Orsini er rektor ved Benjamin Franklin Middle School i Ridgewood New Jersey. Den 28. april sendte han en email broadcast til alle foreldre der han ba dem om å slette barnas profil på Facebook og deretter nekte dem videre tilgang. Han sier:

Han ber alle medlemmene i det lokale skolerådet om å ta et fast standpunkt i dette spørsmålet. Anthony forklarer bakgrunnen for at han er i mot at skolebarn har tilgang til sosiale nettsider.

Hovedproblemet er at tenåringer ikke klarer å håndtere det å bli utsatt for negativ omtale på nettet. ”De er simpelthen ikke psykologisk sterke nok til å takle det en slem person kan utsette dem for på nettet”, sier han.

Det som fikk begeret til å flyte over for ham var den økende interessen for nettstedet Formspring der medlemmer kan stille og besvare spørsmål om hverandre.

I sin epost uttrykte Orsini sin forakt for denne siden, som ikke har noen annen berettigelse enn å gi de unge muligheten til å skrive slemme ting om hverandre – og det helt anonymt.

Nettstedet ble bedt om å kommentere rektorens uttalelse, men har ikke gitt noe tilsvar.

En talsmann for Facebook hevder at ungdommer under 13 år ikke får tilgang til Facebook. Dette er delvis for å beskytte de unge og delvis for å overholde retningslinjene fra organisasjonen Children’s Online Privacy Protection.

Orsini advarte også foreldrene om at den skade en tøylesløs 12-åring kan utrette online er en mer alvorlig og påtagelig trussel enn risikoen for å møte seksuelle overgripere på nettet.

Sosiale nettsider er utsatt for kritikk. I de senere år har Facebook, MySpace og andre sosiale nettsider blitt beskyldt for selvmord blant unge jenter i Missoury, Massachusetts og New York. Foreldrene hevdet at jentene var traumatisert av stygge kommentarer om dem på slike sider.

Inez Bunza, en av foreldrene, bekreftet at hun var enig med rektorens syn på sosiale nettsider, men fortalte at datteren gikk helt i oppløsning da hun ønsket å slette Facebook profilen hennes. Hun håpet at de kunne finne fram til en løsning basert på en felles forståelse.

Orsini hevder at foreldrenes reaksjon på utspillet hans har vært overveiende positivt, og at foreldre så langt unna som Israel og Korea har sendt ham email – der de takker ham for å ha sagt fra.

Orsini mener at det kan være i barnas interesse å fjerne PC’en fra barnerommet og heller la den stå i områder der hele familien ferdes.

Kilde: CNN

I England lever mer enn 75% av alle par sammen før de gifter seg – og et av fire barn blir født av foreldre som er samboere.

En undersøkelse i USA

som omfattet 1.000 gifte menn og kvinner viste at de som flyttet sammen med kjæresten før de forlovet eller giftet seg opplevde betydelig lavere kvalitet på ekteskapet og en større sannsynlighet for å skille lag enn andre par.

Blant de 1.000 var det 43% av deltagerne som ikke bodde sammen før forlovelsen, 40% som ikke bodde sammen før de ble gift, og 16% som ikke flyttet sammen før etter at de var gift.

Deltagerne, som alle var mellom 18 og 34 år, hadde vært gift i 10 år eller mindre, og de ble spurt om tilfredsheten i forholdet, trofastheten mot hverandre, nivået av negativ kommunikasjon og seksuell tilfredshet.

For å måle sannsynligheten for at de senere ble skilt ble de også spurt: ”Har du eller din ektefelle noen gang snakket om skilsmisse”?

Hva viste undersøkelsen?

Omkring 20% av de som var samboere før de forlovet seg har siden foreslått skilsmisse sammenlignet med 12% av de som flyttet sammen etter forlovelsen og bare 10% av de som flyttet sammen etter at de giftet seg.

Psykolog Galena Rhoades mener at noen av de som bor sammen før de forlover seg kan ta avgjørelsen om å gifte seg av vikarierende grunner.

”Vi tror at noen par som flytter sammen uten en klar forpliktelse om å gifte seg kan skli inn i et ekteskap delvis fordi de allerede bor sammen”.

