Les gjerne denne artikkelen først “Pæreform beskytter deg mot diabetes”.

Du kan ofte ”se” om en person har mye dypereliggende fett ut fra hans midjemål, men det stemmer ikke alltid. For en nøyaktig måling av kroppens fettgehalt trenger man en MRI skanner, og ved å bruke denne teknologien har vitenskapsmenn funnet ut at også tynne personer kan ha store volumer nivåer av dypereliggende fett.

”Vi har til og med skannet undervektige personer og funnet opptil 7 liter med dypereliggende fett”, sier Jimmy Bell som er professor ved Medical Research Council’s center at Imperial College i England.

Utseendet kan bedra

Hva med Sumo brytere som konsumerer opp til 5.000 kalorier per dag? Etter de flestes mening er de overvektige og vil pådra seg fedmerelaterte helseproblemer. Men det motsatte synes å være tilfelle. Hvordan? MRI skanninger viser at de nesten ikke har dypereliggende fett.

”De har lavt kolesterol, lav insulin resistens, og lave nivåer av triglycerider” sier professor Jimmy Bell.

På den annen side ser vi mennesker som virker tynne på utsiden, og som ikke trener på langt nær så mye som Sumobrytere, som kan erfare fettrelaterte helseproblemer på grunn av at fettet er lagret inne i kroppen, rundt og inne i de indre organene.

”Dette er spesielt tilfelle med menn som er slankt bygget og som trener lite eller ingenting. Vi vet at 40% av oss har fettinfiltreringer i leveren, noe som forårsaker mange helseproblemer” sier professor Bell.

Er fettet et organ?

Fett ble tidligere betraktet som et inaktivt lagringssystem, men nå vet vi at fettceller faktisk er dynamiske og ”intelligente”.

Fettceller produserer ikke bare kjemikalier og hormoner, men de sender også ut signaler som påvirker alt fra hjerne, muskler, lever og immunsystem til humør og fertilitet.

”I gamle dager tenkte vi at fettvev var et passivt organ. Nå vet vi at det produserer og utskiller flere hormoner og proteiner enn noe annet kroppsvev. Fettvevet er i senteret av et svært komplisert system. Det koordinerer hvor mye vi spiser, hvor mye energi vi forbrenner, hvordan immunsystemet fungerer, og hvordan vi reproduserer oss selv”, sier Rexford S. Ahima ved University of Pennsylvania.

Spiller genene en rolle når det gjelder dypereliggende fett?

”Arbeidet vårt har så langt vist at man kan ta to menn på samme alder, med samme BMI (Body mass Index) og finne en med 5 liter dypereliggende dett og en annen med bare 2 liter”, sier professor Bell.

Kroppsformen synes også å være et uttrykk for om man har mye dypereliggende fett. Folk med ”eplefigur”, dvs. mye volum rundt midjen, har ofte større mengder av dypereliggende fett enn de som enn de som har ”pæreform”, dvs. bærer fettet rundt hofter, lær og bakende.

Ønsker du å bli kvitt dypereliggende fett?

Vi ser ikke bort fra at du blir fristet til sjokkslanking etter at du har lest denne artikkelen, men det er ikke så veldig fornuftig. Yo-Yo slanking (gjentatt slanking og vektøkning) kan faktisk stimulere dannelsen av dypereliggende fett. Du risikerer altså å forverre din helsesituasjon istedenfor å forbedre den.

Et studie gjennomført av Duke University Medical Center viste at folk som var fysisk inaktive hadde en betydelig økning av det dypereliggende fettvolumet, mens de som trente opplevde en målbar reduksjon over en åtte-måneders periode.

• De som ikke trente økte volumet av dypereliggende fett med 8,6%.
• De som trente mest (jogget minimum 27 kilometer per uke) fikk 8,1% reduksjon.
• De som trente mindre (jogget bare 17 kilometer per uke) fikk ingen påviselige resultater.

”Vår forskning viser at de skadelige effektene av dypereliggende fett er verre og aksellerer raskere hos overvektige voksne som fortsetter å ha en stillesittende livsstil” sier Cris Slentz, Ph.D., som ledet studiet.

”På den annen side opplevde de som trente på et nivå tilsvarende 27 kilometer med jogging i uken, betydelige reduksjoner av dypereliggende fett og underhudsfett i mageregionen. Selv om 27 kilometers jogging per uke kan virke som en stor treningsmengde, så klarte våre tidligere stillesittende testpersoner fint å gjennomføre et slikt program.”

