

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>nyhetspuls &#187; Miljø</title>
	<atom:link href="http://nyhetspuls.no/category/milj%c3%b8/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://nyhetspuls.no</link>
	<description>Et annerledes nyhetsunivers</description>
	<lastBuildDate>Thu, 29 Jul 2010 06:45:47 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.0</generator>
		<item>
		<title>Store bilder fra Eyjafjallajökull</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2010/04/23/store-bilder-fra-eyjafjallajokull/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2010/04/23/store-bilder-fra-eyjafjallajokull/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 23 Apr 2010 16:24:42 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Bildeserie]]></category>
		<category><![CDATA[Miljø]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=1192</guid>
		<description><![CDATA[BILDESPESIAL: Se de glamorøse bildene av brumlebassen Eyjafjallajökull.  <a href="http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2010/04/23/store-bilder-fra-eyjafjallajokull/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Nå har det verste hysteriet rundt Eyjafjallajökull lagt seg, og nettopp derfor har vi lyst til å vise deg en bildeserie av naturens krefter på vår ville og vakre naboøy Island. Spektakulært og skremmende. Se selv.</p>
<table border="0" cellspacing="0" cellpadding="0">
<tbody>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-22.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1214" title="eyjafjallajökull-2" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-22-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-31.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1215" title="eyjafjallajökull-3" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-31-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-41.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1216" title="eyjafjallajökull-4" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-41-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-51.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1217" title="eyjafjallajökull-5" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-51-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-62.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1219" title="eyjafjallajökull-6" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-62-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-7.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1220" title="eyjafjallajökull-7" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-7-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-9.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1221" title="eyjafjallajökull-9" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-9-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-8.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1222" title="eyjafjallajökull-8" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-8-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-10.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1223" title="eyjafjallajökull-10" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-10-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-11.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1224" title="eyjafjallajökull-11" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-11-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-12.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1225" title="eyjafjallajökull-12" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-12-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-13.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1226" title="eyjafjallajökull-13" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-13-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-14.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1227" title="eyjafjallajökull-14" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-14-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-15.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1228" title="eyjafjallajökull-15" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-15-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-16.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1229" title="eyjafjallajökull-16" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-16-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-17.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1230" title="eyjafjallajökull-17" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-17-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-18.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1231" title="eyjafjallajökull-18" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-18-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-19.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1232" title="eyjafjallajökull-19" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-19-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-20.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1233" title="eyjafjallajökull-20" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-20-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-211.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1234" title="eyjafjallajökull-21" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-211-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-221.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1235" title="eyjafjallajökull-22" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-221-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