En av de som ledet studiet, Prof. Scott Stanley sa: ”Det er fornuftig å snakke om forpliktelsene overfor hverandre, og hva samboerskap betyr for framtiden, før man flytter sammen – spesielt fordi samboerskap gjør det vanskeligere å skille lag enn når man bare dater”.

Forskerne ved Denver University sier at par kan bli ”dyttet” inn i ekteskapet på grunn av at de for eksempel eier et kjæledyr sammen – eller andre praktiske ting.

Hva med Norge

Vi skal huske på at både England og spesielt USA har en mer tradisjonell holdning til ekteskapet enn vi har i Norge. Samboerskap er mer utbredt i Norge enn i England og USA og dette vil etter all sannsynlighet ha en negativ innflytelse på skilsmissestatistikken her hjemme.

Studiet tok heller ikke hensyn til hvilken innstilling deltagerne i utgangspunktet hadde til det å gifte seg.

Mer informasjon var nødvendig

I et annet studie ledet av Rhoades, publisert i februar (2010) utgaven av the Journal of Family Issues, ble deltagerne bedt om å oppgi hva som var den viktigste grunnen for å flytte sammen før de giftet seg. Mer enn 60% mente at den viktigste grunnen var at de ønsket å bruke mer tid sammen, 19% sa at den viktigste grunnen var at det var fornuftig økonomisk, og 14% oppga at ønsket om å teste ut forholdet før de giftet seg var det viktigste.

De som oppga “testing” som den viktigste grunnen scoret gjerne høyere enn de andre på negativ kommunikasjon, som f.eks “Samboeren kritiserer og nedvurderer mine meninger, følelser eller ønsker.” Denne gruppen hadde også lavere tillit til kvaliteten og stabiliteten i forholdet enn andre.

“Å flytte sammen for å teste ut forholdet viser seg å være det som er forbundet med mest problemer,” sa Rhoades. “Hvis en person føler at det er nødvendig å teste ut forholdet, så er det kanskje fordi han allerede vet – bevisst eller ubevisst – hvordan forholdet vil utvikle seg over tid.”

Kilde:
Journal of Family Issues

Vi har behov for at vennene vår gir oss kloke og gjennomtenkte råd og støtte og får oss til å føle at vi kan gjøre ”det” (hva nå det måtte være). Vi ønsker at kelnere gir oss anbefalinger om hva vi skal spise.

Vi ønsker kort sagt at livet vårt skal være fylt med gode ledere. Ikke ledere som forteller oss hva vi skal gjøre, men slike som har vårt beste i tankene.

Det betyr at alle har muligheter til å utøve lederskap i forskjellige sammenhenger – i yrket, som foredre, som kjærester eller som venner. Vi føler oss ikke som naturlige ledere selv om svært mange av oss tar ledelsen i uformelle situasjoner.

Men det er viktig å ta ledelsen fordi lederskap skaper verdier. Og verdiskapning skaper lykke og tilfredshet. Det er så ting som gir så stor tilfredshet som en godt utført jobb.

For å bli en god leder må du:

1. Ha selvtillit.

Ditt kroppslige og verbale uttrykk har stor betydning for hvordan andre oppfatter deg. Å si ”jeg vet ikke” nervøst og usikkert signaliserer manglende kompetanse. Å si ”jeg vet ikke” med den rette selvtillit kommuniserer ikke bare kompetanse, men også at de er helt ok at du ikke vet svaret på et bestemt spørsmål. Å ikke vite alle ting gjør deg ikke til en dårlig leder. Men mangel på selvtilit gjør det.

2. Være vennlig men fast.

Å være leder betyr å sette grenser – men grenser kan settes på en sint og nedlatende måte eller på en vennlig og medfølende måte. Gjør det vennlig og medfølende og folk vil respektere både grensene du setter og deg som person.

3. Bli en ekspert.

Uansett hvor lang tid det tar og hva du må gjøre for å få komme dit, så må du vite hva du snakker om. Forsøk aldri å late som om du har dybdekunnskap. Hvis du ikke vet det du trenger å vite, så skaff deg nødvendig kunnskap.

4. Være besluttsom.

En god leder lytter til forskjellige meninger, stiller granskende spørsmål, drøfter sakene og utfordrer argumentene. Men når tiden for diskusjon er over, så ta en beslutning og gå videre. Beslutninger bør tas uten å kaste bort for mye tid. At en sak er godt belyst er ingen garanti for at avgjørelsen er god – selv om det hjelper.