Hvis du føler deg motivert til å trene etter å ha lest denne artikkelen, så er det fornuftig å snakke med din lege for å få råd om treningstype og treningsmengde.

Kilde: sixwise.com

Forskere tror at det fettet som legger seg rundt hofter og rumpe – ikke rundt midjen – kan gi en viss beskyttelse mot å utvikle diabetes.

Kroppen lagrer i hovedsak fett på 2 forskjellige måter, enten som underhudsfett eller som dypereliggende fett.

Les her hvorfor Sumobrytere er sunnere enn de fleste.

Fett som samler seg rundt midjen, viser ofte at en person har problemer med dypereliggende fett, fett som pakker seg rundt og delvis innfilterer indre organer – for eksempel leveren. Det er denne typen fett som gir ølmagefasongen og øker risikoen for diabetes og hjertelidelser.

Underhudsfett har en positiv effekt

Underhudsfettet derimot lagrer seg under huden. Vitenskapsmenn tror nå at underhudsfett forbedrer kroppens følsomhet for insulin, som i sin tur regulerer blodsukkernivåene. Personer med mye underhudsfett har gjerne større fettavsetninger på hofter og rumpe – den såkalte pærefasongen – og løper mindre risiko for å bli rammet av diabetes og hjertelidelser.

Slik konkuderer undersøkelsen ved Harvard Medical School. Men hvordan underbygger de dette?

Eksperimenter på mus

Dr. Ronald Kahn, lederen av udersøkelsen som ble publisert i Cell Metaboslism, utførte en serie eksperimenter på mus. Han innplanterte forskjellige typer fett, vekselsvis underhudsfett og dypereliggende fett på kroppen til mus for å se hvilken effekt det ga.

Hans sier: ”Det overraskende var at det ikke var plasseringen av fettet, men at det var typen fett som hadde størst betydning”.

Ennå mer overraskende var det at magefett ga dårlige resultater, og at underhudsfettet ga gode resultater. Men hva var egentlig resultatet av disse forsøkene?

Mus som fikk inntransplantert underhudsfett begynte dessuten å gå ned i vekt etter noen uker. De fikk også forbedrede blodsukker og insulinnivåer sammenlignet med andre mus.

Dr. Kahn hevder at dette er et viktig funn fordi det viser at ikke alt fett er skadelig, og at en større andel underhudsfett kan forhindre utviklingen av Diabetes 2.

Hva resultatene kan bety for framtiden

Forskningsteamet forsøker nå å finne ut hva det er i underhudsfettet som gir disse positive resultatene slik at man kan utvikle medikamenter som etterligner denne effekten og forbedrer helsetilstanden for mange mennesker.

Det er nå mer enn 2,5 millioner mennesker i England med Diabetes, og man mener at ytterligere en halv million har det uten å vite om det.

I Norge har over 200.000 diabetes, over 25.000 av disse har insulinkrevende diabetes, diabetes 1.

Kilde: The Telegraph

Det er flere årsaker.

Mange av oss synes at den beste tiden (eller den eneste tiden) for å være sosiale er sent på kvelden. For andre er kvelden den eneste muligheten til å roe ned, ha tid til barna, eller å drive med hobbier. Andre igjen har det så travelt og skal rekke så mye at det går ut over nattesøvnen.

Med mindre du kan kompensere for det tapte søvnbehovet i løpet av dagen, uken eller weekenden, så vil du komme i en situasjon der du føler deg kronisk trett.

For lite søvn

kan merkes ved en moderat nedgang i energinivåeet mellom 3 og 5 om ettermiddagen. Men får du for lite søvn over en lengre tidsperiode, så vil du kunne oppleve en rekke negative effekter:

1. Vektøkning (eller redusert evne til å gå ned i vekt). Dette kommer av endringer i hormonnivåene, for eksempel en nedgang i Serum Leptin (et hormon som gir metthetsfølelse) og en økning i Serum Ghrelin (et hormon som skaper sultfølelse).
2. Kronisk utmattethet
3. Irritabilitet
4. Redusert konsentrasjonsevne
5. Depresjon. (Depresjon kan også skape tretthet)
6. Forverret Korttidshukommelse.
7. Nedsatt seksualfunksjon.
8. Dårlig dømmekraft.
9. Økt risiko for bilulykker. Faktisk høyere enn hos folk som kjører i påviket tilstand.
10. Redusert produktivitet
11. Nedsatt motstandskraft mot virusinfeksoner

