 5, 7, 11, 13, 17 og 19 ikke kan deles på andre tall, men når man begynner å snakke om tall med mange sifre så trenger vanlige mennesker datamaskiner og programvare for å finne ut av det.

Ekstreme språkferdigheter:

Daniel behersker 11 språk; Engelsk, Fransk, Finsk, Tysk, Spansk, Litauisk, Romansk, Estonisk, Islandsk, Walisisk og Esperanto. Han jobber i tillegg med å utvikle et nytt språk som han kaller Mänti. Det ligner litt på Finsk og Estonisk.

Når han snakker betrakter han alle små detaljer. For eksempel kan han være opptatt med å telle stingene i skjorten til samtalepartneren. Helt siden han var 3 har han vært opphengt i å telle. Nå er han 26 og er et anerkjent matematisk geni, som kan trekke ut kubikkroten (kvadratroten er todimensjonalt – kubikkroten er treedimensjonal) raskere enn en avansert kalkulator. Til tross for dette har han noen små handikapp som går igjen hos mange autister; han kan blant annet ikke kjøre bil eller skille mellom høyre og venstre.

Daniel blir bedt om å multiplisere 377 med 395, og svaret kommer øyeblikkelig. Han forklarer: ”Jeg kan se tallene som former og farger. Tallet to er for eksempel en bevegelse. Tallet 5 er et tordenskrall. Når jeg multipliserer to tall ser jeg to visuelle former. Bildet endrer og utvikler seg inntil det dukker opp en tredje visuell form. Så har jeg svaret. Det er en mental forestillingsevne – som matematikk uten å tenke”.

Utfordringer i dagliglivet.

Daniel bor i nærheten av havet, men går aldri på stranden, der er det for mange steiner å telle. Tanken på et matematisk problem som ikke kan løses gjør at han føler seg uvel. Å kjøre til supermarkedet for å gjøre innkjøp er en prøvelse, der er det for mange mentale stimuli. Han må se på enhver form og farge, alle prisene og måten frukt og grønt er arrangert på.

Å jobbe fra 9 til 5 er utelukket. Det ville være vanskelig å tilpasse jobben til hans daglige rutiner. Han må drikke sin tekopp til eksakt samme tidspunkt hver dag. Tingene må skje i samme rekkefølge hver dag. Tennene blir alltid pusset før han tar en dusj. ”Jeg har forsøkt å være mer fleksibel, men opplever det som ubehagelig. Å ha en følelse av kontroll er viktig for meg. Jeg må gjøre tingene når jeg ønsker og på min egen måte, derfor kan jeg aldri fungere i en vanlig jobb”.

Det begynte med en bok

Daniel forteller at han fikk en bok om tall da han var 4. Når han kikket på tallene opplevde han bilder. Det føltes som et sted å være der han følte seg hjemme. Et sted som ga ham en god følelse. ”Så jeg reiste til dette landet ved enhver anledning. Jeg kunne sitte på gulvet i soverommet og telle i timevis uten å registrere at tiden gikk. Bare når mor ropte at det var middag, eller når noen banket på døren, kunne jeg komme tilbake til virkeligheten”.

En dag ba broren ham om å multiplisere noe i hodet. ”Hva er 82 x 82 x 82 x 82”, spurte han. ”Jeg kikket ned i gulvet og lukket øynene. Etter bare 10 sekunder fløt svaret ut av munnen. Han ga meg flere oppgaver og jeg besvarte alle riktig. Foreldrene mine var ikke det minste overrasket, og de la aldri noe press på meg om å ”opptre” for familie, venner og naboer. De visste at jeg var annerledes og ville at jeg skulle ha et så normalt liv som mulig”.

Man mener at det er bare omkring 50 virkelige savanter i verden, og blant disse er Daniel unik. Han har betydelig bedre sosiale ferdigheter enn savanter flest, er mer artikulert og har samtidig de ufattelige egenskapene som ofte finnes hos savanter. Hans matematiske ferdigheter og hans hukommelse er utenfor vår forestillingsevne. Vis ham en lang rekke tall og han gjentar dem feilfritt.

