De fleste mener at Hnegripitrom høres farligere ut. Ordet Habatriptron er enklere å tenke på enn Hnegripitrom, sannsynligvis fordi det er enklere å uttale og huske, og folk setter alltid et likhetstegn mellom enkelhet og trygghet (Begge ordene er konstruert).

Dette er et eksempel på psykologisk forskning rundt meta-kognisjon. Meta-kognisjon er enkelt forklart tanker vi har om andre tanker. Hvorvidt noe er lett å tenke på, er av stor betydning for oss. Det følger en rekke fordeler med ting som er enkle å forstå.

Her er utdrag fra flere studier om tankemessig (kognitiv) flyt. De viser hvor mye vår følelse av at noe er enkelt egentlig betyr for hvordan vi tenker om ting og hvordan vi velger.

1. Skriv komplisert – og du virker mindre intelligent

Vi prøvde på det i skolen. Vi forsøkte å imponere lærerne med komplisert og ”flott” språk – fordi vi ønsket å virke smartere. Men det gav ikke den gevinsten vi håpet på.

Dette er testet (Oppenheimer 2005). I et studie manipulerte man vanskelighetsgraden på en tekst for å se hvordan det påvirket lesernes oppfatning av forfatterens intelligens. Etter hvert som teksten ble mer komplisert fikk ”forfatteren” lavere score på intelligensskalaen.

Så hvis du ønsker å bli oppfattet som mer intelligent (og hvem gjør vel ikke det), skriv enkelt. Dette er faktisk det rådet alle vordende forfattere får av sine mentorer. Men det er lett å si det. I praksis er det vanskeligere å skrive enkelt enn det er å skrive komplisert.

2. Vanskelige navn oppfattes som farlige

Vi har sett at ting som er vanskelige å uttale blir oppfattet som mer farlige enn ting som er enklere å uttale. (Jfr. Hnegripitrom vs. Habatriptron ovenfor)

Den samme effekten gjorde seg gjeldende for navn på attraksjoner i fornøyelsesparker. En attraksjon som ble kalt ”Chunta” ble ansett som mye tryggere enn ”Vaiveahtoishi” som høres betydelig mer fremmed og skummelt ut.

3. Det er vanskelig å tenke på utlendinger

Kan det være at navn som er vanskelig å uttale skaper negative assosiasjoner? Det lover ikke godt for nye landsmenn med navn vi ikke er fortrolige med.

Rubin (2010) tenkte litt mer generelt enn dette og undret seg over om folk som bor i et land, men kommer fra et annet, er vanskelig å tenke på, og om dette kan medvirke til at bestemte holdninger dannes.

I et eksperiment ble deltagere bedt om å vurdere noen fantasipersoners personlige karakter; noen av dem bodde i det landet de var født i, og andre hadde flyttet utenlands. Alle ting som kunne påvirke resultatet negaivt ble fjernet, for eksempel fremmede navn.

Resultatene viste at folk som hadde flyttet fra et land til et annet var vanskelige å tenke på, og derfor ble deres personlige karakter vurdert mer negativt.

4. Kjøp aksjer med lett uttalelige navn

Før vi gjør oss ferdige med navn, tenk på dette studiet som antyder en enkel måte å øke avkastningen på aksjene dine. Alter og Oppenheimer (2006) undret seg over om bedrifter med lett uttalelige børskoder, som f.eks GOOG for Google, ville dra fordel av tankemessig flyt, (at noe er lett å forstå) slik at disse aksjene ble omsatt til bedre priser.

Dette ble testet ved å bruke virkelige data fra børsen. Etter å ha korrigert for usikre faktorer fant de ut at hvis du investerer i bedrifter med lettfattelige børskoder, så vil du få 10% mer profitt etter bare en dags handel.

5. Men … nøl litt og de husker bedre

Men kanskje det finnes områder der man har fordeler av å ikke ha tankemessig (kognitiv) flyt.

Følg med når folk holder en tale, en forelesning, eller er på TV. De fleste bruker en mengde innlagte eeeh.. eller andre pauselyder. Det er slik folk snakker. Det kommer ikke som noen overraskelse når forskning viser at folk med flytende tale oppfattes som mer kunnskapsrike og mer intelligente.

Men … et annet studie viste at fok som nøler litt før de lar et viktig ord, punkt eller setning slippe ut av munnen, blir bedre husket (Corley et al., 2007). Kanskje det likevel var en metode bak George Bush sine taler.

6. Folk kjøper produkter med ”flyt”

Kan flyt få folk til å kvitte seg med sine penger raskere i en kjøpssituasjon. Absolutt! Novemsky et al. (2007) manipulerte et produkts oppfattelighet ved å beskrive produktets egenskaper med en lettleselig skrifttype og en som var vanskelig å lese. Den lettleselige skrifttypen doblet salget.

Du vil kanskje spørre hvilket idiotisk firma som ville bruke en skrifttype som var vanskelig å lese, men det har faktisk skjedd. Men poenget i dette studiet er at lettoppfattelige produkter er mer lønnsomme. Bare tenk på Apple som som har løftet tankemessig (kognitiv) flyt opp til å bli en forbruker religion; både gjennom navnet, designet, applikasjonene og brukergrensesnittet.

Noen geeker snøfter av det som er enkelt å bruke, men holdningen er helt feil, i hvert fall for de fleste andre. Tenk på den stadige utviklingen som har gjort forbrukerteknologien mer og mer brukervennlig.

Et godt eksempel er en video som sirkulerer på Youtube der en femåring får en iPad i hånden og blir overlatt til seg selv. I løpet av ganske få minutter er femåringen innom det meste og håndterer applikasjoenene med den største selvfølgelighet. Ja, Apple har forstått det.