<tr>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-23.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1236" title="eyjafjallajökull-23" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-23-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-24.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1237" title="eyjafjallajökull-24" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-24-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
<td align="center" valign="top"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-25.jpg"><img class="alignnone size-thumbnail wp-image-1238" title="eyjafjallajökull-25" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/04/eyjafjallajökull-25-150x150.jpg" alt="" width="150" height="150" /></a></td>
</tr>
</tbody>
</table>
<p>Kilde: Alle bilder er boston.com</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2010/04/23/store-bilder-fra-eyjafjallajokull/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Katastrofe venter mange storbyer</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/25/katastrofe-venter-mange-storbyer/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/25/katastrofe-venter-mange-storbyer/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 25 Feb 2010 22:19:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Miljø]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=894</guid>
		<description><![CDATA[ISTANBUL &#8211; Mens han undersøker gatene i denne utstrakte megabyen, sier Dr. Mustafa Erdik at han noen ganger føler seg som en lege som tar et overblikk over en hospitalpost. Jordskjelvet vil komme Et betydelig jordskjelv regnes for å være uunngåelig i løpet av de neste tiårene. Men det er ikke byens moderne kjerne med [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>ISTANBUL &#8211; Mens han undersøker gatene i denne utstrakte megabyen, sier Dr. Mustafa Erdik at han noen ganger føler seg som en lege som tar et overblikk over en hospitalpost.</p>
<h4>Jordskjelvet vil komme</h4>
<p>Et betydelig jordskjelv regnes for å være uunngåelig i løpet av de neste tiårene. Men det er ikke byens moderne kjerne med 2 slanke Trump Towers og en stor flyplass terminal som bekymrer ham. Heller ikke er det tanken på Istanbul’s gamle monumenter, hvis tykke murer har stått imot kraftige seiskiske påvirkninger gjennom de to siste århundrene.</p>
<h4>Det virkelige problemet</h4>
<p>Hans største bekymring er titusener av bygninger over hele byen, som ble oppført i all hast uten noen form for kontroll mens byen vokste fra 1 million til 10 millioner. Disse bygningene er hva seismologene kaller ”katastrofer på vent”.</p>
<p>”Jordskjelv finner alltid de svakeste punktene,” sier Dr. Erdik, en professor ved Bogazici Universitet i Istanbul.</p>
<h4>Istanbul i faresonen</h4>
<p>Istanbul er en av de jordskjelvtruede byene i utviklingsland som alle har det fellestrekk at befolkningen har vokst raskere enn kapasiteten til å skaffe trygge boliger. Dette skaper et katastrofescenario som i noen tilfeller vil kunne overskygge ødeleggelsene fra jordskjelvet i Haiti.</p>
<h4>Rask befolkningsøkning forverrer</h4>
<p>Roger Bilham, seismolog ved Universitet i Colorado, har i flere tiår har studert de store jordskjelvene verden over, inkludert det siste i Haiti. Han sier at jordens befolkning antas å øke med 2 milliarder fram til midten av dette århundret. Med denne veksten følger 1 milliard lavkvalitetsboliger. Disse vil utgjøre et ”masseødeleggelsesvåpen” i tilfelle en katastrofe.</p>
<h4>Ansvarlige tar tak</h4>
<p>Med mindre man tar tak for å endre måten boliger konstrueres på, og lærer opp folk fra ordførere til byggherrer i hvordan man understøttet og avstiver nybygg, så vil den tragedien som rammet Haiti nesten helt sikkert bli oveergått en eller annen gang i dette århundret når et betydelig skjelv treffer Karachi, Pakistan, Katmandu, Nepal, Lima, Peru. Eller en av en lang rekke av store fattige byer som vil uunngåelig vil bli rammet.</p>
<h4>1 million døde i Teheran</h4>
<p>Når det gjelder Teheran, Iran’s hovedstad, kalkulerer Dr. Bilhan med at en million mennesker kan dø i et forutsagt jordskjelv med lignende intensitet som det i Haiti. Noen Iranske geologer har lagt press på regjeringen i flere tiår for å flytte hovedstaden på grunn av de mange nærliggende geologiske forkastningene.</p>
<p>Når det gjelder Istanbul, viser et studie ledet av Dr. Erdik at et skjelv der kan drepe 30.000 – 40.000, og alvorlig skade 120.000.</p>
<h4>Hvorfor er bygningene så dårlige i Istanbul</h4>
<p>Byen er fylt av bygninger med åpenbare feil, som f.eks 1. etasjer hvor vegger eller søyler er fjernet for å gjøre plass for utstillingsvinduer, eller ulovlig påbyggede etasjer som er oppført i forskjellige valgperioder i håp om at de lokale myndighetene ville se en annen vei. På mange blokker er de øverste etasjene bygget slik at de rager ut fra bygningskroppen noe som svekker bygningens struktur. På den måten omgår man arealbestemmelsene som er basert på bygningens grunnflate.</p>