Hva man kan gjøre

Vi skjønner først fordelene med en medisin når den stoppes, og vi føler oss verre. På samme måte blir det tydelig hvor mye søvnmangel skader oss først etter at vi har korrigert den. Bestem deg for å få så mye søvn som kroppen sier du trenger – uansett – og legg merke til forandringene. Hvordan vil du beskrive livskvaliteten når du får nok søvn i forhold til når du ikke gjør det. Du kan bli overrasket.

Søvnkvalitet er selvfølgelig like viktig som søvnkvantitet, men kvaliteten har vi ofte mindre kontroll over. Den kan være knyttet til andre fysiske plager, som for eksempel søvnapné. Hvis du sover like lenge som du alltid har gjort, og nå føler deg trett, så bør du kontakte lege for å finne hva som eventuelt forstyrrer søvnkvaliteten nå.

Selv om du har de beste intensjoner, så kan det å få nok søvn være vanskelig i praksis. Det kan være tanker som kverner på grunn av bekymringer eller opprømthet. Og hyppige oppvåkinger i løpet av natten kan skyldes alt fra tissebehov til depresjon.

Paradoxical Intervention

Etter at legen din har sjekket deg, så kan du prøve en teknikk som heter Paradoxical Internvention. Den kan brukes enten du har vanskelig for å sovne eller fordi du ofte våkner og ikke får sove igjen.

Her er bakgrunnen for teknikken:
Hvis du har problemer med å sovne flere dager i strekk, så skaper det bekymring. Hvis du tenker og tror at det blir vanskelig å sovne, så skaper det en bekymring som hindrer deg i å sovne. Paradoxical Intervention teknikken innebærer at du bevisst forsøker å holde deg våken istedenfor å forsøke å sovne.

På den måten fjerner du bekymringen for ikke å sovne. Hvis det er bekymringen som er den egentlige grunnen til at du ikke sovner, så er det forbausende hvor bra Paradoxical Intervention virker.

Forsvar din rett til en god nattesøvn

Vær tydelig på det. Vi tror at vi kan gå på akkord med den av forskjellige grunner – og hvis vi gjør det av og til, så vil vi sannsynligvis ikke merke noen negative effekter overhodet. Problemet oppstår når vi tror at vi kan fungere bra i det lange løp med mindre søvn. Men ingenting kan være lengre fra sannheten.

La søvnen få topp prioritet. Ikke la den være noe vi tilfeldigvis gjør på slutten av dagen.

Kilde: Alex Lickerman
happinessinthisworld.com

Klikk for å se bildene

Anti røyke kampanje 2	Anti røyke kampanje 3	Anti røyke kampanje 4
Anti røyke kampanje 5	Anti røyke kampanje 6	Anti røyke kampanje 7
Anti røyke kampanje 8	Anti røyke kampanje 9	Anti røyke kampanje 10
Anti røyke kampanje 12	Anti røyke kampanje 13	Anti røyke kampanje 14

Men støy er ikke bare lyd.

Både videoer, Facebook, mobiltelefoner, aviser, Tweets, Diggs, alarmer etc. er støykilder som tar oss over tålegrensen og stresser oss. Det er viktig å kunne trekke seg tilbake og finne lommer av stillhet mellom alt det travle.

Foy søkte overalt etter stillhet.

Han gikk 2,5 km under jorden, til de dypeste delene av en nikkelgruve i Nord Ontario. Han dro til et Romersk Katolsk kloster i Burgundy. I Minneapolis oppholdt han seg i verdens mest lyddøde rom i dypeste mørke. Han har forsøkt mye, men den beste stillheten fant han i fjellene i det sydlige Sahara.

Han så etter hvert en sammenheng.

Steder som var stille på lyd var også rolige når det gjaldt annen støy. Man mottar ingen Tweets i Sør Sahara, det er ingen reklameplakater i en nikkelgruve. Klostere har ingen TV. Man ser, hører og føler ingenting i et lyddødt rom.

Men i vår moderne er det motsatte tilfelle.

