

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>nyhetspuls &#187; Vitenskap</title>
	<atom:link href="http://nyhetspuls.no/category/vitenskap/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://nyhetspuls.no</link>
	<description>Et annerledes nyhetsunivers</description>
	<lastBuildDate>Thu, 29 Jul 2010 06:45:47 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.0</generator>
		<item>
		<title>Jada &#8211; sumobrytere er fete og sunne</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/30/jada-sumobrytere-og-fete-og-sunne/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/30/jada-sumobrytere-og-fete-og-sunne/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 30 May 2010 10:24:09 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Livsstil]]></category>
		<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[fedme]]></category>
		<category><![CDATA[fett]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=1268</guid>
		<description><![CDATA["Fete mennesker får livsstilsykdommer". Dette er vi opplært til å tro. Men senere tids forskning gir oss et mer nyansert bilde.   <a href="http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/30/jada-sumobrytere-og-fete-og-sunne/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det finnes 2 typer fett, underhudsfett og dypereliggende fett. Det siste er i mageregionen der de indre organene befinner seg. Det kan infiltrere leveren og andre organer, bore seg gjennom musklene og til og med ”kvele” hjertet. Og du kan ha det selv om du er tynn.</p>
<p>Les gjerne denne artikkelen først <a href="http://nyhetspuls.no/pæreform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/">&#8220;Pæreform beskytter deg mot diabetes&#8221;</a>.</p>
<div id="blockquote">Det dypereliggende fettet kan knyttes til alt fra dårlig kolesterol og høyt blodtrykk til diabetes, hjertesykdommmer og slag.</div>
<p>Du kan ofte ”se” om en person har mye dypereliggende fett ut fra hans midjemål, men det stemmer ikke alltid. For en nøyaktig måling av kroppens fettgehalt trenger man en MRI skanner, og ved å bruke denne teknologien har vitenskapsmenn funnet ut at også tynne personer kan ha store volumer nivåer av dypereliggende fett.</p>
<p>”Vi har til og med skannet undervektige personer og funnet opptil 7 liter med dypereliggende fett”, sier Jimmy Bell som er professor ved Medical Research Council&#8217;s center at Imperial College i England.</p>
<h3>Utseendet kan bedra</h3>
<p>Hva med Sumo brytere som konsumerer opp til 5.000 kalorier per dag? Etter de flestes mening er de overvektige og vil pådra seg fedmerelaterte helseproblemer. Men det motsatte synes å være tilfelle. Hvordan? MRI skanninger viser at de nesten ikke har dypereliggende fett.</p>
<p>”De har lavt kolesterol, lav insulin resistens, og lave nivåer av triglycerider” sier professor Jimmy Bell.</p>
<p>På den annen side ser vi mennesker som virker tynne på utsiden, og som ikke trener på langt nær så mye som Sumobrytere, som kan erfare fettrelaterte helseproblemer på grunn av at fettet er lagret inne i kroppen, rundt og inne i de indre organene.</p>
<p>”Dette er spesielt tilfelle med menn som er slankt bygget og som trener lite eller ingenting. Vi vet at 40% av oss har fettinfiltreringer i leveren, noe som forårsaker mange helseproblemer” sier professor Bell.</p>
<h3>Er fettet et organ?</h3>
<p>Fett ble tidligere betraktet som et inaktivt lagringssystem, men nå vet vi at fettceller faktisk er dynamiske og ”intelligente”.</p>
<p>Fettceller produserer ikke bare kjemikalier og hormoner, men de sender også ut signaler som påvirker alt fra hjerne, muskler, lever og immunsystem til humør og fertilitet.</p>
<p>”I gamle dager tenkte vi at fettvev var et passivt organ. Nå vet vi at det produserer og utskiller flere hormoner og proteiner enn noe annet kroppsvev. Fettvevet er i senteret av et svært komplisert system. Det koordinerer hvor mye vi spiser, hvor mye energi vi forbrenner, hvordan immunsystemet fungerer, og hvordan vi reproduserer oss selv”, sier Rexford S. Ahima ved University of Pennsylvania.</p>
<h3>Spiller genene en rolle når det gjelder dypereliggende fett?</h3>