<p>Ennå verre, hever Dr. Erdik, er at alle de potensielt dødelige konstruksjonsfeilene i mange bygninger som ikke er synlige ved utvendig inspeksjon. I tillegg er det mange bygninger som ikke direkte kan identifiseres som farlige, som i virkeligeheten er det. ”Små detaljer er viktige,” sier han, ”Å si at en bygning er i dårlig forfatning er enkelt. Å si at en er trygg er vanskelig.”</p>
<h4>Istanbul’s skandalebyggherrer</h4>
<p>Noen av Tyrkia’s største utbyggere innrømmer bruk dårlige materialer og ikke godkjent byggepraksis i perioder med høy utbyggingstakt. I et intervju med Ali Agaoglu, en Tyrkisk utvikler som rangerer som nr. 468 på Forbes liste over milliardærer siste år, beskrev hvordan man i 1970-årene brukte salt sjøsand til betongen og skrapjern til armering i bygninger. (Leseren kan selv tenke hvordan saltet over tid vil tære bort armeringen og redusere bygningens styrke)</p>
<p>”På den tiden var dette det beste materialet”, sa han ifølge oversettelsen av intervjuet. ”Ikke bare vi, men alle utbyggere gjorde dette. Hvis det oppstår et jordskjelv i Istanbul vil ikke en gang hæren være i stand til å ta seg inn.”</p>
<h4>Har Istanbul tid nok?</h4>
<p>Det er mange ingeniører og planleggere som arbeider for å redusere Istanbul’s sårbarhet ved jordskjelv. Dr. Edrik er enig med dem om at det beste håpet med tanke på problemets omfang, er at den økonomiske framgangen skjer raskt nok til at den farligste bygningsmassen kan erstattes før skjelvet inntreffer.</p>
<p>”Hvis skjelvet gir oss litt tid kan vi redusere tapene bare ved å erstatte dårlige bygninger med gode. Hvis det derimot skjer i morgen, vil det være et stort antall døde”. Ifølge Dr. Erdik.</p>
<h4>11 år siden forrige skjelv</h4>
<p>Men da et betydelig skjelv traff 800 kilometer unna i 1999 og drepte mer enn 18.000, ble byen minnet om at tiden kanskje ikke er på dens side. Dette skjelvet inntraff på Nord Anatolian forkastningen, under Marmara sjøen, ganske få kilometer fra Istanbul’s tett bosatte sydlige områder. (se bildet)</p>
<div id="attachment_896" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia.jpg" class="floatbox" rev="group:894 caption:`Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia`"><img class="size-full wp-image-896" title="Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/Nord_Anatolian_forkastningen_Tyrkia.jpg" alt="Nord Anatolian forkastningen Tyrkia - Kilde: Wikipedia" width="470" height="326" /></a><p class="wp-caption-text">Nord Anatolian forkastningen Tyrkia - Kilde: Wikipedia</p></div>
<p>Forkastningen, som ligner San Andreas forkastningen i California, ser ut til å ha et mønster av repeterende forkastninger. En av forkastningene i nærheten av Istanbul er sannsynligvis bestemt til å svikte. Dette ifølge Tom Parsons, som har studert forkastningen for United States Geological Survey.</p>
<h4>Istanbul er på riktig vei</h4>
<p>Istanbul skiller seg ut blant truede byer i utviklingsland fordi den forsøker å finne en måte å redusere risikoen.</p>
<h4>En jordskjelvsplan måtte på plass</h4>
<p>Det første skrittet på veien mot en løsning var å utforme en hovedplan for å redusere skadevirkningene ved et jordskjelv. Denne ble skissert for byen og den føderale regjeringen av Dr. Erdik’s team og forskere ved tre andre Tyrkiske universiteter i 2006. En slik plan er faktisk en sjeldenhet utenfor velstående byer som Tokyo og Los Angeles.</p>
<p>Å gjennomføre den lange listen med anbefalinger har vist seg å være mer utfordrende enn forventet. Det er forståelig når det største politiske presset i Istanbul ikke er knyttet til et forestående jordskjelv, men til trafikk, kriminalitet, arbeidsløshet og andre problemer som må løses i nuet.</p>
<p>Men uansett, med trykket fra Haiti’s ødeleggelser som er forsterkende faktor, så gjør Istanbul hva den kan for å forberede seg på sin egen katastrofe.</p>
<h4>Press ovenfra</h4>
<p>Presset for å bedre situasjonen kommer nå fra toppen, med skjerpede krav til byggestandard, obligatorisk jordskjelvs forsikring samt lån fra internasjonale utviklingsbanker for å forsterke eller erstatte bygningsstrukturen i sårbare skoler og andre offentlige bygninger.</p>
<h4>Press ndenfra</h4>
<p>Men det er også press nedenfra. Ideelle grupperinger, som forstår begrensingene i den sentraliserte planleggingsmodellen, trener opp dusinvis av frivillige i fattige distrikter og utruster dem med radioer, brekkjern og førstehjelpsveske slik at de kan grave etter overlevende når nabolaget blir rammet.</p>
<h4>Et branninferno</h4>
<p>Mahmut bas, som leder byens direktorat for Jordskjelvsanalyser, sier at bygninger som kollapser bare er en av truslene. En kvalifisert antagelse om konsekvensene ved et betydelig jordskjelv konkluderer med at 30.000 gassledninger sannsynligvis vil sprekke. Hvis bare 10% av dem tar fyr, så blir det 3.000 branner. Han legger til at byens brannvern bare er i stand til å håndtere 30-40 branner om dagen.</p>
<h4>Store investeringer foretatt</h4>
<p>I et program finansiert med mer enn 800 millioner USD (nesten 5 milliarder Norske kroner) fra Verdensbanken og Den Europeiske Investeringsbanken, og mer fra andre internasjonale kilder, er Tyrkia i de første fasene med å forsterke hundrevis av de meste sårbare skolene i Istanbul, pluss viktige offentlige bygninger samt mer enn 50 sykehus.</p>
<h4>Skoler og offentlige bygg utbedres først</h4>