Der det er høye nivåer av audiell støy, finnes det ofte høye nivåer av annen støy. Det er på mange måter et symptom på hvordan vår vestlige verden fungerer. Støy er et kjennetegn på sunn økonomisk aktivitet. Støy forteller oss at velferdsmaskineriet fungerer. Derfor tolererer vi det, selv om det ofte går oss på nervene. Vi tror kanskje at vi trenger støyende aktiviteter for å leve (overleve). I den virkeligheten blir stillhet en feilfunksjon eller en metafor.

Men vi trenger ikke støy for å leve, tvert i mot! All støyen (informasjon i forskjellige former) medfører belastninger som hindrer oss i å fungere optimalt. Et eksempel

Pilotenes blackout

I Oktober 2009 fløy et rutefly fra Nortwestern Airlines forbi bestemmelsesstedet Minneapolis. Det fortsatte videre i hele 78 minutter mens pilotene drev på med sine portable datamaskiner i cockpiten. De var så oppslukt av et nytt dataprogram for flypersonell at de glemte å snakke med flyvelederne.

Faktum er at vi er så innpakket i støy at vi verken har tid, styrke eller vilje til å gjøre noe med det. Støyen konsumerer oss istedenfor at vi konsumerer ved behov.

Internettsiden interruptions.net lister opp over 800 uavhengige studier som viser hvordan informasjonsflommen reduserer konsentrasjon, effektivitet og sikkerhet på alt fra callcentre til akuttmotttak på sykehus. Hvorfor?

Hjernen overbelastes

Vår korttidshukommelse kan bare lagre mellom 7 og 9 uavhengige informasjonsblokker av gangen. Korttidshukommelsen fungerer som et mellomlager for ting som skal viderebehandles. Når den overbelastes ryker viktig informasjon ut.

Et eksempel

Tenk deg at du jobber med et komplisert regneark, samtidig som du sjekker 20 forskjellige emails i innboksen, tenker på at du må besvare 7 av dem innen en time, samtidig som du er oppmerksom på kollegene, lytter til musikk og tenker på middagen.

Dette er ikke så uvanlig kanskje – men du ber egentlig korttidshukommelsen om å ta vare på langt mer informasjon enn den har kapasitet til. Du blir stresset!

Et annet eksempel

Når du kjører barna til barnehagen og må takle 6 farlige sjåfører, 3 uforsiktige fotgjengere, 2 hull i veien, samtidig som du passe på trafikklysene, barnas ”pappa – pappa” og nyhetene på radioen. Da er du allerede farlig overbelastet. Du blir anspent, kanskje også sint, tuter på ”idiotsjåførene”, gjør andre ting vi ikke bør snakke om, og tyner motoren for å rekke det neste grønne trafikklyset. Du er stresset!

Det du trenger

Men du ønsker ikke å være sint. Det vi trenger er avspenning, og avspenning finner vi i stillheten. Stillhet i øde landskaper, stillhet bak lukkede øyelokk, å kunne legge seg ned i et mørkt stille rom. Fallet i spenningsnivå når vi tar ferie på et rolig sted, den psykiske løftet vi får av en god vits når den for et kort øyeblikk snur hele verden på hodet.

Slik ”stillhet” kutter den konstante og stressende informasjonsstrømmen slik at vi får mulighet til å hente oss inn igjen. Da tenker vi bedre. Da kan vi, i hvert fall for et øyeblikk, spørre oss selv hvor vi befinner oss og hvor vi ønsker å være.

Men egentlig er det ikke nødvendig å søke en dyp grotte eller et lyddødt rom for å finne fred og ro.

Naturens støy

Du har vandret i fjellet i 2 timer og tar en hvilepause. Sekken står ved siden av deg og du ser fram til mat og kaffe. Men først ønsker du bare å sitte ved den bekken som rusler sakte forbi. De små bevegelsen i vannet og den avdempede klukkingen gjør at roen siger inn i kroppen. Du trekker et velbehagelig sukk. Kanskje munnvikene løfter seg i et lite smil.

Nei, man trenger ikke total stillhet for å slappe av.

Sammenlign selv

1. Du ligge ved hotellets basseng. De dominerende lydene kommer fra veien bak hoteller og fra folk som prater. I bakgrunnen kan du så vidt høre bølgene.
2. Du sitter i strandkanten med 500 meter strand for deg selv. Du både ser, hører og føler bølgene vaske over tærne dine. Langt borte hører du folk som prater, et lite barn som ler og en hund som bjeffer.