7. Flyt gir oss lykkefølelse

Ting som er lett å forstå gir oss en øyeblikkelig lykkefølelse. Når folk ser på objekter som er lette å plukke opp, så dukker det opp små smil i motsetning til når de blir vist objekter som vanskelige å plukke opp. (Cannon et al.; 2009) Overfør dette til websider, produkter eller hva som helst. Prinsippet om tankesmessig flyt, følelsen av enkelhet og lettfattelighet, skulle være innlysende.

Og det bør brukes i alle sammenhenger. Folk ønsker å føle velbehag og lykke nesten like mye som de ønsker å unngå smerte.

8. Flyt gjør det mulig å tenke uten anstrengelser

Tankemessig (kognitiv) flyt påvirker den måten vi gjør beslutninger på.

Hjernen vår har 2 systemer for å vurdere ting. Den vi er oss bevisst (vår bevissthet), som er analytisk og jobber sakte – og den vi ikke er oss bevisst (vår underbevissthet), som er kjapp, uanstrengt og automatisk. Den siste kalles også for intuisjon.

Når vi tenker på noe som er enkelt å forstå, så skjer tenkingen raskt og uanstrengt (Alter et al., 2007). Automatisk tenkning gjør det enklere å ta beslutninger, og vi vil ofte ta en beslutning om å kjøpe (for eksempel).

Mangel på tankemessig (kognitiv) flyt vil på den annen side tvinge oss inn i en analytisk tankeprosess som gjør det mer sannsynlig at vår avgjørelse vil bli negativ – at vi ikke velger å kjøpe (for eksempel).

Her har alle som selger produkter og tjenester noe å lære.

Si det enkelt, dere skarpinger

Dette kan virke enkelt nok, når du vet om det, men det er likevel vanskelig å omsette i praksis. Folk er redde for å virke dumme og tenker automatisk at hvis de gjør noe komplisert, så vil andre mene at det er bedre enn om det er enkelt. Men de kan ikke komme lenger fra sannheten.

Akkurat som matematikere søker etter den korteste formelen for å beskrive et komplisert fenomen, slik burde vi alle være opptatt av enkelhet. For i enkelhet ligger det skjønnhet – og det menneskelige sinnet finner det vanskelig å motstå det enkle og lettfattelige.

Referanser:
Oppenheimer (2005)
Song and Schwarz (2009)
Rubin et al. (2010)
Alter and Oppenheimer (2006)
Corley et al. (2007)
Novemsky et al. (2007)
Cannon et al. (2009)
Alter et al. (2007)
Psyblog

En annen ting som gjør tilfeldig og ukontrollert sinne så dumt, er at det bruker så mye energi. Det bokstavelig talt tømmer deg. Sinne er den ene følelsen som mobiliserer hvert eneste organ og hver eneste muskelgruppe i kroppen. Det er en typisk reaksjon på noe som, subjektivt sett, oppleves som en overhengende trussel. Så instinktivt forbereder kroppen deg på å angripe den du oppfatter som fienden – i det minste med stemmebåndene.

Sinne skaper stress – og stress bryter ned

Og jo lengre kroppen din er i denne opphissede tilstanden, dess mer vil vil du føle deg tom, utkjørt og sannsynligvis også deprimert. Hvis du kan forstå at stress er det som sliter ut og bryter ned kroppen din, så er det enkelt å resonnere seg fram til at raseri forsterker stresseffekten og gjør et dypt innhugg i dine begrensede fysiske ressurser. Det er allerede nok av forskning som dokumenterer at kronisk sinte mennesker ikke lever like lenge som andre, og at deres sinne gjør dem mer mottagelige for en rekke sykdommer.

Hva sinne gjør med deg

Dette er hva som skjer (ganske automatisk) når raseriet tar kontrollen:

1. Det sympatetiske nervesystemet blir aktivert – nervene kommer på høykant.
2. Hjertefrekvensen aksellererer.
3. Blodtrykket øker, blodet strømmer ut i alle muskler.
4. Pupillene utvides
5. Fordøyelsen stopper opp
6. Fysiske smerter blokkeres
7. Strupen stimuleres til å rope eller skrike
8. En bølge av energi strømmer gjennom kroppen

Sinne knyttes til sykdomer

Dette enorme energiforbruket som skjer under et raseriutbrudd vil føre til at kroppen kollapser av utmattelse. Og videre, et høyt sinnenivå ødelegger T-celler og svekker immunsystemet. Det er etter hvert en rekke studier som kobler ukontrollert sinne med hodepine, forkjølelse, influensa – for ikke å nevne den økte og langt mer alvorlige risikoen for høyt blodtrykk, slag, mage og tarm symptomer, problemer med hjertepulsårene og kreft. (se, Williams and Williams, Anger Kills, 1998) Et kronisk høyt sinnenivå er knyttet til relasjons stress femdobler dine sjanser til å dø før du er 50.

Det er derfor rimelig å trekke den konklusjon at jo oftere du blir sint (rasende), og jo større fiendtlighet (en slags koagulert, sammenknyttet, fastgrodd sinne) jo mer vil livet renne ut av deg. Og resultatet blir en kortere livslengde. Igjen, alle som er klar over de medisinske fakta, må erkjenne at at vanemessig raseri både er dumt – og ødeleggende for din fysiske helse.

Sinne har innvirkning på din arbeidsevne

Og, ettersom sinne har stor innflytelse på din evne til å behandle informasjon effektivt, så vil dårlig kontrollert sinne redusere produktiviteten og kvaliteten på det arbeidet du gjør. Å bli rasende kutter dramatisk ned på din evne til å resonnere, og distraherer deg slik at du ikke får utført det du skal. Når du er opphisset er det vanskeligere å lytte, det er vanskeligere å lære nye ting, og det er vanskeligere å forhandle i konfliktsituasjoner. Det er jo nettopp i slike situasjoner du har behov for roen og tenkeevnen. Det er da du har mulighet til å oppnå det du ønsker, ikke når du er rasende.