<p>Ca. halvparten av de nærmere 700 skolene forsterket eller erstattet så langt. Men framgangen er langt fra rask nok for de mange ingeniørene og geologene som frykter for et større skjelv. I distrikter hvor jobben er gjort eller er i gang – det vil si de områder som er nærmest Marmara sjøen og selve forkastningen – føler studenter, foreldre og lærere seg lettet, men forstår likevel at oppgraderingene ikke forhindrer en katastrofe &#8211; de bare forbedrer oddsene for å overleve.</p>
<p>”Jeg håper det er nok,” Sa Serkan Erdogan, en Engelsklærer ved Bakirkoy Cumhuriyet videregående i nærheten av Marmara kysten, en skole hvor 315.000 USD ble brukt til å forsterke vegger og søyler med armert betong og ellers gjøre enkle endringer som å få alle dører til å åpne utover for å forenkle en eventuell evakuering.</p>
<h4>Ingen garantier</h4>
<p>”Det er store forbedringer som er gjort, men bygningene kan fremdeles kollapse,” sa han. ”Vi må lære å leve med risikoen. Og barna må vite hva de skal gjøre hvis ulykken inntreffer.”</p>
<h4>”Gecekondu”</h4>
<p>I en femte klasse på skolen får barna opplæring i hvordan de skal opptre i tilfelle katastrofe. Men den virkelige trusselen for disse barna og deres foreldre ligger utenfor skolens vegger, i mil etter mil med med nabolag fylt med bygninger som kalles ”gecekondu” som oversatt betyr ”bygget over natten”. ”Gecekondu” har poppet opp de siste tiårene etter hvert som folk har flyttet fra landsbygda til byen.</p>
<div id="attachment_897" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/jordskjelv_trening_istanbul.jpg" class="floatbox" rev="group:894 caption:`jordskjelv_trening_istanbul`"><img class="size-full wp-image-897" title="jordskjelv_trening_istanbul" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/jordskjelv_trening_istanbul.jpg" alt="Barn trener på jordskjelv i Istanbul - Bilde: New Your Times" width="470" height="247" /></a><p class="wp-caption-text">Barn trener på jordskjelv i Istanbul - Bilde: New Your Times</p></div>
<p>Den slags byggeteknikk er vanlig i mange av verdens mest ustabile seismiske områder. Dr. Bilham ved University of Colorado has anslått at en ingeniør er involvert i bare 3 procent av den bygningsmassen som er under oppføring verden over.</p>
<p>Peter Yanev, som har vært rådgiver for Verdensbanken and forsikringsbransjen på jorskjelvs teknologi og er forfatter av ”Peace of Mind in Earthquake Country,” bemerket at i Tyrkia og mange andre utviklingsland er ikke engang en person med ingeniørutdannelse noen garanti for jordskjelvsikre bygninger ettersom det er finnes lite spesialisert trening og lisensiering.</p>
<h4>Arbeiderklassen mobiliseres som frivillige</h4>
<p>Stilt overfor slike utfordringer gjøres det store anstrengelser i Istanbul’s store arbeiderklasse og fattige nabolag for å trene og utstyre flere tusen frivillige som er klar på kort varsel når, ikke hvis, det verste skjer.</p>
<h4>Byggebomber som blir stadig farligere</h4>
<p>Dr. Cantekin, en Tyrkisk ingeniør som er utdannet ved Texas A&amp;M Univertsity har hjulpet Marokko, Jordan og Iran til å etablere lignende forebyggings- og utbedrigsprosjekter som de som er iverksatt i Istanbul. Mens han kjører gjennom Istanbul’s gater viser han de seismisk mest risikable sonene på et kart. Han peker også på bygning etter bygning der det ikke er noe tak, bare søyler som stikker opp i luften mens eieren venter på ennå en leieboer, slik at han kan bygge ennå en ureglementert etasje – og dermed ytterligere øke muligheten for et strukturelt sammenbrudd av bygningen ved et jordskjelv.</p>
<h4>Husk hva som skjedde i Kina i 2008</h4>
<p>Men bilen tråkler seg fram gjennom den labyrintlignende trafikken sier Mr. Cantekin at den harde virkeligheten for dusinvis av mindre områder innenfor megabyer som Istanbul &#8211; i likhet med innbyggerne i de ødelagte byene i Sichuan Provinsen i Kina etter jordskjelvet der i 2008 &#8211; er at de bare har seg selv å stole når skjelvet treffer.</p>
<p>”Kina har den største sivilforsvarsstyrken i verden, men det tok likevel tre til fire dager å nå fram til de sammenraste byene,” sier han. ”Hvis det kommer et betydelig skjelv her, så er dere alle alene med det dere har, i hvert fall de første 72 timene”.</p>
<h4>Beskrivelse av jordskjelv på 6.0 eller mer på Richters skala:</h4>
<p>Sterkt		6.0 – 6.9	120 pr. år.<br />
Betydelig	7.0 – 7-9	18 pr. år.<br />
Stort		8.0 – 8.9	1 pr. år<br />
Stort		9.0 – 9.9	1 pr. 20 år.<br />
Episk		10.0 +		Er aldri tidligere registrert</p>
<p><small><br />
<em>Kilde: New York Times</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/anbefalt/2010/02/25/katastrofe-venter-mange-storbyer/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gir rent vann til verden &#8211; Life Straw</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/07/06/gir-rent-vann-til-hele-verden-life-straw/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/07/06/gir-rent-vann-til-hele-verden-life-straw/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 06 Jul 2009 17:31:06 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Life Straw]]></category>
		<category><![CDATA[Rent drikkevann]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=441</guid>
		<description><![CDATA[Life Straw blir av Forbes Magazine beskrevet som ”en av de 10 tingene som vil forandre hele vår måte å leve på”. 