Hør bølgene skvulpe

Det siste bildet er for de fleste den ubestridte vinneren hvis vi søker avslapning og ro. Vi er en del av naturen og fungerer best i samspill med den.

Noen gode punkter

All kunstig frambrakt sansepåvirkning kan i den rette sammeheng gi oss stimulans og avveksling. Men det konstante støybildet vi omgir oss med vil over tid ha en negativ effekt på vår helse.

Vi trenger derfor små oaser av stillhet for å ta oss inn igjen. George Michelsen Foy mener at total stillhet noen ganger kan oppleves som et gode, men for mange vil det naturlige støybildet i naturen være både avslappende og oppkvikkende. Det gir hjernen den riktige mengde informasjon å bearbeide slik at vi føler oss levende.

Når du går tur, sett deg ned og nyt de små miraklene. På sydenferie, sitt ikke bare ved poolen, gå også ned til bølgene.

Kilder:
http://www.psychologytoday.com
http://www.usatoday.com/travel/flights/2009-10-26-northwest-pilots_N.htm

Hans 14 årige sønn Speck startet en Facebook gruppe med følgende løfte: ”Hvis 1 million melder seg inn i gruppen så sverger John Mellencamp at han vil slutte en gang for alle.”

I Januar 2010, var nesten 290.000 med i gruppen. Men du trenger ikke en fanskare som en rockestjerne for å slutte. Her er 10 sprø tips som har hjulpet tidligere røykere.

1. Begrav bevisene

”Jeg pakket sigarettpakkker i en plastpose og begravde dem i en stor blomsterpotte på verandaen. Hver gang jeg ville røyke måtte jeg pakke dem opp, ta ut bare en sigarett, og begrave dem igjen. Dette er 18 år siden nå!” – Pat Owens, Valley Stream, N.Y.

2. Fokuser på belønningen

”Jeg sluttet å røyke i Februar 2002. En venn veddet på at jeg ikke ville klare det – og med mitt konkurranseinstinkt veddet jeg selvfølgelig i mot. Jeg måtte holde opp i en måned og hvis jeg klarte det, skulle jeg få en flott middag på Peter Luger Steakhouse in Brooklyn. Det tok imidlertid så lang tid før jeg fikk middagen – 9 måneder – at jeg fikk ham til å gi meg ennå en. – Eric Katzman, Queens, N.Y.

3. Betal en bot

To av mine venner ble enige om å slutte å røyke og betale den andre 6.000 kroner hvis de ikke klarte det. Fordi de var ærlige, konkurranselystne og blakke, så virket det, Ingen av dem har røykt siden.” — Mike P., Newport, R.I.

4. Stopp røykesuget

”Min kusine røykte i 20 år. Hun sluttet gjennom å starte med hundekjeks! Hun tygget på dem for å stoppe suget og klarte til slutt å kutte.” — Chris T., New York, N.Y.

Ikke se denne videoen hvis du er fintfølende
Artikkelen fortsetter under videoen.

5. Gjør en avtale

”Jeg avtalte med meg selv om at jeg var fri til, når som helst i livet mitt, å spille på lotto, uten at jeg skulle føle dårlig samvittighet. Jeg har ikke røykt en sigarett siden den kvelden for over 25 år siden. Jeg skulle gjerne fortalt at jeg også hadde vunnet noen millioner på lotto, men det har ikke skjedd, i hvert fall ikke ennå.” – Liz Rubin, North Potomac, Md.

6. Bakepulver gjorde susen

”Jeg leste om en lege som foreslo at man skulle blande en spiseskje med bakepulver i et glass vann og drikke det, to ganger om dagen den første uken, og så en gang om dagen den andre uken. Fram til da hadde jeg røykt 30 sigaretter om dagen. Jeg drakk 2 glass på Søndag og mandag og røykte 2 sigaretter de samme dagene. På Tirsdag røykte jeg 1 sigarett og så var det slutt. Jeg fortsatte med bakepulverdrinken resten av uken. Nå har jeg ikke røykt på 20 år.” — Joanne Fanizza, Farmingdale, N.Y.

7. Start i det små

”Jeg avtalte med meg selv om at jeg kunne ta 1 sigarett i uken hvis jeg sluttet med den daglige pakken. Sist sommer røykte jeg bare 2 sigaretter og i løpet av høsten har jeg ikke røykt i det hele tatt. Jeg antar jeg har klart det.” — Kevin Gerard Kilpatrick, San Diego, Calif.