<p>”Arbeidet vårt har så langt vist at man kan ta to menn på samme alder, med samme BMI (Body mass Index) og finne en med 5 liter dypereliggende dett og en annen med bare 2 liter”, sier professor Bell.</p>
<p>Kroppsformen synes også å være et uttrykk for om man har mye dypereliggende fett. Folk med ”eplefigur”, dvs. mye volum rundt midjen, har ofte større mengder av dypereliggende fett enn de som enn de som har ”pæreform”, dvs. bærer fettet rundt hofter, lær og bakende.</p>
<h3>Ønsker du å bli kvitt dypereliggende fett?</h3>
<p>Vi ser ikke bort fra at du blir fristet til sjokkslanking etter at du har lest denne artikkelen, men det er ikke så veldig fornuftig. Yo-Yo slanking (gjentatt slanking og vektøkning) kan faktisk stimulere dannelsen av dypereliggende fett. Du risikerer altså å forverre din helsesituasjon istedenfor å forbedre den.</p>
<div id="blockquote">Hva kan vi gjøre for å kvitte oss med dypereliggende fett? Trening er stikkordet.</div>
<p>Et studie gjennomført av Duke University Medical Center viste at folk som var fysisk inaktive hadde en betydelig økning av det dypereliggende fettvolumet, mens de som trente opplevde en målbar reduksjon over en åtte-måneders periode.</p>
<ul>
<li>De som ikke trente økte volumet av dypereliggende fett med 8,6%.</li>
<li>De som trente mest (jogget minimum 27 kilometer per uke) fikk 8,1% reduksjon.</li>
<li>De som trente mindre (jogget bare 17 kilometer per uke) fikk ingen påviselige resultater.</li>
</ul>
<p>”Vår forskning viser at de skadelige effektene av dypereliggende fett er verre og aksellerer raskere hos overvektige voksne som fortsetter å ha en stillesittende livsstil” sier Cris Slentz, Ph.D., som ledet studiet.</p>
<p>”På den annen side opplevde de som trente på et nivå tilsvarende 27 kilometer med jogging i uken, betydelige reduksjoner av dypereliggende fett og underhudsfett i mageregionen. Selv om 27 kilometers jogging per uke kan virke som en stor treningsmengde, så klarte våre tidligere stillesittende testpersoner fint å gjennomføre et slikt program.”</p>
<div id="blockquote">”Vi fant også ut at et moderat treningsprogram tilsvarende en 30 minutters rask spasertur 6 dager i uken, kan stoppe kroppens lagring av dypereliggende fett. Ytterligere trening kan til og med redusere volumet.”</div>
<p>Hvis du føler deg motivert til å trene etter å ha lest denne artikkelen, så er det fornuftig å snakke med din lege for å få råd om treningstype og treningsmengde.</p>
<p>Kilde: <a href="http://www.sixwise.com/newsletters/06/12/20/the-two-types-of-fat----visceral-and-subcutaneous----and-which-poses-the-greatest-risk-to-you.htm">sixwise.com</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/30/jada-sumobrytere-og-fete-og-sunne/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Pæreform beskytter deg mot diabetes</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 29 May 2010 21:55:21 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalt]]></category>
		<category><![CDATA[Livsstil]]></category>
		<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[diabetes]]></category>
		<category><![CDATA[fett]]></category>
		<category><![CDATA[hjertelidelser]]></category>
		<category><![CDATA[høyt blodtrykk]]></category>
		<category><![CDATA[overvekt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=1261</guid>
		<description><![CDATA[Å ha ha store hofter og stor bakdel kan faktisk representere en helsemessig fordel som gir beskyttelse mot diabetes.  <a href="http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Dette ifølge et nytt studie utført ved Harvard Medical School.</p>
<p>Forskere tror at det fettet som legger seg rundt hofter og rumpe – ikke rundt midjen &#8211; kan gi en viss beskyttelse mot å utvikle diabetes.</p>
<p>Kroppen lagrer i hovedsak fett på 2 forskjellige måter, enten som underhudsfett eller som dypereliggende fett.</p>
<p><a href="http://nyhetspuls.no/jada-sumobrytere-og-fete-og-sunne/">Les her hvorfor Sumobrytere er sunnere enn de fleste.</a></p>
<p>Fett som samler seg rundt midjen, viser ofte at en person har problemer med dypereliggende fett, fett som pakker seg rundt og delvis innfilterer indre organer &#8211; for eksempel leveren. Det er denne typen fett som gir ølmagefasongen og øker risikoen for diabetes og hjertelidelser.</p>
<h3>Underhudsfett har en positiv effekt</h3>