Hvorfor? Mer enn 1 milliard mennesker, en sjettedel av jordens befolkning, har ikke tilgang til trygt drikkevann. <a href="http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/07/06/gir-rent-vann-til-hele-verden-life-straw/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Life Straw blir av Forbes Magazine beskrevet som ”en av de 10 tingene som vil forandre hele vår måte å leve på”.</p>
<p>Hvorfor? Mer enn 1 milliard mennesker, en sjettedel av jordens befolkning, har ikke tilgang til trygt drikkevann.</p>
<p>Life Straw er et portabelt drikkevannsfilter med dimensjoner som en litt stor Havana-sigar, dvs. 25 centimeter langt og 29 med mer i diameter. Det finnes 2 varianter; en personlig utgave som kan filtrere 700 liter vann, tilsvarende et års forbruk for én person. Familieutgaven kan filtrere 18.000 liter vann og kan dermed betjene en stor familie med rent drikkevann i to år.</p>
<p>Den aller beste nyheten er at Westergaard Frandsen, oppfinneren, kan produsere Life Straw til bare 5 USD. Dette muliggjør massedistribusjon til alle risikosoner.</p>
<p>Dette gir håp for mange av verdens utviklingsland. Til enhver tid lider 50% av alle verdens fattige av sykdommer fra forurenset drikkevann. Av disse dør omtrent 6000 mennesker hver dag, i hovedsak barn, pga. helsefarlig drikkevannskilder.</p>
<p>Ideen ble unnfanget for 10 år siden, og har siden vært sporadisk omtalt i media. Etter flere års partnerskap med The Carter Center, Rob Fleuren fra Holland og Moshe Frommer fra Israel, har Westergaard Frandsen utviklet Life Straw som beskytter mot Guinea ormen. (Guinea er en parasitt som overføres gjennom drikkevann. De som er infisert får en smertefull brennende følelse i kroppen). Men Life Straw beskytter i tillegg mot flere bakterier som i dag framkaller livstruende sykdommer. Blant disse finner vi Diare, Tyfoidfeber, Kolera, Ecoli Salmonella, Shigella, Enterococcus og Staphylococcus.</p>
<p>Kjernen i oppfinnelsen er et filter med helt spesielle egenskaper. Det har ingen bevegelige deler og fungerer uten elektrisitet. Brukeren suger forurenset vann opp i filteret på samme måte som i et vanlig sugerør. Første delen av filtret fjerner organismer/ urenheter større enn 100 micrometer (1 milliontedels meter eller 1 tusendedels millimeter). Neste steg fjerner urenheter med størrelse helt ned til 15 micrometer (0,15 milliontedels millimeter eller 1 sekstusendedel millimeter).</p>
<p>Deretter slutt passerer vannet gjennom et kammer med iodin-belagte vegger. Iodin brukes i medisin til desinfisering, er oppløselig i vann og finnes fritt i sjøvann. Vannet passerer så et tomt kammer før det til slutt må gjennom et kammer med aktiv karbon som fjerner iodin-smaken og mellomstore bakterier.</p>
<p>Resultatet? Det filtrerer 99,9999 % av vannbårne bakterier, 99,99 % av alle virusforekomster, 99,9 % av alle parasitter. Kvaliteten er bedre enn det som kommer fra vannkranen i mange utviklede land.</p>
<p>Nå ser du kanskje hvorfor Forbes Magazine gir Life Straw en slik positiv omtale. For å gi beskyttelse mot alle skadelige bakterier og mikroorganismer må man også fjerne Giardia Lamblia. Organismen er immun mot Iodine og kan passere på mindre enn 0,05 micrometer. Dette kan bli en stor utfordring, men Westergaard Frandsen jobber med problemet og håper å finne en tilfredsstillende løsning.</p>
<p><small><em>Kilde:<br />
Wikipedia.com<br />
Medgadget.com</em></small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/07/06/gir-rent-vann-til-hele-verden-life-straw/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Toyota FT-EV kommer i 2012</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/28/toyota-ft-ev-er-pa-vei/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/28/toyota-ft-ev-er-pa-vei/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 28 Jun 2009 11:57:08 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Motor]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=428</guid>
		<description><![CDATA[Hva er Toyota FT-EV? En elektrisk bil som er bygget på Toyota IQ. Bilen er en prototyp og kommer sannsynligvis ikke før i 2012. FT-EV vil senere bli brukt til å promotere andre miljøvennlige kjøretøyer. <a href="http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/28/toyota-ft-ev-er-pa-vei/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Hva er Toyota FT-EV? En elektrisk bil som er bygget på Toyota IQ. Bilen er en prototyp og kommer sannsynligvis ikke før i 2012. FT-EV vil senere bli brukt til å promotere andre miljøvennlige kjøretøyer.</p>
<p>FT-EV er beregnet for daglig pendling på mindre enn 80 km og er derfor å regne som en ren bybil. Produksjon blir antagelig iverksatt i 2012.</p>
<p>Flere opplysninger om Toyota FT-EV er på vei, men IQ som FT-EV er bygget på har fått en makeover både på interiør og eksteriør.</p>
<p>Toyota jobber hardt med å utvikle energivennlige oh miljøvennlige biler, og mener at det er på dette området at all kreativitet må fokuseres framover. Dermed fortsetter Toyota med å utvikle elektriske biler og hybridbiler til tross for at mange røster mener at hydrogen er framtiden. Men Toyota vet at hydrogen er kostbart å framstille og at man må ha gode løsninger i mellomtiden.</p>