Og hva gjør sinne med dine relasjoner

Men mye mer enn dette betyr den skaden som hyppige raseriutbrudd kan gjøre med dine sosiale bånd, spesielt til dine mest nærmeste og mest verdifulle relasjoner. Jeg har allerede snakket mye om dette i del 1.

Husk, at når raseriet har fått kontroll over deg, dvs. den mest menneskelige og ”utviklede” delen av deg – så overtar ”reptilhjenen”. Dine evner til å vurdere er ikke lenger tilgjengelig fordi dypest du inne opplever trussel og sårbarhet. Du kan ikke tenke klart – eller ta i bektraktning de forskjellige konsekvensene av dine handlingeer

Sinne og psykiatriske forstyrrelser

Jeg bør til slutt nevne at problematiske sinnereaksjoner er til stede i en rekke psykiatriske forstyrrelser og lidelser. Det oberserveres i personlighets/ oppførsels/ og impuls kontroll forstyrrelser; i paranoid schizofreni; og i bestemte organiske hjerne forstyrrelser. Og det som gjør slikt sinne patalogisk (får det til å nærme seg ”galskap”) er at det er uregulert. Det får liv til å leve uten at personen kan kontrollere det.

Sinne og deg

I den grad du opplever at ditt sinne (raseri) ligner på det vi har beskrevet ovenfor, så finnes det en rekke artikler på nettet som kan gi deg tips om hvordan du kan redusere det. Eller du kan snake med din fastlege som kanskje kan henvise deg til en spesialist.

Kilde: Psychology today

Sinne blir sjelden ansett som intelligent oppførsel. Og hvorfor det egentlig, når det å bli rasende praktisk talt ”parkerer” dine intellektuelle evner. Som forskere gjentatte ganger har understreket; sinne gjør at du ser verden i enkle og absolutte termer. Alt er svart/ hvitt – som i ”Jeg er snill og du er slem” eller ”Jeg har helt rett og du tar helt feil”.

Det skulle være unødvendig å si at et slik ekstremt sinnemotivert ståsted ikke harmonerer med vår komplekse moralske natur eller normale menneskelige relasjoner. Heller ikke bidrar det til samarbeid om å løse problemene som kan ligge til grunn for sinnet.

Rasende = psykotisk

Det ingen tilfeldighet at ordet ”gal” ikke bare brukes som en omskriving av ”sint”, men også blir brukt for å beskrive en som er psykotisk. I tillegg blir både ordene og handlingene til en en slik ”gal” person – altså en hvis tankeprosesser avviker i betydelig grad fra en rimelig standard – betraktet som idiotiske eller ganske enkelt dumme. Ens reelle intelligens blir satt til side, og oppførselen blir hastig og lite gjennomtenkt.

Hulken-lignende sinne

For å ta det et lite skritt videre. Når du er ute av kontroll, og Hulk-lignende sint, så står du i fare for å slå, sparke, skrike, banne og kaste ting. All slik oppførsel, som anses for å dempe sinnnet, gjør ikke annet enn å øke det. Sinnereaksjonen dempes ikke, den bare forsterkes. Det er logisk når man tenker over det. Hvordan kan du forvente å fjerne en reaksjon gjennom å øve deg på den samme reaksjonen?

Så det å aktivt lufte sitt sinne er like irrasjonelt som det er ansvarsløst. En offentlig sinnedemonstrasjon vil selvfølgelig ikke stoppe det, bare gjøre situasjonen verre. Det er som om du mister vettet i samme øyeblikk du mister sinnsroen. Det er grunnen til at en rasende persons oppførsel virker så ansvarsløs, til tider paranoid (hvorfor gjør alle dette mot meg).

Han tok plassen min …

Når, for eksempel, du tuter frenetisk på noen som smetter inn på en parkeringsplass du har sett deg ut, så tar du dette ”overtrampet” mer personlig enn det som typisk kan forsvares. Du er altfor opphisset til å ta i betraktning at den andre bilføreren kanskje ikke mente å ta fra deg plassen din … eller at han kanskje er en slags selvmordskandidat som bare venter på en mulighet til å kjøre inn i deg.

Sjåførgalskap

Og hvis bare det å befinne seg på motorveien får fram de sinte/ aggressive impulsene i deg, så er du også mer tilbøyelig til å gjøre noe dumt og potensielt farlig – slik som å råkjøre, ligge tett opp til bilen foran deg, bytte fram og tilbake mellom filene, kjøre forbi på høyre side eller å gjøre upassende gester. Sinnemotivert bilkjøring vil få deg til å se ut som om du har mistet forstanen. Og dette er bare et av mange eksempler på hvordan dine handlinger når du er sint kan få andre til å stille spørsmål om du egentlig er ved dine fulle fem.

Det er verdt å legge merke til at slik vanvittig bilkjøring nå blir omtalt som ”sjåførgalskap”.

Du kan kontrollere

Når du iherdig – og på feil grunnlag – lar ditt sinne gå ut over andre (istedenfor å rolig snakke om hvorfor du er frustrert), så er ditt ubevisste motiv å slå dem, triumfere over dem, ja rett og slett ”begrave” dem. For du forutsetter at de, ikke du selv, er årsaken til sinnet. Men faktum er at ingen har makt til å gjøre deg sint med mindre du selv velger å tro at de har negative motiver for det de gjør.