<p>Underhudsfettet derimot lagrer seg under huden. Vitenskapsmenn tror nå at underhudsfett forbedrer kroppens følsomhet for insulin, som i sin tur regulerer blodsukkernivåene. Personer med mye underhudsfett har gjerne større fettavsetninger på hofter og rumpe &#8211; den såkalte pærefasongen &#8211; og løper mindre risiko for å bli rammet av diabetes og hjertelidelser.</p>
<p>Slik konkuderer undersøkelsen ved Harvard Medical School. Men hvordan underbygger de dette?</p>
<h3>Eksperimenter på mus</h3>
<p>Dr. Ronald Kahn, lederen av udersøkelsen som ble publisert i Cell Metaboslism, utførte en serie eksperimenter på mus. Han innplanterte forskjellige typer fett, vekselsvis underhudsfett og dypereliggende fett på kroppen til mus for å se hvilken effekt det ga.</p>
<p>Hans sier: ”Det overraskende var at det ikke var plasseringen av fettet, men at det var typen fett som hadde størst betydning”.</p>
<p>Ennå mer overraskende var det at magefett ga dårlige resultater, og at underhudsfettet ga gode resultater. Men hva var egentlig resultatet av disse forsøkene?</p>
<div id="blockquote">Dyr med mer underhudsfett la ikke så mye på seg når de ble eldre og hadde bedre insulin toleranse, lavere insulin nivåer og gjennomsnittlig bedre helse.</div>
<p>Mus som fikk inntransplantert underhudsfett begynte dessuten å gå ned i vekt etter noen uker. De fikk også forbedrede blodsukker og insulinnivåer sammenlignet med andre mus.</p>
<p>Dr. Kahn hevder at dette er et viktig funn fordi det viser at ikke alt fett er skadelig, og at en større andel underhudsfett kan forhindre utviklingen av Diabetes 2.</p>
<h3>Hva resultatene kan bety for framtiden</h3>
<p>Forskningsteamet forsøker nå å finne ut hva det er i underhudsfettet som gir disse positive resultatene slik at man kan utvikle medikamenter som etterligner denne effekten og forbedrer helsetilstanden for mange mennesker.</p>
<p>Det er nå mer enn 2,5 millioner mennesker i England med Diabetes, og man mener at ytterligere en halv million har det uten å vite om det.</p>
<p>I Norge har over 200.000 diabetes, over 25.000 av disse har insulinkrevende diabetes, diabetes 1.</p>
<p>Kilde: <a href="http://www.telegraph.co.uk/health/dietandfitness/4076555/Having-a-large-bottom-could-help-protect-against-diabetes-claims-study.html">The Telegraph</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/livsstil-helse/2010/05/29/p%c3%a6reform-gir-beskyttelse-mot-diabetes/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kur for hudkreft endelig funnet?</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/05/27/kur-for-hudkreft-endelig-funnet/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/05/27/kur-for-hudkreft-endelig-funnet/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 27 May 2010 19:24:02 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[føflekkreft]]></category>
		<category><![CDATA[malignt melanom]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=1252</guid>
		<description><![CDATA[Vitenskapsmenn mener de har funnet en kur mot hudkreft. Hvis dette er korrekt vil tusenvis av liv kunne reddes hvert år. <a href="http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/05/27/kur-for-hudkreft-endelig-funnet/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Malignt melanom, Føflekkreft, er en malign, det vil si ondartet, svulst av melanocytter som man finner i huden der de lager det svarte fargestoffet melanin. Malignt melanom kan også oppstå i tarmsystemet og i øyet. Når den oppstår i huden, kalles den også føflekkreft. Det er en relativt sjelden form for hudkreft, men det er likevel en av hovedårsakene til dødsfall på grunn av hudkreft. På tross av flere år med intensiv forskning, er den eneste effektive kuren for melanom at man fjerner svulsten før den sprer seg. (<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Malignt_melanom">Kilde Wikipedia</a>).</p>
<h3>Vanligst blant unge</h3>
<p>Melanom kreft er nå den mest vanlige kreftformen blant unge voksne i alderen 15 til 34 år. Iht. Rikshospitalets nettside er Malignt melanom (føflekkreft) er den type kreft som øker mest i hele den vestlige verden. Denne kreftformen tar tusener av liv hvert år.</p>