<p>I tråd med dette fortsetter Toyota å videreutvikle Camry Hybrid og Lexus RX 450h og har i tillegg annonsert 2 andre hybrider. Planen er å selge over 1 million hybrider innen 2015.</p>
<p>Nytt fra Toyota er at man vil lansere en hybrid som i tillegg lader fra strømnettet. Dette gjør hybridene ennå mer miljøvennlige. Flere brukergrupper i USA har kjempet for dette i et par år og Toyota ser nå ut til å ta tilbakemeldingene på alvor. Den første bilen kommer i løpet av 2009 og ikke uventet er dette Prius.</p>
<table border="0" cellspacing="0" cellpadding="0">
<tbody>
<tr>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_430" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/06/Toyota_FTEV_2.jpg" class="floatbox" rev="group:428 caption:`Toyota_FTEV_2`"><img class="size-thumbnail wp-image-430" title="Toyota_FTEV_2" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/06/Toyota_FTEV_2-150x150.jpg" border="0" alt="Toyota FT-EV sett fra høyre" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Toyota FT-EV sett fra høyre</p></div></td>
<td align="center" valign="top">
<p><div id="attachment_431" class="wp-caption alignnone" style="width: 160px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/06/Toyota_FTEV_3.jpg" class="floatbox" rev="group:428 caption:`Toyota_FTEV_3`"><img class="size-thumbnail wp-image-431" title="Toyota_FTEV_3" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/06/Toyota_FTEV_3-150x150.jpg" border="0" alt="Toyota FT-EV interiør" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Toyota FT-EV interiør</p></div></td>
<td align="center" valign="top"></td>
</tr>
</tbody>
</table>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/28/toyota-ft-ev-er-pa-vei/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Clever &#8211; miljøvennlig mikrobil</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/25/clever-milj%c3%b8vennlig-mikrobil/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/25/clever-milj%c3%b8vennlig-mikrobil/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 25 Jun 2009 19:40:04 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Motor]]></category>
		<category><![CDATA[miljøbil]]></category>
		<category><![CDATA[miljøbiler]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=399</guid>
		<description><![CDATA[Bmw har bidratt i utviklingen av en ny mikrobil tilpasset trange og forurensede bymiljøer. <a href="http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/25/clever-milj%c3%b8vennlig-mikrobil/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Ni Europeiske partnere fra industri og forskning, BMW inkludert, har i samarbeid med universitetet i Bath utviklet en mikrobil for trange og forurensede urbane omgivelser. Bare litt over en meter bred manøvrerer den like enkelt som en motorsykkel men med større stabilitet &#8211; noe som er viktig i trange bygater. Den lener seg også til siden i svinger lik en motorsykkel. Clever (Compact Low Emission Vehicle for Urban Transport) kjører på kondensert naturgass og slipper ut bare en tredjedel CO2 sammenlignet med en vanlig familiebil.</p>
<p>Det finnes visse likheter med Carver, men Clever er et selvstendig konsept med egne tekniske løsninger. Både Clever og Carver forventes å være på veien i 2009.</p>
<p>Clever har plass til to personer, den ene bak den andre. Kabinen er lukket, rammen er forsterket og veltebur er på plass. Sikkerheten er høy kjøretøytypen tatt i betraktning.</p>
<p>Med en toppfart på 100 km/t og aksellerasjon fra 0-65 på sju sekunder oppnår man ingen respekt i Porche menigheten, men Clever er først og fremst et miljøvennlig kjøretøy og er konstruert med fornuftige ytelser for bybruk.</p>
<p>Plassbehovet i trange bymiljøer kan man heller ikke kritisere. Bare 1,2 meter bred og c. 20 kortere enn en vanlig mikrobil gjør den til et av de mest parkeringseffektive kjøretøy som finnes &#8211; foruten motorsykler.</p>
<p>Det hydrauliske systemet beregner ut fra hastighet og forhjulsvinkel hvor mye den skal lene seg over i svinger. Styringen foregår på samme måte som i en vanlig bil. Resten er automatisk. Kraften kommer fra en modifisert BMW C1 scooter motor på bare 218 cc. Dette tvinger forbruket ned til 0,26 liter/mil ved bykjøring. Tankstørrelsen begrenser rekkevidden til ca. 200 kilometer. Dette kan høres lite ut, men Clever er hovedsakelig konstruert for bykjøring og ikke for lange distanser på motorveien..</p>
<p>Til sammenligning har Carver 3 ganger større motorvolum samt bedre fartsressurser og kan brukes både i by og på landevei. Clever har på sin side et vesentlig bedre design.</p>
<p>Carver er priset til ca. 300.000 i England. På grunn av konstruksjonen og lavere avgifter forventes Clever å bli en god del rimeligere på det Norske markedet. Hvis den blir importert!</p>