Hva ønsker du å oppnå

Uansett om du er oppmerksom på det eller ikke – når du blir provosert – så blir du drevet til å få den andre personen til å føle seg utilstrekkelig, slem eller dum. Og et slikt mål er i seg selv dumt, ettersom det å angripe andre verbalt er det som minst sannsynlig vil motivere dem til å forandre seg i den retningen du ønsker. Det er irrasjonelt i den grad at det nærmer seg ”idioti” å tenke at du ved å kritisk angripe andre vil gjøre dem mer mottagelige for dine tanker, følelser, ønsker og behov. Og – når du har mistet besinnelsen – er det akkurat det du tenker – hvis du tenker i det hele tatt.

I øyeblikket, ute av stand til å se at ditt sinne sannsynligvis sårer, skremmer, fiendtliggjør eller fremmedgjør den andre personen, så forestiller du deg at din kjeftbruk vil få dem til å bli mer sympatiske og mottagelige for dine uberettigede klager.

Dramtiske konsekvenser ved ubehersket sinne

Og ja, hvis de nå velger å innrette seg etter deg, så kan du få det som du vil i øyeblikket, men det er sannsynlig at du ødelegger noe i forholdet, som får den andre personen – følelsesmessig såret og fornærmet som han er – til å bli bitter eller føle hat overfor deg eller ønske hevn. Generelt, når folk føler seg fornedret, truet eller angrepet, så ser de ikke på motparten med varme. De kan innrette seg etter dine krav fordi de føler seg presset til det, men du kan være sikker på at de både misliker den situasjonen de har blitt satt i – og (for den saks skyld) også deg.

Hva er den ubevisste drivkraften?

Den essensielle drivkraften bak nesten alt sinne er å såre den andre personen, fordi du reaktivt har tydet deres oppførsel slik at de ønsker å såre deg. Men selv om dine angrep ikke er fysiske, men heller mentale og emosjonelle, så gjenstår spørsmålet om hvordan i all verden du kan tro at din sterke kritikk vil ordne opp i ditt problem med dem? Igjen, det er tullete å tro at det å såre eller vise manglende respekt mot en annen er den beste måten å få det du ønsker fra dem. Likevel er det millioner (eller milliarder) av mennesker som forsøker å få andre mer mottagelige gjennom verbal mishandling. Alle som har et sunt sinn vil sannsynligvis forstå at det å bygge gjerder mot noen som har skuffet deg ganske sikkert ikke vil bringe de resultater du ønsker deg.

Del 2 av denne artikkelen finner du her: “Det koster mye å være rasende“.

Kilde:
Psychology Today

Det avhenger selvfølgelig av hva du ønsker å endre og hvor besluttsom du er.
En utbredt myte sier at det tar 21 – 28 dager. Men det er ikke korrekt.

En liten oppklaring

Myten stammer sannsynligvis fra en bok som ble publisert av Dr. Maxwell Maltz i 1960. Som plastisk kirurg oppdaget Dr. Maltz at det vanligvis tok 21 dager å venne seg til tapet av en legemsdel. Han argumenterte derfor med at man kunne endre en hvilken som helst vane på bare 21 dager.

Hva forskning viser

50 år senere vet vi mer. Myten overlever nok, men psykologisk forskning motbeviser den. I et studie rekrutterte man 96 personer som ønsket å innarbeide en ny vane. Noen hadde enkle ønsker som å huske å ta et glass vann om morgenen eller spise litt frukt hver dag. Andre hadde større ambisjoner – som å ta en daglig løpetur eller gjennomføre en serie på 50 situps – daglig. Deltagerne ble intervjuet underveis. Utviklingen ble vist i en enkel graf.

krevende ting tar betydelig lengre tid

Ikke så enkelt likevel

En vane er noe man gjør automatisk, uten for mye tankekraft. Det viste seg at tiden det tok å innarbeide vanene sto i et visst forhold til de anstrengelsene aktivitenen krevde. Å ta et glass vann om morgenen var relativt enkelt å automatisere – men tok likevel 18 dager. Den gjennomsnittlige tiden det tok å skape en ny vane var 66 dager. 50 situps om dagen var av en helt annen vanskelighetsgrad.

I noen tilfeller tok det hele 254 dager før deltagerne følte at ”den nye vanen” ble mer eller mindre automatisk.
Sannsynligvis er 50 situps om dagen i denne kategorien. Som en parentes kan nevnes at noen av deltagerne viste seg å være svært motstandsdyktige (immune) mot forandringer.

Ting Tar Tid

Relativt enkle endringer, som for eksempel å spise en frukt hver dag eller ta en 10 minutters spasertur, vil i mange tilfeller ta over 2 måneder med daglige gjentagelser før det blir en vane. Og selv om forskerne mener at det ikke skader om man misser en dag innimellom, så er det nettopp regelmessigheten i den tidligste fasen som har betydning for å utvikle den nye vanen.

Uttrykket ”gamle vaner vonde å vende” ser altså ut til å være stemme. Det er ikke noe som heter en ”liten forandring”. Å “automatisere” noe mer krevende enn å drikke et glass vann hver morgen tar dessverre betydelig lengre tid enn 21-28 dager.

Å forstå dette har også en positiv side, nemlig at det meste er mulig, det tar bare litt lengre tid.

Kilde:
The European Journal of Social Psychology
Phillippa Lally and colleagues from University College London

Når vi tror folk vil like oss har vi automatisk en varmere utstråling, og … folk liker oss bedre. Og motsatt, hvis vi tror at folk ikke vil like oss, så har vi et mer kjølig utstråling, og folk liker oss ikke så godt. Vi antar på forhånd hva utfallet vil bli, og da blir det gjerne akkurat slik.