5. Være åpen for uenighet.

Folk kan være uenig med dem og du med dem. Hvis du setter passende grenser og og er tydelig på dine sysnpunkter, så kan det være at noen vil mislike deg på grunn av det. Men det er deres problem og ikke ditt. Ikke ta det personlig.

6. Lære deg å skjære gjennom.

Vit når du kan bruke tid på å bygge konsensus og når du må skjære gjennom. Noen ganger er det nødvendig at alle eller nesten alle er enige før prosessen kan startes. Andre ganger kan det å vente på konsensus sette prosessen i fare. Lær deg å se når du må skjære gjennom.

7. Ha en visjon.

En visjon som oppildner dine medarbeidere, som inpirerer dem til å yte på et nivå de ikke visste at de kunne.

8. Bry deg om de du leder.

Oppriktig omtanke blir alltid lagt merke til og verdsatt – og er langt mer motiverende enn å tvinge dem til å yte.

9. Være en mentor.

Gode ledere vil alltid ha folk rundt seg som ønsker å lære. Disse legger merke til hva du sier eller gjør, enten du vet det eller ikke. Er du usikker på hvilken avgjørelse du bør ta, så tenk over hvordan de alternative valgene vil influere på de som er rundt deg. Ta avgjørelser som styrker og bekrefter din, bedriftens og de ansattes integritet.

10. Vær forberedt på det uforutsette.

Tenk på forhånd gjennom hvilke mulige tilbakeslag hver av dine beslutninger kan føre til. Planer feiler ofte på grunn av uforutsette forhold og situasjoner. Se for deg hele prosessen i detalj og ta gjerne et 360 graders panoramaoverblikk til slutt. Jo mer grundig du gjør det, jo bedre blir du i stand til å forutse resultatene av din beslutning.

Ukonvensjonelle

En positiv deviant vil, til tross for sin annerledeshet fungere mer effektivt enn andre med nøyaktig de samme ressurser, betingelser og omgivelser. Positive devianter begrenses ikke av konvensjonelle måter å tenke på. Deres standarder for holdninger, tenkning og oppførsel har og vil også i framtiden danne grunnlaget for gjennomgripende organisasjonsmessige og kulturelle forandringer.

For eks.

Se for deg en positiv deviant som jobber i en fastfood restaurant. Hans måter gir rett og slett bedre resultater. Serveringen blir raskere og mer effektiv. Hans effektivitet smitter over på andre i betjeningen. De produserer mer og lønnsomheten øker.

”Jeg har alltid visst at jeg var annerledes” skrev en ung kvinne. ”Noen mente at jeg var alt for oppvakt. For lykkelig. For kjærlig. For hjelpsom og for entusiastisk. I seg seg vil de fleste betrakte dette som gode egenskaper, men jeg tror faktisk at folk liker å klage på hverandre. Noen som alltid ser livet fra den lyse siden virker kanskje litt skremmende på dem …”

Christine organiserer devianter

Dr. Christine Mc Dougall formulerer det slik:
”En positiv deviant avviker fra den aksepterte normen. Folk blir ofte nervøse av annerledeshet, men det er ingen grunn til det … en PD er bare et menneske som ikke gjør tingene på den vanlige/ normale/ aksepterte måten – men de er positive i sin annerledeshet.”

Positive devianter lever på en måte utenfor den ”boksen” som rammer inn det vo forventer, det etablerte. De befinner seg billedlig talt på fjellets topp eller havets bunn, litt borte fra sentrum i samfunnet. De arbeider for forandringer og skaper nye trender. Der de får lov til å utvikle seg er det dynamikk, utvikling og framskritt.

Mc Dougall og datteren lever i Australia. ”Jeg har alltid vært en positiv deviant” forklarer hun. ”Det normale og tradisjonelle var aldri noe for meg. Jeg bryter ikke med alle normer. Jeg har f.eks ikke lilla hår eller neseringer. Men jeg passer ikke inn – det har jeg aldri gjort – i det tradisjonelle mønsteret.”