<p>Drivstoff er kostbart. Parkering i bykjernen er blitt umulig. Miljøet er truet. Tiden er moden for noe nytt og annerledes. Om det er Clever og lignende konsepter som kan bidra til å løse byens miljøproblemer gjenstår å se. Clever er i hvert fall annerledes.</p>
<p><a class="floatbox" rev="width:480 height:385 scrolling:no caption:`CLEVER trehjulsbiler tar hjørnene ved full tilt`" href="http://www.youtube.com/watch?v=kfmg53kPJMg">CLEVER trehjulsbiler tar hjørnene ved full tilt</a></p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="344" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="httpv://www.youtube.com/v/kfmg53kPJMg&amp;hl=en&amp;fs=1&amp;" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="344" src="httpv://www.youtube.com/v/kfmg53kPJMg&amp;hl=en&amp;fs=1&amp;" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<p>Kilde:<br />
Ecoworld</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/06/25/clever-milj%c3%b8vennlig-mikrobil/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Sibir smelter raskere enn antatt</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/sibir-smelte-raskere-enn-antatt/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/sibir-smelte-raskere-enn-antatt/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 07 Apr 2009 18:38:07 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Metan utslipp]]></category>
		<category><![CDATA[Sibir smelter]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=202</guid>
		<description><![CDATA[Veldige områder av Russisk tundra, som har vært frosset i tusener av år har nå begynt å tine opp. Menge eksperter mener at prosessen skjer så raskt at det bare kan skyldes global oppvarming. <a href="http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/sibir-smelte-raskere-enn-antatt/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Veldige områder av Russisk tundra, som har vært frosset i tusener av år har nå begynt å tine opp. Menge eksperter mener at prosessen skjer så raskt at det bare kan skyldes global oppvarming.</p>
<h3>Et enormt landområde</h3>
<p>Vest Sibir har verdens største forekomst av våtmarksområder som holder på karbonisert plantemateriale. Området er større enn Texas i USA. Snøen dekker dette flate området mesteparten av året. Men i noen korte sommermåneder kan man se et vell av farger; rød og grønn mose og busker med blåbær og andre fargede bær.</p>
<p>Men landskapet endrer seg raskt. Botaniker Sergei Kirpotin forteller at de tre til fire siste årene har den underliggende permafrosten begynt å smelte, noe som har økt størrelsen på de mange grunne sjøene som dekker landskapet.</p>
<p>Busker som tidligere sto i vannkanten er nå oversvømt. Prosessen skjer raskt og skaper effekter vi ikke kunne ha forutsett for bare noen år siden. Ifølge Kirpotin.</p>
<p>Han sier videre at omkretsen på noen større sjøer har økt med opptil 25 meter. Dette kunne ha vært forårsaket av regionale klima variasjoner, men Kirpotin sier at størrelsen på endringene er slik at de bare kan skyldes menneskeskapte klimaendringer.</p>
<p>Normalt vil en hvit tettvoksende plante reflektere sollyset slik at bakken holdes kjølig. Men fordi sjøene øker i størrelsen, så blir mer varme absorbert og mer av permafrosten smelter.</p>
<p>Kirpotin mener at denne oppvarmingsprosessen sannsynligvis er irreversibel.</p>
<p>Som vi forutsa tidlig i 90-årene så er det en kritisk grense. Når oppvarmingen får smelteprosessen til å overskride denne grensen, så vil den bare fortsette av seg selv. Igjen et sitat av Kirpotin.</p>
<h3>Alarmklokkene på</h3>
<p>Kirpotin, som har studert våtmarksområdene i 15 år, har nå slått alarm. Han mener at Sibir er et av de beste stedene å studere global oppvarming. Grunnen til ddet er at det tøffe kontinentale klimaet ikke er moderert av jetvinder eller andre værmønstre. Forandringer i det globale klimaet kan sees raskere her enn på de fleste andre steder i verden.</p>
<p>Også andre vitenskapsmenn ser tegn som vekker bekymring.<br />
Evgenia Parshina, en botaniker, som samler planteprøver i plastposer, sier at det er betydelige beviser for en opptining av tundraen. Vi kan stikke ned i permafrosten opptil 38 centimeter. Det viser at opptiningen allerede går dypt under overflaten.</p>
<h3>Metan verre en karbondioksid</h3>
<p>Kirpotin mener at klimatruslene øker frigivelsen av klimagassene karbondioksid og metan som har vært nedfrosset og innesperret i tundraen i tusener av år.</p>
<p>Mange vitenskapsmenn er av den oppfatning at metan er 20 ganger mer ødeleggende enn karbondioksid, derfor vil enhver frigjøring av metan ha en ødeleggende effekt på jordens temperatur. Karpotin sier at metangassen nå bobler opp såpass heftig fra de små sjøene at de ikke engang fryser om vinteren.</p>
<p>Det er vanskelig å avgjøre hvor mye konsentrert metan som slipper opp i atmosfæren. Det betyr at prosessen kan skje mange ganger raskere enn vi tror. Det skal nevnes at flere Russiske vitenskapsmenn er skeptiske til Kirpotins utsagn om at det er menneskelig aktivitet skaper global oppvarming og dermed opptining av den Sibirske permafrosten.</p>