Riktig eller ikke

Dette er kanskje en innlysende forklaring på hvorfor folk enten liker eller ikke liker hverandre. I hvert fall i teorien. Psykologer er interessert i teorier, men ønsker beviser. Derfor har noen av dem gjort forsøk for å se om teorien kan bekreftes. Hva fant de ut?

Utfordringen

Det som gjør det vanskelig å dokumentere et slikt fenomen er individuelle og kulturelle forskjeller mellom mennesker, for eksempel at noen er mer opptatt av bli akseptert og at andre av natur er mer aksepterende.

Men vi skal la dette ligge og heller forestille oss to mennesker som i hovedsak er ganske like bortsett fra at den ene forventer at andre vil like en og at den andre forutsetter at andre vil avvise en. Psykologene forsøkte å sette opp en situasjon der man kunne måle resultatene. Var det virkelig slik at andre likte en person bedre når han selv forventet å bli likt?

Det forskerne fant er referert i Personality and Social Psychology Bulletin.

Det grunnleggende

Vi er vel alle klar over at den varmen en person utstråler har betydning for hvor godt han eller hun blir likt. Bare tenk over de mennesker du har møtt i ditt liv og hvordan du har reagert på deres væremåte. Men spørsmålet er om man blir bedre likt hvis man i utgangspunktet har en positiv tro på at andre vil like en.

Psykologene testet dette ved å manipulere folks forventninger til en person de skulle møte for første gang.

Hvordan testen foregikk

Forsøkspersonene var 28 menn som delt opp i 2 grupper på 14. Mennene i den ene gruppen ble fortalt at kvinnen de skulle møte var nervøs og bekymret over hvilket inntrykk hun ville gjøre på dem. De oppfattet det slik at kvinnen var opptatt av å bli godt likt. Dette fikk de 14 til å føle seg mer komfortable.

De visste at kvinnen i utgangspunktet var positivt innstilt og at det hele var opp til dem. De hadde på en måte kontroll og var derfor mindre bekymret for hvordan møtet skulle bli. De var faktisk bare halvparten så nervøse som mennene i den andre gruppen ifølge en nøytral observatør. De regnet med å bli likt og hadde en varmere utstråling.

Mennene i den andre gruppen fikk bare nøytrale opplysninger om kvinnen de skulle møte, slik som alder/ bosted etc., de fikk ingen opplysninger som kunne redusere frykten for å bli avvist. Resultatet var derfor mer åpent. Kvinnen kunne like dem, men de kunne også bli avvist.

Og resultatet ble …

Resultatene viste at når risikoen for å bli avvist var lavere, så følte mennene større kontroll og antok i større grad at de ville bli likt, og hadde dermed en varmere utstråling overfor kvinnen. Denne ekstra varmen var tydelig også for utenforstående. Et panel av nøytrale observatører likte bedre de personene som forventet å bli likt enn de som var bekymret for å bli avvist.
Dette beviser at teorien holder vann.

Sosial optimist eller sosial pessimist

Det var imidlertid et unntak i denne undersøkelsen. En undergruppe ble ikke påvirket av den eksperimentelle manipulasjonen der man økte forventningene om å bli akseptert. De ble ikke påvirket fordi de allerede forventet å bli akseptert. Dette er såkalte sosiale optimister, eller i det minste folk som har et svært positivt syn på seg selv.

Sosiale optimister er i den lykkelige situasjon at de ikke bekymrer seg for mye om hva som vil skje. De forventer å bli likt, og i hovedsak så blir de det. Sosiale pessimister frykter å bli avvist, og har derfor en kjøligere og mer selvbeskytende utstråling, noe som oftere fører til avvisning. ”Jeg visste det, jeg visste at de ikke ville like meg”, sier den sosiale pessimisten.

Kilder:
Danu Anthony Stinson
Nalini Ambady

Hvis vårt selvbilde for eksempel sier: ”Ingen liker meg”, så vil vi unngå situasjoner som kan bekrefte det. Hvis selvbildet sier ”Jeg er en taper” så unngår vi å forsøke noe, for det kan komme til å vise at vår oppfatning av oss selv er korrekt.

Selvbildet avgjør

Selvbildet bestemmer hva vi tenker og gjør; hele tiden. Det forteller ingenting om våre kvaliteter og evner, men det avgjør hvordan vi velger å forholde oss til livet og de mulighetene livet gir oss. Selvbildet er programmert inn i hjernen og får oss til å handle på samme måte som vi alltid har gjort.

Kan vi forandre vårt syn på oss selv? Det er mye som tyder på det. Tenk på følgende: Hvorfor er det noen som lykkes med alt de foretar seg? ”De er så flinke” sier vi. I virkeligheten er det har de et positivt syn på seg selv. De er overbevist om at de vil lykkes. De er programmert til det.

Barndommen har betydning

Kanskje vi som barn eller ungdom fikk negative tilbakemeldinger på vår personlighet eller på våre resultater. Eller vi ble sammenlignet med andre på en negativ måte. Når dette ofte ble gjentatt av personer vi så opp til så ble det preget inn i hjernebarken. Andre fikk oppmuntring og positiv stimulans. Selvbildet vil følge oss gjennom livet hvis vi ikke gjør noe med det.

Du kan ha høyere intelligens enn de fleste, ha kunstneriske evner eller være flink med tekniske ting. Men hvis du ikke tror det selv, så klarer du ikke å utnytte evnene fullt ut.