Positive Devianter Finnes overalt

Du vil finne positive devianter i alle samfunnslag, i alle kulturer. De vokser gjennom kreativitet, atypisk oppførsel, og tenkning uten begrensinger. Hvis man skal løse et problem, så spør en positiv deviant – det å finne veien gjennom et problem eller rundt et problem er akkurat det de elsker mest.

Generelt foretrekker positive devianter å holde en ganske lav profil. De vil at handlingene skal tale for dem. Fordi de ikke er så mange, kan det være vanskelig å finne andre å samarbeide og nettverke med. De føler de seg ofte isolerte.

Positive Deviant bedrifter

Positive devianter er ikke bare mennesker, det finnes også PD bedrifter. Hvis du tenker på en raskt voksende og trendskapende organisasjon, så er det sannsynligvis en bedrift som er skapt og blir drevet av Positive Devianter. Tenk på Apple og Google og du får raskt et bilde av hva det hele dreier seg om.

Er du en positiv deviant? Har du en som venn? Eller vil du gjerne ansette en etter å ha lest denne artikkelen? Det kan vise seg å være en av de beste investeringene du gjør gjør som arbeidsgiver.

Vi kommer med mer informasjon om Positive Devianter i senere artikler. PD trenger noen ganger hjelp til å se sin annerledeshet i et positivt lys, og bedrifter trenger hjelp til å finne og rendyrke slike kvaliteter i egen organisasjon.

Den 41 årige mannen og den 25 år gamle kvinnen møttes gjennom en chattetjeneste på Internett mens begge allerede var spilleavhengige.

Etter å ha flyttet ut av huset til konas foreldre, tilbrakte de det meste av tiden på Internett kaféer, mens de ifølge rapporter lot sin nyfødte datter være uten tilsyn. Bare av og til var de innom for å gi henne en tørrmelkblanding.

I September 2009, etter å ha spilt sammenhengende i 12 timer, kom de hjem om morgenen og fant datteren død.

På grunn av barnets underernærte utseende fikk politiets mistanke om omsorgssvikt og om at paret selv var skyldige i datterens død. Derfor ba de det nasjonale Instituttet for vitenskapelige undersøkelser om å foreta en obduksjon. Tørrmelkblandingen i tåteflasken var helt ødelagt da politiet fant den døde babyen.

Paret flyktet til konens foreldres hus i Yangju i Gyeonggi provinsen, men senere ble funnet.

Hva mente faren om det som hadde skjedd med den lille?
”Jeg er lei meg for hva jeg gjorde og håper at min datter ikke lider mer i himmelen” .

Paret var arbeidsløse og nesten uten økonomiske midler og maktet ikke byrdene med å være foreldre. Derfor flyktet de fra den virkelige verden og inn i den virtuelle, sa Chung Jin-won, en politioffiser til Yonhap News Agency.

Spillet som gjorde at de sviktet sin egen datter var ironisk nok et rollespill der de skulle oppfostre en virtuell ung jente.

<
Dette tilfellet er imidlertid ikke den eneste kriminelle handlingen som kan knyttes til spilleavhengighet på nettet. Myndighetene i Sør Korea rapporterer:

Andre eksempler:

En 22 år gammel mann ble tatt og stevnet i begynnelsen av 2010 for å ha myrdet sin mor. Grunnen var at hun uavbrutt maste om han brukte for mye tid og krefter på å spille på nettet. Etter ugjerningen gikk han til en Internettkafé i nærheten og fortsatte der han sluttet før mordet.

I Juli 2009 ble en 21 år gammel mann arrestert for å ha drept sin mor mens han anklaget henne for spilleavhengighet og omsorgssvikt.

En arbeider i 30 årene døde av utmattelse på en Internettkafé i Seoul, etter å spilt online spill i 5 dager sammenhengende.

En stor industri – ingen enkle løsninger

Sør Korea har et av verdens best utbygde og raskeste bredbåndsnett. Seoul har vunnet internasjonale priser for sin satsing på dette området. Online spill er sponset av store forretningskonglomerater, og internettkafeer – kjent som PC Bangs – og er åpne 24 timer i døgnet, finnes i alle urbane områder.