8. La den bli skitten

Min avdøde bestemor kastet all røyken, bortsett fra en ensom sigarett som hun la oppå kjøkkenventilatoren. Når hun hadde lyst på et drag, tok hun sigaretten, fyrte den opp, tok et drag, slokket den og la den tilbake. Over tid ble den fettede, støvete og ekkel. Til slutt kastet hun den og jeg har aldri sett henne røyke siden. — Jessica Ward, Kent, Wash.

9. Si det høyt

”Det var da jeg sa høyt til legen min at jeg hadde røykt en pakke sigaretter om dagen i 28 år, og var knapt 40 år, at jeg skjønte denne galskapen måtte stoppe.” — Renee Cooper, Santa Barbara, Calif.

Kilde: health.com

Bill Clinton peker på en sammenheng

Da tidligere president Clinton hadde hjerteproblemer i februar 2010 mente han at søvnmangel kan ha vært medvirkende en faktor etter at han i en lengre periode hadde jobbet på Haiti Airport med hjelpearbeid.

Fagfolk bekrefter dette

Hvis man våkner opp 5-6 ganger om natten, får man ikke den gode søvnen kroppen trenger. Det har vært flere medisinske studier i det siste som synes å bekrefte at det er en sammenheng mellom dårlig søvn og hjerteproblemer.

Visit msnbc.com for breaking news, world news, and news about the economy

3 ting som henger sammen

Søvn er en faktisk en viktig del av det å holde seg i god form. Det er 3 ting som henger sammen, og som vi ikke bør ignorere hvis vi ønsker å bevare en god helse: Søvn, trening og kosthold. Forskning i søvnlaboratorier bekrefter at det er større sammenheng mellom disse enn folk tror, og forskningen viser at dårlig søvn vil ha en negativ effekt på det andre.

Og resultateter blir

Med dårlig søvn blir folk mindre motiverte til å trene. Dårlig søvn frigjør også stresshormoner og endrer insulinproduksjonen, noe som ofte fører til dårligere spisevaner og vektøkning, og så kommer man i risikosonen for diabetes og hjerteproblemer.

Internett er fullt av fora hvor folk deler sine erfaringer om søvnløshet. For et økende antall Amerikanere er løsningen å ta en sovepille nesten hver eneste natt. I 2008 skrev 2.800 leger ut 57 millioner resepter for sovemedisiner. Dette var nesten en fordobling på 7 år.

Trenger vi all sovemedisinen?

I følge eksperter vil noen trenge medisin for å få sove, men de fleste gjør det ikke. En ekspert mener at når folk sier at de ikke får nok søvn så er det fordi de ikke setter av nok tid til det. Det kan kreve at man fjerner seg fra PC’en, TV’en og andre ting lenge nok til at man kan falle i søvn tidsnok.

Kilde: http://www.msnbc.msn

Et enkelt og effektiv søvnråd uten medisin

Et av de beste søvnrådene vi har sett er svært enkelt, men det ser ut til å fungere.
• Stå opp til samme tid hver dag
• Slapp av med f.eks en bok i god tid før du legger deg
• Legg deg når du er trøtt

Ikke driv med noe som krever mye energi eller høy oppmerksomhet, som for eksempel å jobbe på PC eller se på TV. Les heller en bok eller spill et spill.

Etter noen uker kommer kroppen inn i et naturlig søvnmønster. Noen havner på 7 timer per natt, andre på 8 eller ni. Naturlig søvn med har færre bivirkninger enn sovepiller. Prøv da vel!

En psykose er en tilstand der personen har vrangforestillinger (realitetsbrist) opplever gjennomgripende personlighetsforandringer og helt eller delvis mangler sykdomsinnsikt. Personen kan også ha hallusinasjoner, følelses- eller humørsvingninger og forstyrrelser i språk, tanker og kommunikasjonsevne. Den mest kjente psykoselidelsen er Schizofreni. (Kilde: Wikipedia)

Ovennevnte funn stammer fra et placebo-kontrollert klinisk forsøk som innbefattet 81 ungdommer med en gjennomsnittsalder på 16 som viste tegn på å gå inn i en psykose.

Et år senere hadde 11 av de 40 som ble behandlet med placebo kapsler utviklet en psykose. Men bare 2 av de 41 som tok Omega-3 rik fiskeolje i 12 uker utviklet denne tilstanden.