Hva kan du gjøre

Men hva om du kan slette ditt gamle selvbilde og bygge opp et nytt og positivt. Programmere seg selv på nytt for å si det sånn. Hva kan du gjøre? Her er noen tanker:

1. Sett opp en liste over hva du vil være
2. Tenk hver dag at du er i ferd med å bli det
3. Ta aksjon i samsvar med det du vil være
4. Fokuser på dine framskritt og glem dine feil

Hjernen er en forunderlig innretning. Hvorfor klarer noen langtidskriminelle å komme tilbake til et vanlig liv? Fordi de klarer å endre det bildet de har av seg selv fra å være en junkie eller en kriminell til å være en respektert person. Resultatene vil komme gradvis når selvbildet endres.

Snu om på livet

En som klarer å snu livet sitt på denne måten kan ikke bare tenke på det én gang. Han tenker på det hele tiden.

Det hjelper mye å ha mennesker rundt deg som kan støtte og oppmuntre deg i det du tenker og gjør. Når de tror på deg, og du begynner å tro på deg selv, så er du godt i gang.

Se det på denne måten. Dine nåværende tanker er som en opptråkket sti i hjernen. Når en situasjon oppstår som ligner på en du har vært i tidligere så velger hjernen automatisk den samme løsningen; selv om det gir dårlige resultater. Det er derfor vi har uttrykket ”vi lærer aldri”. Men det er heldigvis mulig å tråkke opp en ny sti.

Du kan lykkes

En som dømmer seg selv på grunn av feil han gjør/har gjort, lar feilene få den viktigste plassen. Han vil plage seg selv med skam og anger. Han husker feilene og glemmer det som var bra. Det er følelsene som avgjør hva vi husker. Hvis vi bruker dem til å styrke et negativt syn på oss selv, så klarer vi aldri å rette opp skuta.

Men du kan lykkes. Det spiller ingen rolle hvor mye du tidligere har feilet. Charles Kettering, en Amerikansk oppfinner i forrige århundre har sagt at en ung mann som vil bli vitenskapsmann, må være villig til å feile 99 ganger før han lykkes lykkes. Det kreves arbeid, men dine anstrengelser kan gjøre deg til en mer produktiv og lykkelig person.

Teknikken er test ut på 1000-vis av mennesker med godt resultat.

Vår aktive hjerne

I undersøkelsen ble noen personer plassert i en fMRI skanner som målte hjerneaktiviteten mens de utførte ordinære oppgaver eller dagdrømte. Man fant at dagdrømming, som kan ta opptil en tredjedel av tiden i våken tilstand, har stor betydning for å løse viktige oppgaver.

”Vi har lett for å knytte dagdrømming til latskap og uoppmerksomhet” sier Professor Kalina Christoff, UBC Dept. of Psychology. ”Men dette studiet viser at våre hjerner er svært aktive når vi dagdrømmer – mer aktive enn når vi utfører rutineoppgaver.

Hjernens nettverk

Hjernen har 2 dominerende nettverk. Inntil nylig trodde man at bare ett av disse er aktivt når vi dagdrømmer. I virkeligheten kjører de parallelt. Jo mindre personene i undersøkelsen var klar over at de dagdrømte, desto sterkere var aktiviteten i begge nettverkene.

Funnet støtter det mange av oss har tenkt – at hvis vi sitter på et problem noen timer eller dager mens uten å tenke på det, så vil løsningen ofte dukke opp fra det store intet.

Kilder:
National Academy of Sciences
UBC’s Cognitive Neuroscience of Thought Laboratory

Det hevdes at attentatforsøket på den Amerikanske presidenten Ronald Reagen ble begått av en erotoman person som trodde at han på den måten kunne vinne skuespilleren Jodie Foster.

Andre kjente personer som har vært utsatt for erotomane er f.eks talkshow verten David Letterman, Madonna, Steven Spielberg, Britney Spears og Linda Ronstadt.

Den erotomane skaper en romantisk forestilling som ikke stemmer med virkeligheten. Ofte tror han/hun at det er offeret som først er interessert, at offeret er en “hemmelig beundrer”.

Hun opplever at offeret kommuniserer med ham/henne gjennom spesielle blikk, kroppssignaler og telepati. Derfor besvarer han denne ”interessen” gjennom brev, telefonsamtaler, gaver og besøk. Det er gjerne da vanskelighetene starter for offeret.

Mary:

Mary, som nå er helbredet for sin lidelse, kan gi oss et innblikk:

Hun har akkurat begynt i en ny jobb og blir interessert i en av sine medarbeiderne. Mary begynner å dagdrømme, blir overbevist om at han er forelsket i henne, og forteller det til kollegene. De reagerer med motvilje og sinne. Hun blir stemplet som en lykkejeger og må slutte i jobben.

Mary forklarer senere: ”Far døde av kreft da jeg var i tenårene. Jeg har etterpå forstått at jeg ikke har kommet meg etter dette”. Psykologen bekrefter: ”I slike tilfeller er smerten så stor at de aldri tar risikoen på å oppleve noe slikt igjen. Derfor knytter de seg til en de ikke kan få, en som er fullstendig utilgjengelig for dem”.

Motivene kan imidlertid være forskjellige fra et tilfelle til et annet.

Edvard:

Edvard skled inn i Erotomani da ekteskapet gikk i stykker. På den tiden jobbet han i et collegemiljø. Han begynte å fantasere om de unge kvinnene han hadde rundt seg. ”70% av de jeg hadde rundt meg var kvinner mellom 18 og 24 år”. Han ble interessert i en av dem. Men så sluttet hun. Edvard forteller: ”da jeg fikk høre at hun var innlagt på et psykiatrisk sykehus, begynte jeg å legge en plan for å redde henne”.

Edvard ble heldigvis klar over sin situasjon og klarte etter hvert å kontrollere den.

Doreen:

Doreen ble tilfeldigvis et offer og måtte betale med 15 år av sitt liv.