Omsetningen på Internett kaféer økte til 2,4 milliarder Norske kroner i 2009 i følge helsemyndighetene. Kriminalitet som skyldes spilleavhengighet på Internett gjorde et dramatisk hopp til 475 millioner Norske kroner pr. år det samme året.

Sør Korea eksporterer dessuten spillteknologi til Kina for store summer.

Hva er per definisjon en spilleavhengig?

”Spillavhengige, i motsetning til alkoholavhengige og dopavhengige, mister hjernens kontrollerende evne og blir ute av stand til å registrere hvordan kroppen nedbrytes,” sier en talsmann for The Internett Addiction Research Center.

SpIlleavhengighet er bredt akseptert som en selvstendig form for mental sykdom, men det finnnes lite data om situasjonen foreløpig, i følge PERI.

Hvor stort er problemet?

Over 520.000, eller 7% av grunnskoleelevene, kan klassifiseres som spilleavhengige i følge Korea Creative Content Agency.

”Problemet er at spilleavhengighet ikke bare finnes hos unge studenter som har liten kontroll,” sa talsmannen for IARC. ”Det påvirker nå hele samfunnet ved å friste voksne til å neglisjere sine forpliktelser og sitt daglige liv.”

I tillegg kommer en stor del av befolkningen som er i faresonen for å utvikle spilleavhengighet. I følge Businessweek kan det være så mange som 12% i tilllegg.

Hva kan gjøres?

Mange ser for seg en framtid med ennå mer omfattende problemer. People’s Livelihood Economy Research Instititute sin talsmann mener at myndighetene burde forby onlinespill og så granske hvor avhengighetsskapende de egentlig er.

Kulturministeriet i Sør Korea har så langt fokusert på å promotere spillindustrien på Internett, men burde nå legge merke til de alvorlige konsekvensene av spilleavhengighet, og sette i gang nødvendige tiltak, i følge den samme talsmannen.

Lee Joung-sun, en representant i det regjerende Store Nasjonale Partiet, forsøkte siste måned å begrense varigheten og hyppigheten på spilleøktene, men spillindustrien protesterte fordi de fryktet dårligere lønnsomhet.

I tillegg er ligger det flere forslag i Sør Korea’s Nasjonalforamling som foreslår begrensinger på tenåringers tilgang til Internett kafeer og onlinespill.

Her er en liten oppfordring fra noen som har kjent problemet på kroppen:

Kilder:
Yonhap News Agency
Korea Herald

Women In Art

Lover

En engelsk minister sier: ”Immigrasjonslovene er for kompliserte”. (The Independent UK)
Ikke engang lovgiverne kjenner eller klarer å overholde alle lover, restriksjoner eller reguleringer. Også i Norge øker antall lover og forskrifter år for år. Og de blir stadig mer omfattende. Antall skjemaer som bedrifter må fylle ut vil fortsette å øke i årene framover – ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Noen uttalelser

”Regjeringens websider er for kompliserte” sier BBC News.
ivillage.com leverer en test for å kompleksitetssjekke livet ditt.
”8 av 10 barn synes at livet er for komplisert.” (Telegraph.co.uk)

Ikke minst er

1. Arbeidslivet blitt mer komplisert
2. Familielivet blitt mer komplisert
3. Medisinen blitt mer komplisert
4. Politikken blitt mer komplisert
5. Bank og forsikring blitt mer komplisert

Arbeidslivet

Teknologifiseringen av arbeidslivet fortsetter. Medarbeidere må oftere supplere med nye kunnskaper og utvikle nye ferdigheter. Vi må ofte være villige til å reise lenger for å få den jobben vi er kvalifisert for. Kollektivtransporten er ikke god nok. Veinettet er sprengt. Det er en utfordring å finne parkering.

Medisinen

Legevitenskapen oppdager nye sykdommer, og forskningen har medført at man kan behandle flere sykdommer med flere medisiner, apparater og hjelpemidler enn noen gang tidligere. Nytt medisinsk utstyr har blitt for komplisert til at leger og sykepleiere kan bruke det, i henhold til et studie gjort av forskere i Ohio USA. Det nye Sentralsykehuset i Akershus installerte f.eks et helautomatisk apotek som ekspertene ikke fikk til å fungere og som ingen kunne bruke.