<p>Men nå er det utviklet en vaksine som er testet i England som ser ut til å helbrede mange fullstendig &#8211; selv i utviklede stadier av sykdommen.</p>
<p>Vaksinen angreper kreftcellene uten å skade de friske cellene.</p>
<p>Dr Howard Kaufman, ved Chicago&#8217;s Rush University Medical Centre, sier: Vårt studie viser at vi kan ha en kur som helbreder enkelte personer med langt framskreden melanom og et medikament som gir store fordeler for andre.</p>
<div id="blockquote">”Dette kan redde tusener av liv hvert år”.</div>
<p>I løpet av de siste 25 årene, har antallet tilfeller av melanom hudkreft økt raskere enn alle andre vanlige krefttyper, og omkring 2.000 personer dør av dette hver år i England.</p>
<p>I Norge rapporteres om en økning på 50% over de siste 20 år. Livstidsrisikoen for å utvikle føflekkreft er ca 1% i Norge. Antall nye tilfeller i år 2004 var 475 menn og 535 kvinner her til lands. (I følge Wikipedia)<br />
Et studie av 50 personer med langt framskreden melanom som man mente ikke ville leve i mer enn 9 måneder, viste at 16% av disse ble fullstendig helbredet. De har dessuten vært sykdomsfrie i mer enn 4 år etter behandlingen.</p>
<p>Ytterligere 28% rapporterte at en reduksjon av kreftangrepet med mer enn 50%.<br />
Man håper nå at lisensieringen av medikamentet går ”lynraskt”, og at den kan være på markedet i løpet av 5 år.</p>
<h3>Hvordan oppdage om du har hudkreft</h3>
<p>Utfordringen er å oppdage det tidlig nok til at det kan helbredes. Noen bilder kan hjelpe deg til å se hvordan føflekkreft ser ut i den tidlige fasen.</p>
<div id="attachment_1255" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/05/melanom-i-tidlig-fase1.jpg" class="floatbox" rev="group:1252 caption:`melanom-i-tidlig-fase`"><img class="size-full wp-image-1255" title="melanom-i-tidlig-fase" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/05/melanom-i-tidlig-fase1.jpg" alt="melanom i tidlig fase" width="470" height="266" /></a><p class="wp-caption-text">Føflekkreft i tidlig fase</p></div>
<div id="attachment_1256" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/05/melanoma-med-spredning.jpg" class="floatbox" rev="group:1252 caption:`melanoma-med-spredning`"><img class="size-full wp-image-1256" title="melanoma-med-spredning" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/05/melanoma-med-spredning.jpg" alt="melanom med spredning" width="470" height="309" /></a><p class="wp-caption-text">Føflekkreft med mulig spredning</p></div>
<p>Hvis du mener at du har noe som ligner bør du ta kontakt med din lege snarest mulig.</p>
<p>Kilde: <a href="http://www.telegraph.co.uk/health/healthnews/7576456/Cure-is-found-for-skin-cancer-claim-scientists.html">The Telegraph</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/05/27/kur-for-hudkreft-endelig-funnet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>W. Norris &#8211; den geniale oppfinneren</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/22/w-norris-den-geniale-oppfinneren/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/22/w-norris-den-geniale-oppfinneren/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 22 Mar 2010 19:41:16 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Teknologi]]></category>
		<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[oppfinnelser]]></category>
		<category><![CDATA[oppfinnere]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=985</guid>
		<description><![CDATA[Hørt naboens høyttaler i det siste? Hvordan lage lyd som bare høres i naboens sofa? <a href="http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/22/w-norris-den-geniale-oppfinneren/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Slike og andre ideer har gitt Woody Norris 47 U.S. patenter over en 40-års periode – blant annet innenfor medisin gjennom oppfinnelsen av ultralyd. Ikke dårlig for en kar som begynte sin karriere som 8-åring med å plukke fra hverandre radioer men som aldri fikk en universitetsgrad.</p>
<h4>Oppfinnernes ”Nobelpris”</h4>
<p>63 år gammel fikk Norris oppfinnernes ”nobelpris”, den $500.000 store årlige Lemelson-MIT Prisen &#8211; som er den største pengeprisen for oppfinnere i USA.</p>
<p>En annen av Woody’s oppfinnelser bryter fullstendig med eksisterende høyttalerteknologi.</p>
<h4>Laserstrålelyd</h4>