Doorens mann forteller: ”En natt jeg var på vakt fikk jeg flere forespørsler enn jeg kunne håndtere, så jeg spurte Doreen om hun var villig til å ta noen pasienter for meg”. (Både Doreen og ektemannen Tim er psykiatere)

Pasienten, Fran, var en middelaldrende kvinne. Etter bare 2 uker begynte hun å bombardere Doreen med kjærlighetsbrev.

Doreen oppdager at Fran har flyttet til samme nabolag når hun begynner å få kjærlighetsbrev på døren. Hun går til en rekke rettslige skritt for å stoppe Fran, men hun ignorerer nesten alle.

Fran tror etter hvert at det er Doreen som forfølger henne og ikke omvendt. Doreen søker bistand hos politiet men ingenting hjelper.

”Jeg var redd for min kone”, sa Tim. Det gikk så hardt inn på henne at jeg tvilte på at hun ville komme seg igjen”. I ren desperasjon flyttet de nesten 800 kilometer for å slippe unna. Men de kan aldri være helt sikre på at Fran ikke vil finne dem.

Men hva er det som utløser psykosen?

Hvorfor?

Antropolog Helen Fisher gjorde en hjerneskan av 18 personer som var ”helt gale av forelskelse”. Hun oppdaget at forelskelsen aktiviserer hjernens belønningssystem. Det utløser en intens og nesten manisk lykkefølelse som kan være like avhengighetsskapende som dop. Så starter lengselen etter kontakt og oppmerksomhet fra den man er forelsket i.

Helen Fisher sier: ”Romantisk kjærlighet kan vare lenge hvis noe hindrer forholdet i å utvikle seg. Grunnen er at belønningssystemet i hjernen, som utskiller dopamin, bare jobber ennå hardere.

Men er det alltid så ekstremt som i tilfellet med Mary, Edvard og Doreen? Ikke nødvendigvis. Noen kan fungere ganske normalt uten å oppføre seg på en støtende eller plagsom måte.

Erotomani er en forholdsvis sjelden lidelse som forekommer fra midtveis til senere i livet.

Kilde:
Wikipedia + flere andre

Hva gjør vi vanligvis? Vi forsøker å fortrenge tankene eller i hvert fall få dem ut av fokus. Undersøkelser viser at dette kan gjøre situasjonen verre. Det kan påvirke både vår fysiske og psykiske helsetilstand. For eksempel få folk til å utvikle fedme eller utløse depresjoner.

Boomerang effekten

Forskere har undersøkt hva som egentlig skjer. Noen personer ble bedt om å ikke tenke på hvit elefant i 5 minutter, og deretter tenke på en hvit elefant i 5 minutter. Testpersonene skulle hele tiden fortelle hva de tenkte på, og hver gang en hvit elefant dukket opp i tankene skulle de ringe med en bjelle.

De ringte i bjellen dobbelt så ofte når det var forbudt å tenke på en hvit elefant enn når det var tillatt. Det virket som om uønskede tanker bare ble sterkere når de ble fortrengt. Denne boomerang-effekten er dokumentert av Wenzlaff & Wegner i 2000, og ser ut til å gripe inn i mange sider ved vårt daglige liv.

Fortrenge følelser

Undersøkelser viste at boomerang-efekten var ennå sterkere når tankene var knyttet til følelser. I et forsøk skulle testpersonene beskrive dagligdagse hendelser som hadde berørt dem følelsesmessig eller hendelser som ikke hadde berørt dem følelsesmessig. Det viste seg at hendelser som hadde berørt dem følelsesmessig var vanskeligst å undertrykke.

Men kanskje vi kan fortrenge følelsesmessige tanker bedre hvis vi øver oss på det. Er der enklere å fortrenge tanker som vi er vant til å fortrenge?

Noen forskere brukte folks minner om tidligere kjærester eller partnere for å teste ut teorien. De brukte uttrykkene ”varme flammer” og ”kalde flammer”. En ”varm flamme” er en tidligere kjæreste som fremdeles vekker gode følelser. En ”kald flamme” er en tidligere kjæreste man ikke har noen gode minner om. I teorien skulle en ”varm flamme” dukke oftere opp i bevisstheten enn en kald flamme, og at folk derfor hadde større øvelse i å fortrenge den enn den ”kalde flammen”.

Undersøkelsene bekreftet teorien; folk syntes det var vanskeligere å undertrykke tanken på ”gamle flammer”, sannsynligvis for de ikke hadde så god øvelse i akkurat det.

Men å undersøke i et laboratorium er en ting. Å gjøre det i det virkelige liv, over lengre tid, er noe annet. For å teste dette ble noen personer bedt om å ”overvåke” påtrengende tanker over en periode på 4 dager. De som forsøkte å fortrenge dem opplevde det som ubehagelig og erfarte at de bare tenkte ennå mer på det de ikke ønsket.

I praksis

Hvis noen er på diett eller forsøker å slutte å røyke, så vil det å fortrenge tankene på mat og røyk ikke ha den ønskede virkningen. Røykere som fortrengte hadde mer lyst på røyk enn de som ikke forsøkte å fortrenge. Og tankene kommer sterkere tilbake når man bevisst fortrenger.

Depresjon, for eksempel, kjennetegnes ved et mønster av negative tanker der man ser det verst tenkelige i nesten alt mulig. Å fortrenge slike negative tanker kan føre til at man forsterker dem, noe som igjen øker det psykologiske stresset.

Noen undersøkelser har sett på hvordan det forholder seg med traumatiske hendelser, forutinntatte meninger, fysisk smerte og tvangstanker. Disse viser akkurat det samme. Alle forsøk på å undertrykke smerten, den traumatiske opplevelsen eller tvangstanken får tankene til å komme tilbake med ennå større kraft.