Forsikrings- og banktjenester

Bankene ønsker ikke lenger å ta imot og levere ut penger. Bankkontorer som tar imot penger blir færre og vi må reise lenger for å kunne bruke disse tjenestene. I kassen tar man bare imot begrensede beløp. Skal man sette inn større beløp må man besøke flere bankkontorer. Gebyrene på banktjenester øker. Målet er å få kundene til å jobbe gratis for banken ved selv å utføre bankens tjenester – via nettbank. Eldre må lære seg data og nettbank. For en ungdom er dette enkelt, men ikke alltid for eldre.

Forsikrings- og banktjenester har blitt så omfattende og kompliserte at en kunde ikke har mulighet til å orientere seg om – eller bli orientert om hva han egentlig får for pengene han investerer. Han har begrensede muligheter til finne ut av visse tjenesters kvalitet. Det vet ikke rådgiverne – jeg mener tjenestepusherne heller. Å sammenligne tjenester mellom selskaper i forsikringsbransjen er umulig. Det finnes ikke et sammenlignbart produkt. Alle selskapene har tjenester som er litt forskjellige fra andre selskaper … nettopp for at man ikke skal kunne sammenligne.

Myndighetene er stolte over å ha gjort det enklere å skifte bank. Men hva hjelper det når kundene ikke kan orientere seg i banktjenestene. Det oppmuntrer ikke akkurat til å skifte bank, gjør det vel.

Hvilken betydning

Men betyr det noe? Absolutt. Arbeidstakere, familier og hele samfunnet blir berørt. Stresset øker. Overskuddet minker. Det samme gjør tiden man har til rådighet for familie, venner og fritid. Psykiske problemer og utbrenthet øker. Det må vel også være et sykdomstegn når så mange av oss ikke mestrer jobben, familielivet og oppdragelsen av barna – på en gang.

Er vi i ferd med å miste kontakten med det nære, enkle og oversiktlige.

Dette er virkelige problemstillinger. Ingen snakker om dem. Er framskritt større matriell velstand eller er det større trygghet, likevekt, samfølelse, samhandling? Ja … en høyere livskvalitet?

Her finner du 2 andre artikler i denne serien:
http://nyhetspuls.no/var-kompliserte-verden-1/
http://nyhetspuls.no/trenger-vi-enna-flere-valg/

Mobiler

En undersøkelse gjort av Mformation mot 4000 brukere i England vider at

• 85% var frustrert over hvor vanskelig det var å komme i gang med en ny mobiltelefon.
• 95% mente at hvis grensesnittet var enklere så ville de forsøke flere tjenester.
• 61% mente at å sette opp en ny mobiltelefon var like vanskelig som å flytte bankkontoen.

Men det er ikke bare mobilteknologien som oppleves vanskelig.

Biler

Elektriske vinduer og CD-spiller var engang status. Nå er standarden automatiske regnsensorer på vindusviskerne, nøkkelløs startfunksjon, 5-kanals lyd, LCD-skjermer i hodestøttene, et dusin høyttalere og sub i baken.

Til og med Toyota Avensis har fått adaptiv fartsholder, pre-crash system pluss et system som varsler om du er på vei ut av din egen kjørebane.

Nye Mercedes E-klasse 2009 setter ny standard for biler under 500.000 kroner. Noe av det nye er Attention Assist, Night View System, radarbasert Cruice Control, lys som automatisk tilpasser lengden på hovedlyset ift. bilene du møter.

Mercedes S-klasse har i tillegg fått massasjeseter, ventilasjon som tilpasser seg solens himmelretning pluss et system for nattsyn som mange anser som ubrukelig. Vanlige billys fungerer fortsatt rimelig bra.

Overraskende utvikling må vi si. I 2004 lovte Mercedes å lage enklere biler etter å ha hatt problemer med … teknologien.

Ennå dyrere biler gir ennå mer undring. Maybach leveres med sigarfukter som ekstrautstyr.

BMW’s I-navigation har fått brukere til å riste på hodet i nærmere 10 år. En skjerm koblet til et roterende hjul der man må velge i flere nivåer for å aktivere en funksjon. Før i tiden slo man bare over en bryter.

Hva med OBDLL monitorer som overvåker og rapporterer sammensetningen av eksosen.
Eller stemmen som sier ”Du har fått e-post” når du ligger i 110 på vei til Gardermoen.