Ingen annen inngripen, psykiatrisk medisinering inkludert, har hatt så stor virkning i så lang tid etter at behandlingen stoppet. I tillegg har antipsykotiske medisiner gjerne betydelige bivirkninger, som f.eks vektøkning og nedsatt seksualfunksjon. Fiskeolje har ingen bivirkninger.

Hvor effektiv er behandlingen?

Fiskeoljebehandlingen forhindrer psykose hos en av 5. Det er omtrent samme effektivitet som ved antipsykotisk medisinering, påpeker lederen av studiet Dr. G. Paul Amminger, ved Universitetet i Wien.

At det finnes en behandling med et naturlig produkt som forhindrer eller i det minste forsinker et psykotisk anfall, gir oss håp om at det også finnes naturlige alternativer for den prodomale fasen, dvs. for symptomene som leder opp til anfallet.

En større sammenheng?

Tidligere studier har antydet at Omega-3 rike fettsyrer kan redusere klinisk depresjon og andre psykiatriske forstyrrelser, men resultatene har så langt ikke vært entydige.

Det er ikke kjent hvorvidt fiskeolje hjelper personer med etablert psykose. Ungdommene i studiet hadde hatt symptomer som ga grunn til bekymring, men ingen av dem hadde opplevd en fullt utviklet psykose.

Amminger og hans kolleger bemerker også at personer med Schizofreni (som er en psykose) ofte har lave nivåer av Omega-3 fettyrer, noe som antyder at den mentale sykdommen kan knyttes til en manglende evne til å omvandle fettsyrer.

Noe som ellers er svært relevant for de funnene som Amminger har gjort er at Omega-3 fettsyrer beskytter hjernecellene mot oksidativt stress.

I sum viser studiet at fiskeolje kan hjelpe, men det er ikke klart hvordan.

Mer forskning nødvendig

Amminger og hans kolleger advarer mot å overtyde funnene. Det kan være at fiskeolje virker bedre på unge mennesker med prepsykotiske symptomer enn på eldre mennesker med en mer etablert lidelse. De mener derfor at det må forskes mer på dette.

Kilde: Archives of General Psychiatry.

Forskere har gjennom flere studier funnet beviser for at når folk sluker maten, så forbruker de flere kalorier enn de ville gjort om de spise sakte. En årsak er effekten av raskere opptak av hormoner.

Hormoner som signaliserer metthet

I et studie i januar 2010 fant forskere ut at når en gruppe deltagere i en testgruppe ble gitt en identisk porsjon iskrem i forskjellige tilfeller, ble det frigjort flere hormoner når de brukte 5 minutter på å spise enn når de brukte 5. Forskerne tok blodprøver og målte nivået på insulin og hormoner i magen både før, under og etter spisingen. De fant at 2 hormoner som signaliserer metthet (glucagon – peptide 1 og peptide YY) viste en mer tydelig reaksjon når man spiste sakte.

Fordeler ved å spise sakte

Når metthetsfølelsen inntreffer ved et lavere kaloriinntak, så fører dette igjen til at man spiser mindre, noe et studie publisert i The Journal of the American Dietetic Association fra 2008 viser. Forsøkspersonene i dette studiet rapporterte større metthetsfølelse og lavere kaloriinntak når de spiste sakte.

Mindre overvekt

I et et tredje studie, som inbefattet 3.000 personer (som for øvrig er beskrevet i The British Medical Journal) hadde de som spiste seg fort mett 3 ganger større risiko for å bli overvektige enn de som spiste saktere.
Med andre ord sier ekspertene at det ikke skader å ta det litt med ro og nyte måltidet.

Summa

Å spise saktere kan øke metthetsfølelsen og redusere kaloriinntaktet.

Kilder:
The Journal of the American Dietetic Association
The British Medical Journal
Endojournals
U.S. National Library of Medicine

Slike negative mønstre forsterkes og gjentas. Man vet kanskje fornuftsmessig at man bør tenke og handle på en annen måte, men man klarer ikke å forandre på det. Før eller siden møter man veggen.

Forskning

Nyere forskning viser at adferden endres dramatisk når rotter utsettes for kronisk stress. Negative vaner og rutiner går i loop og forsterkes. Dette skjer selv om det er de samme negative vaner og rutiner som i utgangspunktet skapte det kroniske stresset.