<p>Tenk om man kunne lage en høyttaler som bare hørtes på et bestemt punkt eller i en bestemt retning? Da kunne man bestemme hvem som skulle få høre.</p>
<p>Da kunne man sende forskjellige meldinger til forskjellige personer eller grupper av personer som befinner seg i samme rom uten at andre kunne høre noe eller bli forstyrret av meldingene.</p>
<p>Omgivelsene ville bli mer støyfrie. Og de som eventuelt ikke ønsket meldingen kunne bare gå et skritt til side for å slippe.</p>
<p>Foreldre kunne lytte til sin favorittmusikk i forsetet mens barna hørte på noe annet i baksetet uten at de forstyrret hverandre.</p>
<p>På en flyplass kunne lyden rettes mot mennesker som befinner seg på et punkt eller i et begrenset område.</p>
<p>Et supermarked som har kampanje på en frokostblanding kan påminne kundene når de går forbi et bestemt punkt i den aktuelle reolen.</p>
<p>Og utenfor punktet ville de ikke engang høre et pip.</p>
<h4>Hvordan virker &#8220;laserlyd&#8221;?</h4>
<p>Hvordan kan man forklare HSS eller HyperSonic Sound som Woody kaller oppfinnelsen? Hvis du er kjent med laserlys, så vet du at det går i en tynn stråle og ikke sprer seg ut til siden. Lysstyrken avtar heller ikke med avstanden og kan gjøres så sterkt at det skjærer stålplater.</p>
<p>HyperSonic Sound virker på en lignende måte.</p>
<p>Men hvordan gjør de det? Tenk først på lyd fra konvensjonelle høyttalere. De aller laveste frekvensene, basstonene, har så lang bølgelengde &#8211; hele 17 meter &#8211; at de sprer seg uhindret i alle retninger. I den andre ende av frekvensspekteret begynner lyden å bli mer retningsbestemt på grunn av de korte bølgelengdene.</p>
<p>En sinustone på 20.000 HZ (20.000 svingninger i sekundet) som regnes for å være det høyeste en ung person kan oppfatte, har en bølgelengde på bare 1,7cm. Bølgelengden er så kort at diskanthøyttaleren får problemer med å spre lydbølgene i andre retninger enn rett framover. Det er defor man nesten må sitte på et bestemt punkt i stua for å høre de høyeste tonene. I konvensjonelle høyttalere skjer dette fenomenet allerede fra 10.000 HZ.</p>
<h4>Svært korte lydbølger er svaret</h4>
<p>Når vi vet det så er det enklere å forstå at lyden må bli ennå mer retningsbestemt hvis man øker frekvensen til langt over det hørbare området. Når frekvensene blir høye og korte nok vil lyden gå ut fra høyttaleren akkurat som en laserstråle &#8211; uten spredning overhodet. Når lyden sendes ut i en stråle i en bestemt retning så taper ikke lyden seg over lange avstander.</p>
<p>Men hvordan kan man høre lyden fra slike høyttalere når de bare sender ut frekvenser som ikke er hørbare?</p>
<p>Enkelt forklart intermodulerer man frekvensene slik at det skapes lydbølger som kan høres. Men de beveger seg fortsatt som en tynn stråle uavhengig av frekvens; altså ”laserlyd”.</p>
<p>American Technology Corp i San Diego, som Norris grunnla i 1980, jobber med denne kommersialisering av denne oppfinnelsen innenfor bilproduksjon, supermarkedkjeder, museer, flyplasser og Forsvarsdepartementet i USA.</p>
<h4>Brukes av forsvaret i USA</h4>
<p>Forsvardsdepartementet i USA har eksperimentert med forskjellige bruksområder. De kan sende meldinger mot et bestemt punkt i terrenget flere kilometer borte uten at lyden taper seg. Slik kan de overbringe meldinger til egne styrker, eller de kan bombardere fientlige styrker med ubehagelig lyd. Man tester også ut lydkanoner med så høy intensitet at det kan påføre fienden smerter.</p>
<p>Hvis du for eksempel står nær et jetfly under avgang, så er lydnivået ca. 120 desibel. Dette er også smertegrensen for vår hørsel. Økes nivået med 10 desibel, til 130, så oppleves lyden dobbelt så høy. Økes den ennå med 10 desibel, til 140, så oppleves den 4 ganger så høy. Økes den igjen med 10 desibel, til 150, så vil den oppfattes 8 ganger så høy som ved 120 desibel. Ved slike lydnivåer er ikke bare hørselen blåst bort, men man opplever også fysiske smerter. Woody’s laserlyd- høyttaler kan lett avgi slike lydnivåer.</p>
<h4>Interessert i alt mulig</h4>
<p>”Jeg interesserer meg for alt mulig”, sier Norris. Han abonnerer på 35 magasiner for å følge med i det som skjer. Han sier at han ikke vil sammenlignes med Edison. ”Edison jobbet alltid og sov aldri. Jeg er den lateste oppfinneren du noen gang kommer til å møte. Mine oppfinnelser eksisterer i hodet – jeg trenger ikke å svette i laboratoriet”. (Ingen beskjedenhet der i gården)</p>