Vi nevnte matematikkens pi i begynnelsen av artikkelen. Pi brukes til å beregne omkretsen av en sirkel ut fra diameteren. På barneskolen lærte vi at pi var 3,14. I virkelige matematiske beregninger brukes flere desimaler. I realiteten går pi aldri opp. Det har uendelig rekke desimaler. Daniel lærte seg å huske de 22.514 første og kan gjengi dem på ca. 5 timer. Det tok ham et par uker å huske alle desimalene.

Daniel Tammet er omtalt, portrettert og intervjuet i blant annet
The Guardian
CBS News og
Scientific American

Daniel har også en egen webside:
http://www.optimnem.co.uk/

Daniel Tammet på Late Show med David Letterman (27.04.2005)

Forskere mener at rødhårede er mer følsom for smerte på grunn av en mutasjon i et gen som påvirker hårfargen. Hos de som har brunt, sort og blondt hår, produserer melanocortin-1 receptoren melanin. Men en mutasjon i et gen fører til produksjon av pheomelanin som gir rødt hår og lys hud.

Genet finnes også hos brunhårede, men langt mer sjelden.
MC1R genet tilhører en gruppe av reseptorer som innbefatter smertereseptorer i hjernen. En mutasjon av dette genet ser ut til å påvirke kroppens følsomhet for smerte. Rødhårede trenger 20% mer bedøvelse ved medisinske inngrep enn de som har mørkt eller lyst hår. Det samme gjelder lokalbedøvelse, som for eksempel hos tannlegen.

Kilde:
New York Times, Health Blog

Hva er en savant?

Savanter har en ekstraordinær hukommelsesevne kombinert med ekstreme ferdigheter med tall. Ca. 50% av alle savanter er autister, de andre 50% har andre utviklingshemninger, evt. begrenset hjernefunksjon eller hjerneskade. Autister har begrensede sosiale ferdigheter og kommunikasjonsevner. Det samme gjelder interesser. På den annen side kan man observere usedvanlige evner innenfor hukommelse, musikk og kunst.

Kim elsker kunnskap. Han ble diagnostisert som mentalt utviklingshemmet etter fødselen, men ved farens hjelp har han utviklet en hukommelse som overgår praktisk talt alt vi kjenner.

Kim elsker å lese

Han trives svært godt på det lokale biblioteket og fordyper seg i bøker av alle typer. Han leser inntil 8 bøker hver dag. Der vi normale bruker 2 til 3 minutter på en side bruker Kim bare 10 sekunder. Han leser venstre side med venstre øye og høyre side med høyre øye, og får med seg hele 98% av innholdet. Ulikt andre savanter har Kim 13 forskjellige interesseområder, men klarer ikke å løse matematiske oppgaver.

Den store forandringen

Som barn var Kim veldig innadvendt. Ikke før han var 37, da han møtte Dustin Hoffman, våget han å møte blikket til fremmede. Kim’s far (Fran) husker Dustin Hoffman sa: ”Du må love meg en ting, at du deler din sønn med resten av verden”. Dette forandret Kim. Han så ikke lenger på andre som fremmede; de var mennesker, akkurat som han. Barry Morrow, som skrev dreieboken til filmen Rainman, sa om Kim: ”Jeg elsker den måten han blomstret opp på. Det motbeviser myten om at folk ikke forandrer seg – spesielt de som er utviklingshemmet”.

Men Kim’s unike egenskaper har en pris. Som med alle savanter kan det noen ganger være vanskelig å forstå ham. Han kan bli veldig opprømt, ja nesten forstyrret, når han prøver å forstå noe nytt. Men faren er fantastisk tålmodig og roer ham ned med å skifte til temaer som Kim er fortrolig med.