Nuno Sousa i ”The Life and Health Sciences Research Institute” ved University of Minho i Portugal og hans kolleger beskriver eksperimenter hvor kroniske stressede rotter forsterket destruktive vaner, f.eks å trykke på en knapp for å få pellets som de ikkes spiste, istedenfor å utforske verden og finne nye “beitemarker”.

Endringer i hjernen

Disse adferdsforstyrrelsene kunne knyttes til endringer i hjernen. De områdene som hadde betydning for overordnede avgjørelser og målrettet handlinger ble mindre aktive, mens områdene som har med å innarbeide vaner ble mer aktive.

Gnagerne var med andre ord blitt mer disponert til å gjøre de samme tingene om og om igjen, å kjøre inn i den samme blindveien istedenfor å utforske nye muligheter. Rotter er svært opportunistiske av natur og finner alltid en vei. Men kronisk stressede rotter etablerer kjapt negative vaner. De har også vanskelig å skifte over til en normal og målrettet oppførsel selv om mulighetene er like foran nesen på dem. ”Det er en ond sirkel”, sier Dr. Sousa.

Stress og mentale lidelser

Det er nå stadig flere beviser for at kronisk stress har en avgjørende betydning for en rekke mentale lidelser, deriblant depresjon. Kronisk stress hemmer frigjøringen av Neutrophiner eller NGF, (Nerve growth factor) et protein som framskynder differensiering og bevaring av nerveceller i hjernen. Nyere undersøkelser tyder på at NGF, hvis den er for lav, også har betydning for utviklingen av betennelsesreaksjoner i kroppen.

Mangler Neutrophiner

I en rekke betydningsfulle forskningsresultater har Ronald Duman ved Yale University bevist at det negative mønsteret som oppstår ved kronisk stress også opptrer i forbindelse med depresjoner. Nevronene, hjernens nerveceller blir frarøvet Neutrophinene, som er en viktig fødevare for normal gjenoppbygging av hjernen.

Mennesker og gnagere

Forskerne setter ikke et absolutt likhetstegn mellom mennesker og rotter, men mener likevel at resultatene peker på en sammenheng, nemlig at kronisk stress reduserer dannelsen av nye stamceller og dermed utviklingen av stamceller til mer spesialiserte hjerneceller. Tendensen til å kjøre seg fast i negative rutiner og tankemønstre synes også å være tydelig. Vi forsterker oppførselen som førte til kronisk stress.

Kronisk stress – en blindgate

Vi har tidligere i artikkelen kalt dette en negativ loop, at man tenker og handler på samme måte selv om man forstår at det er feil. Som om man stadig vekk kjører inn i den samme blindgaten selv om man vet at den aldri leder til målet. Dette synes å være et av kjennetegnene med depresjon. Når man har en dyp depresjon er det vanskelig å kvitte seg med alvorlige stemningssvingninger – man sitter fast i en malstrøm av negativitet.

Et viktig forsøk

John Jonides og hans kolleger har gjort et interessant stykke arbeid gjennom et eksperiment der to grupper skulle undertrykke bestemte tanker. Enkeltpersoner ble gitt fire tilfeldige ord, to skrevet med grønn farge og to med blå farge. Etter å ha lest ordene ble de bedt om å glemme de grønne ordene. For å teste resultatet ga forskerne dem stadig nye ord og for hvert ord spurte de testpersonene om ikke dette ordet er det samme som et av dem de ble bedt om å huske.

Jonides fant forskjeller mellom klinisk deprimerte og de som ikke var det. Folk med klinisk depresjon fungerer tilsynelatende normalt når de forsøker å glemme ord med en positiv betydning, som f.eks smil, solskinn etc., mens de lett husker ord med negativ betydning, som f.eks ”såret” eller ”ensom”. Dette tyder på at det å være deprimert får oss til å fokusere på et som er problematisk – på alt som er galt med oss selv og med verden. Sluttresultatet er negative tanker som stadig gjentar seg, som igjen fører til ennå mer stress og negativitet.

Alvorlig deprimerte trenger hjelp

En viktig konklusjon fra denne forskningen er at det er viktig å søke medisinsk hjelp ved alvorlige tilfeller av depresjon. Det er vanskelig å komme ut av en nedadgående spiral på egen hånd.

Kilder:
Scienceblogs
Minho University i Portugal