Oppsummering

Mange av leserne vil ha opplevd at dette er frustrerende. Finnes det ikke noen løsning? Det eneste som synes å hjelper er distraksjon, dvs. at man gjennom andre aktiviteter, interesser, situasjoner, opplevelser kan flytte fokus til noe mer interessant, utviklende og spennende. I en tidligere artikkel skrev vi at Charles Dickens måtte holde seg i aktivitet – han skrev på flere bøker samtidig og holdt på med en rekke andre aktiviteter – for at han ikke skulle gå inn i en depresjon.

Vi er hva vi har erfart. Når vi ikke er opptatt med noe, så vil tankene ofte kretse rundt tidligere opplevelser, situasjoner, mennesker, erfaringer vi har gjort, sammenhenger vi har sett. Noen av dem kan være gode, andre ikke. Å fokusere på positive sider ved nåtiden og framtiden kan kanskje være til hjelp. Men pass på at du ikke setter forventningene for høyt. Det vi ikke ønsker er en ny negativ erfaring som stadig kan vende tilbake og forverre problemene.

Lykke til!

Kilder:
Wenzlaff & Wegner (2000)
Wegner & Gold (1995)
Trinder & Salkovskis (1994)
Salkovskis & R Reynolds (1994)
Marcks & Woods (2005)

Kreative personer som Charles Dickens, Isaac Newton og Winston Churchill led alle av psykologiske uregelmessigheter iht. en framstående psykolog ved Oxford University i England.

Kreativ galskap

Antony Storr forklarte på et årlig møte i Royal College of Psychiatrists at genier i mange tilfeller utvikles gjennom en viss dose galskap. Kreativitet burde knyttes til mental ustabilitet, sier han. Tilfredshet bidrar ikke til oppfinnsomhet. Hvis vi er tilfreds med verden, blir vi da drevet til å skrive berømte romaner og noveller? De mest oppfinnsomme er alltid på kant med verden og med seg selv.

Tilbakevendende maniskhet var og er vanlig blant forfattere og poeter. Ekstreme følelsessvingninger eller maniskhet frambringer kreative mennesker med dybder av innsikt og en intensitet som normale mennesker aldri vil kunne oppnå.

Noen eksempler

Charles Dickens måtte hele tiden holde seg i aktivitet. Alternativet var å gå inn i en depresjon. Han skrev på flere bøker samtidig, var journalist, skuespiller og sosial reformator. innimellom gikk han 25 kilometer lange turer på landsbygda. Han stoppet aldri, for om han gjorde det, ble han alvorlig deprimert.

Honoré de Balzac, en fransk novellist og skuespillforfatter, så ut til med vilje å opparbeide seg gjeld slik at han ble tvunget til å produsere store mengder av noveller og skuespill for å betale den.

Mentalt avvik er ikke det samme som mental sykdom
Vi må skille mellom mental sykdom og et mentalt avvik eller psykologisk uregelmessighet.
Mens alvorlig mental sykdom oftest utelukker kreative aktiviteter, så synes det som om geniale menn og kvinner har en psykologisk uregelmessighet. De som er fornøyde med seg selv og omgivelsene er rett og slett ikke motiverte til å se etter andre løsninger.

Det bør derfor ikke overraske oss at kreative mennesker som oftest har et slikt mentalt avvik.
Det brukes ofte negative betegnelser og beskrivelser på dem. De er sære, eksentriske, ustabile, uberegnelige, sprø, gale, mentalt syke. Men kanskje det er noe galt med vår oppfatning av slike mentale avvik. Kreative bærer med seg noe spennende, udefinerbart og gåtefullt. En ”normal person” er ofte forutsigbar og kjedelig.

Kjente personer

Poeten John Donne og mange forfattere som Ernest Hemingway, Thomas Chatterton, Virginia Woolf og Sylvia Plath tok sine egne liv. En rekke andre forfattere var depressive og lekte med tanken på selvmord. Graham Greene var overbevist om at han kom til å ta sitt eget liv.

Filosofer og matematikere er ofte enstøinger, ute av stand til å bygge varige relasjoner til alt annet enn sitt arbeide. Newton, Descartes, Pascas, Hobbs, Nietszche, Kant, Lichtenstein og Spinoza giftet seg aldri. De formet en så sterk tilknytning til det abstrakte at det var umulig for dem å utvikle sterke menneskelige relasjoner. Deres interesse var relasjoner mellom tall og abstrakter.

En undersøkelse av 47 prisvinnende forfattere, poeter og artister fastslo at 30% hadde generelle psykiske problemer og at halvparten av poetene hadde bedt om psykiatrisk behandling.

Winston Churchill

Winston Churchill var depressiv og opprettholdt en viss likevekt gjennom å male bilder. Han ville ikke stå nær skinnegangen til toget eller bestille hotellrom med balkong; fordi han var redd han ville hoppe ut. Han var oppe til klokken tre om morgenen fordi han, i likhet med andre depressive, ikke orket å ligge våken og tenke depressive tanker.

Dr. Storr forsøker å belyse motsetningen mellom personer med spesielle kreative evner og mer normale personer. Beskrivelsen kan selvfølgelig gjelde alle yrkesgrupper, men i artikkelen har han pekt på en – politikere. Han gir uttrykk for at politikere er mer ”politisk ambiøse” enn direkte begavede. ”De er mennesker som har behov for å lykkes, men som ellers ikke har spesielle evner.”

Vi spør deg: Er kreative mennesker begavede fordi de har et psykologisk avvik, eller har de et psykologisk avvik fordi de er begavede? Kanskje du har noen tanker om det?

Kilder:
Times Newspapers Ltd.