Fra Fran’s synspunkt

Å passe på Kim er mer enn en fulltidsjobb. Fran pleier å spøke med at han trenger 30 timer om dagen og ti dager i uka. Kim forstår hvor viktig faren er for ham. Han formulerer seg slik: ”Far og jeg deler samme skygge”.

Han forstår at Fran er blitt gammel: ”Denne vinteren blir spesiell, for far nærmer seg 80. Bare et annet familiemedlem har blitt så gammel – min bestemor”. Med dette i tankene bestemmer Fran og Kim seg for å finne ut alt de kan om Kim’s hjerne før Fran blir borte. De skal til California for å møte noen av verdens fremste nevrologer. Kanskje de kan hjelpe dem å finne noen svar.

I sin kategori er Kim spesiell

Kim er i utgangspunktet annerledes enn andre savanter. De fleste har én dominerende interesse, men Kim er som en svamp om sluker alt han kommer over. Interessene går fra boksing til politikk og til det Britiske monarkiet.

Dr. Darol Treffert som er ekspert på savant syndromet, og som ble brukt som konsulent da filmen Rainman ble skapt, sier: ”Omkring en gang hvert århundre dukker det opp en savant som skiller seg ut, og Kim er en slik”. ”Kims hukommelse er ikke bare dyp, men den er også bred, noe som er uvanlig”.

Hva er det som får Kim’s hjerne til å fungere på en slik uvanlig måte? Har hans funksjonshemninger noe å gjøre med hans ekstreme hukommelse? For å finne svarene ble Kim invitert til University of California for å gjennomgå noen vitenskapelige tester.

Hva kom ekspertene fram til?

Nevrolog Dr. Elliot Sherr startet med å se på Kim’s bakgrunn. Dr. Sherr oppdaget at Kim hadde lært å lese uvanlig tidlig – bare to år gammel, men fant også ut at Kim hadde visse problemer med å følge anvisninger.

Psykolog Dr. Rita Jeremy ga ham en standard intelligenstest for å se hvor han befant seg på skalaen. Hun oppdaget at Kim hadde problemer med oppgaver som krevde at han måtte tenke på nye måter. Han maktet ikke å sette seg inn i nye tankemåter hvis han ikke hadde kunnskap om dette fra tidligere. Dr. Jeremy konkluderte med at en standard test ikke kunne brukes på Kim.

Dr. Pratik Mukherjee ville prøve en ny metode for å forstå hvordan Kim’s hjerne fungerte. Testen avdekket at de to hjernehalvdelene ikke er knyttet sammen på samme måte som hos ”normale” mennesker. De nervefibrene som normalt opprette denne forbindelsen går i uventede retninger.

Neste test utføres av Professor V.S. Ramachandran som ønsket å teste om Kim var i stand til å utføre konseptuell tenkning. Han bruker en rekke ordtester, og disse bekrefter at Kim bare godtar ordene slik de framstår og behandler dem ikke på noen måte, dvs. han forsøker ikke å tyde som står der. Han tar for eksempel metaforer bokstavelig. Dette synes å bekrefte tidligere teorier om at savanter ikke er i stand til konseptuell tenkning.

På Utah University måtte Kim gjennomgå en spesiell test. Mange savanter er utpreget musikalske. Var Kim også det? For andre gang i sitt liv satt han foran et piano. For en overaskelse. Selv ikke faren Fran visste at Kim var musikalsk. Kim hadde perfekt gehør! Hva skjedde? Klikk på linken til wisconsin medical society og høre selv.

http://www.wisconsinmedicalsociety.org/_SAVANT/_PROFILES/kim_peek/_media/video/expedition/video.html

Synes du denne artikkelen ga deg et lite innblikk i savantenes verden? Det kommer flere artikler om ekstraordinære personer etter hvert.

Kilder:
University of California
Wisconsin Medical Society
Utah University