<p>På en konferanse i hovedkvarteret til Gazprom hevdet geologen Grigorijj Zaichikov at temperaturøkninger er en del av et syklisk værmønster som vi ikke kan gjøre noe med.</p>
<p>Man kan ikke bare se på jordoverflaten for å finne tegn på global oppvarming. Man må også studere satelittbilder og geodynamiske prosesser dypt inne i jorden for å kunne trekke en konklusjon. Sier Zaichikov</p>
<p>Men ingen motsier den voksende bevismengden om stigende temperaturer. Ny flora og fauna beveger seg sakte nordover.</p>
<p>Opptining av tundraen vil også få økonomiske effekter. Den smeltende tundraen får telefonstolper til å velte noe som tvinger myndighetene til å støpe betongfundamenter for å stabilisere dem.</p>
<p>Kirpotin sier at slike ting viser at det skjer noe svært bekymringsfullt i Sibir. Han oppfordrer det internasjonale samfunnet av vitenskapsmenn til å sette i gang videre undersøkelser.</p>
<p><small><br />
Kilde: http://www.npr.org<br />
Bilde: http://www.npr.org<br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/sibir-smelte-raskere-enn-antatt/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Miljøeffektive biler på veiene</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/milj%c3%b8effektive-biler-pa-veien/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/milj%c3%b8effektive-biler-pa-veien/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 07 Apr 2009 15:57:10 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Motor]]></category>
		<category><![CDATA[Miljøeffektive biler]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=193</guid>
		<description><![CDATA[Biler drevet av komprimert luft, synes akkurat som hybrider og hydrogenbiler å stoppe opp i konseptfasen samtidig som produsentene snakker om en snarlig lansering. <a href="http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/milj%c3%b8effektive-biler-pa-veien/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h3>MDI Airpod</h3>
<p>Biler drevet av komprimert luft, synes akkurat som hybrider og hydrogenbiler å stoppe opp i konseptfasen samtidig som produsentene snakker om en snarlig lansering.</p>
<p>Hvis konseptet viser seg å fungere, så vil det være svært miljøvennlig. Det eneste som kreves av energi er elektrisitet for å klemme luften inn i ”drivstofftanken”.</p>
<p>Foreløpig har luftdrevne biler begrensinger når det gjelder rekkevidde og hastighet, men etterspørselen etter Zenn synes å vise at det er et marked for dem.</p>
<p><a class="floatbox" rev="width:480 height:385 scrolling:no caption:`Airpod Prototype kjører i Nice, Frankrike`" href="http://www.youtube.com/watch?v=_HE8SpDPl78">Airpod Prototype kjører i Nice, Frankrike</a></p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="344" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="httpv://www.youtube.com/v/_HE8SpDPl78&amp;hl=en&amp;fs=1" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="344" src="httpv://www.youtube.com/v/_HE8SpDPl78&amp;hl=en&amp;fs=1" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<h3>Zenn</h3>
<p>Zenn er en produsent som allerede har en luftdrevet bil på markedet. Navnet Zenn står for ”Zero Emission, No noise”. Hastighet og rekkevidde er svært begrenset for denne bilen. 40 km/t og 65 km rekkevidde høres lite ut. Med en pris på 10.000-15.000 USD er prisen høy i USA, men rimelig i Norge pågrunn av null avgifter.</p>
<p>Vi kan vanskelig se at en slik bil vil kunne brukes til annet enn å kjøre til butikken. Da er nok Think, som nå skal markedsføres i USA, et bedre alternativ for folk flest.</p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="344" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="httpv://www.youtube.com/v/wsBkxFS4lag&amp;hl=en&amp;fs=1" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="344" src="httpv://www.youtube.com/v/wsBkxFS4lag&amp;hl=en&amp;fs=1" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<h3>Aptera</h3>
<p>Tenk deg en bil som går 500 km med et forbruk på 0.7 liter på 10 mil, altså et forbruk på 0,07 liter på mila. Det er Aptera. Du kan se en video nedenfor. Vi kan altså lage biler med oppsiktsvekkende lavt forbruk og radikalt design, men hvordan får man dem på veien? Jo raskere det skjer, dess bedre vil det være for denne planeten.</p>
<p><a class="floatbox" rev="width:480 height:385 scrolling:no caption:`En Aptera omvisning: Introduksjon`" href="http://www.youtube.com/watch?v=TeN1Okyy05Q">En Aptera omvisning: Introduksjon</a></p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="344" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="httpv://www.youtube.com/v/TeN1Okyy05Q&amp;hl=en&amp;fs=1" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="344" src="httpv://www.youtube.com/v/TeN1Okyy05Q&amp;hl=en&amp;fs=1" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/milj%c3%b8/2009/04/07/milj%c3%b8effektive-biler-pa-veien/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
<!-- WP Super Cache is installed but broken. The path to wp-cache-phase1.php in wp-content/advanced-cache.php must be fixed! -->