Virtuell verden

Japanske forskere ser for seg at man skal kunne ta virtuelle turer i verdensrommet eller på stranda og bli solbrent begge steder. Man kan ha virtuell sex uten risiko. Man kan reise på ferie uten å reise seg fra sofaen. Hvor komplekst skal livet egentlig være?

Gilette-syndromet

For ikke alt for mange år siden brukte man Gilette barberskum eller barbergele hvis man var fan av deres barberingssystem. Nå leverer Gilette et utvidet system med en boks før barbering, en boks til barbering og en boks etter barbering. De produserer stadig nye varianter av barberholdere samt nye barberhoder med stadig flere blader. Etter en tid fases de gamle modellene ut. Når man skal kjøpe nye barberhoder må man også kjøpe nye barberholdere selv om de vi allerede har nesten ikke er slitt.

Hvem skaper denne kompleksiteten? Hvor mye av den trenger vi? Hvor mye skal den koste. Hvor mye tid skal den ta? Kan det være at det kommersielle systemet er den egentlige drivkraften bak teknologifiseringen? Er det slik at det kommersielle systemet lærer oss opp til å ønske mer kompleksitet enn det vi egentlig trenger? Eller er det kulturen som gjør at vi må ha det samme som naboen, helst litt finere og bedre?

Det store spørsmålet blir: Har vi egentlig særlig bedre tid enn før? Er livet tryggere? Er vi mer lykkelige? Eller er det slik at all kompleksiteten berøver oss en del av vår livskvalitet?

Vi vil gjerne høre din mening.
En tidligere artikkel drøfter om vi egentlig trenger flere produkter og flere valg.
http://nyhetspuls.no/trenger-vi-enna-flere-valg/

Et kjent spørsmål på jobbintervjuer: ”Hvor ønsker du å være om 5 år?” Du vet hva intervjueren vil høre, så du gir han det – for å få jobben. Jo mer overbevisende og detaljert du kan fremstille din framtidsversjon, desto større sjanse har du for å bli ansatt. Og så er du i en situasjon der du kan planlegge både forfremmelser og lønnsforhøyelser. Eller er det kanskje ikke så enkelt?

I virkeligheten vet ikke folk hva framtiden bringer. Det er mulig du ikke er enig med oss, men psykologien bekrefter det. 16-åringer liker ikke å få spørsmål om hva de skal bli. De fleste av dem vet ikke. Og det er enklere når man blir eldre. Det er mange mulige retninger å velge blant, og hver av dem gir hundrevis av muligheter. Noen av valgene vil til og med lede deg i en helt annen retning enn det du har tenkt.

Det er ønskelig å redusere usikkerheten så mye som mulig.
Derfor velger noen det de vet noe om – det velger det samme som foredrene. Det har jo fungert for dem. Det finnes de som tidlig vet hva de skal bli; som tar en passende utdannelse og følger det samme løpet til pensjonsalderen. Men det gjelder ikke de fleste av oss.

Men de fleste vil velge ut fra egne verdier. De tar et valg, skaffer seg en passende utdannelse og følger det forutbestemte sporet hele livet. I virkeligheten er det ikke så enkelt.

Selv enkle valg er vanskelige

Psykologene Gilbert og Wilson, som er nevnt i referansen nederst i artikkelen, gjorde et lite eksperiment.
En testgruppe måtte en uke på forhånd bestemme hvilke smørbrød de ønsket å spise til lunch etterfølgende uke. En annen gruppe kunne bestemme seg på vei til lunchen.

Den siste gruppen valgte ofte samme type smørbrød hver dag og var stort sett fornøyd med det.

Den første gruppen satset på flere varianter, f.eks roastbeef på mandag, tunfisk på tirsdag, egg på onsdag og så videre. Men når de skulle spise lunch uken etter så var de generelt ikke så fornøyd med valgene sine – de var betydelig mindre fornøyd enn de som valgte samme dag. Eksperimentet viser hvor vanskelig det er å forutse hva man foretrekker i framtiden – selv om det bare er en uke i forveien.

Et annet eksempel:

Lykken er å vinne i lotto

De fleste som forestilte seg at de ville vinne storgevinsten i lotto mente at livet ville bli forandret og at de ville bli betydelig lykkeligere. Men kjennsgjerningene viser noe annet. Folk blir lykkeligere når de vinner, men følelsen avtar etter hvert, og 6 måneder senere er lykkefølelsen borte. Og det selv om er sikret økonomisk for all framtid.

Konklusjonen er:
Hvis vi ikke engang kan forutse hvilke smørbrød vi liker neste uke, eller hvor fornøyd vi vil være med en lottogevinst 6 måneder etterpå; hvordan skal vi da kunne forutse hvilken type jobb vi vil ha om 10 år.

Den beste strategien for karriereplanlegging synes derfor å være: Velg det mest sannsynlige alternativet uten å planlegge for mye. Prøv det ut. Enten liker du det eller så liker du det ikke. At du liker det i dag betyr ikke nødvendigvis at du liker det i morgen. Du er fri til å endre ditt valg når som helst du måtte ønske. Det er ikke vinglete men vitner heller om god dømmekraft og beslutningsevne.

Men ikke pukk på det når du kommer i jobbintervju. En arbeidsgiver forventer at du skal kunne forutse framtiden. Hvilken stilling du skal ha om 5 år – hvor mye ansvar du påtar deg – og hvor mange penger du tjener. Hvis du ikke kan få til det så er du ingen seriøs kandidat. Men nå vet du bedre.

Vår utenriksminister, Jonas Gahr Støre, er et godt eksempel på at karriereplanlegging ikke er Alfa og Omega for en vellykket yrkeskarriere. Han har kommet dit han er ved å gripe mulighetene når de er der, ikke ved å planlegge framtiden.

Referanser:
Gilbert, D. T., & Wilson, T. D. (2000) Miswanting: some problems in the forecasting of future affective states. In: J. Forgas (Ed.). Feeling and Thinking: the role of affect in social cognition. Cambridge: Cambridge University Press.

Er nå et bra tidspunkt?

Den resesjonen vi er inne i kunne vært et godt tidspunkt til å tenke gjennom spørsmålet. Men paradoksalt nok, det eneste politikerne tenker på er hvordan de kan redde verden ved å få forbruket opp igjen. Få hjulene i gang, få industrien i gang, skape arbeidsplasser, skape omsetning i butikkene. De sier: ”Vi må gjenskape tilliten til økonomien, slik at folk begynner å forbruke mer, slik de gjorde før”. Det er ingen som snakker om en ”bærekraftig utvikling”. Er det noen man bare gjør i gode tider? Hva er egentlig en bærekraftig utvikling? Vi tror ikke Gro fant ut av det. Vil Jens finne ut av det?

Utfordringene

Når får vi en bærekraftig utvikling? Er ikke sannheten den at næringslivets behov for økt produksjon og befolkningens behov for større velstand er politikernes eneste styringsmål? Hvilken posisjonspolitiker med vettet i behold ville våge å redusere levestandarden. Hvor skal han gjøre av alle arbeidsløse? Hvordan skal folk få betalt lånet på bilen og boliglånet? Og kredittkortene? Hva med hytta på fjellet og feriene våre?

Hva med fiskeressursene, oljeressursene, inntektsfordelingen, ferskvannsressursene, matproduksjonen, forurensingen, nedsmeltingen av Arktis og Antarktis, stigende havnivåer.

For ikke å glemme ødeleggelsen av ozonlaget, forurensingen av ferskvannskilder og havet, flomkatastrofer, energimangel og epidemier.

Kanskje vi har hørt om alle de ovennevnte, men har vi hørt om:
Ødeleggelsen av Mesopotamias økosystem.
CO2 i atmosfære øker 35 raskere enn man trodde i 2000.
At man kan regne med isfrie arktiske somre i 2013.

Ingen strategi

Mange mener at det er tvilsomt om alle disse problemene er menneskeskapte. Men det er egentlig underordnet. Kan man få en bærekraftig utvikling uten å løse denne type problemer?

Politikernes visjoner er sannsynligvis som en drøm om natten. Kanskje vi er like store drømmere alle sammen. Det vi savner er politikernes erkjennelse av at situasjonen er ute av kontroll og at de ikke har noen som helst strategi for å forebygge det som skjer.