<h4>Gravitasjonens hemmeligheter</h4>
<p>”Det er litt pinlig at vi befinner oss i det 21. århundre og vi ennå ikke vet hvordan gravitasjon virker. Jeg blir eldre og bør prøve meg på noe som er litt mindre banalt enn det jeg ellers driver med. Det er ikke sikkert jeg får det til, men da har jeg i hvert fall prøvd.”</p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="446" height="326" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="wmode" value="transparent" /><param name="bgColor" value="#ffffff" /><param name="flashvars" value="vu=http://video.ted.com/talks/dynamic/WoodyNorris_2004-medium.flv&amp;su=http://images.ted.com/images/ted/tedindex/embed-posters/WoodyNorris-2004.embed_thumbnail.jpg&amp;vw=432&amp;vh=240&amp;ap=0&amp;ti=442&amp;introDuration=16500&amp;adDuration=4000&amp;postAdDuration=2000&amp;adKeys=talk=woody_norris_invents_amazing_things;year=2004;theme=the_creative_spark;theme=what_s_next_in_tech;theme=tales_of_invention;event=TED2004;&amp;preAdTag=tconf.ted/embed;tile=1;sz=512x288;" /><param name="src" value="http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf" /><param name="bgcolor" value="#ffffff" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="446" height="326" src="http://video.ted.com/assets/player/swf/EmbedPlayer.swf" flashvars="vu=http://video.ted.com/talks/dynamic/WoodyNorris_2004-medium.flv&amp;su=http://images.ted.com/images/ted/tedindex/embed-posters/WoodyNorris-2004.embed_thumbnail.jpg&amp;vw=432&amp;vh=240&amp;ap=0&amp;ti=442&amp;introDuration=16500&amp;adDuration=4000&amp;postAdDuration=2000&amp;adKeys=talk=woody_norris_invents_amazing_things;year=2004;theme=the_creative_spark;theme=what_s_next_in_tech;theme=tales_of_invention;event=TED2004;&amp;preAdTag=tconf.ted/embed;tile=1;sz=512x288;" bgcolor="#ffffff" wmode="transparent" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<p>Om noen dager vil vi publisere et intervju om Elwood (Woody) Norris, om hans bakgrunn og hvordan han har blitt det han er i dag.</p>
<p>Kilde: Diverse kilder, deriblant msn.com</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/22/w-norris-den-geniale-oppfinneren/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Homeopati er verdiløst og uetisk</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/10/homeopati-er-verdil%c3%b8st-og-uetisk/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/10/homeopati-er-verdil%c3%b8st-og-uetisk/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 10 Mar 2010 10:00:10 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=964</guid>
		<description><![CDATA[Homeopater produserer konspirasjonsteorier på løpende bånd for å forklare den brutalt avslørende rapporten fra Vitenskaps og Teknologi komiteen i England. <a href="http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/10/homeopati-er-verdil%c3%b8st-og-uetisk/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>I virkeligheten er de blitt felt av sine egne bisarre uttalelser.</p>
<p>Den 22. februar 2010 leverte <a href="http://www.parliament.uk/parliamentary_committees/science_technology/s_t_homeopathy_inquiry.cfm">Vitenskaps og teknologi komiteen sin dom over homeopatien</a>. Komiteen har besluttet å tilbakekalle all finansiering og offisiell godkjenning av homeopati.</p>
<p>For mange er kommer ikke dette som noen overraskelse. Rapporten avslører blant annet hvor dårlig tuftet homeopatien er på vitenskapen:</p>
<p>”Dr. Fisher (en homeopat) fastslår at et er viktig å riste, men kunne ikke si hvor mye risting som var nødvendig. Han sa at det ikke var ferdig undersøkt ennå, men sa at vi måtte riste energisk … hvis du bare rister den forsiktig, så virker det ikke.”</p>
<p>Det er vanskelig å si hva som er mest latterlig; synet av en voksen mann som snakker slikt tull, eller det faktum at etter 200 år har homeopater ennå ikke tatt bryet med å ”undersøke” hvor mye risting som er nødvendig for at remediene skal virke. Og så forventer disse menneskene å bli tatt alvorlig.</p>
<p>Homeopatien har feilet alvorlig. Komiteen har nokså brutalt knyttet praksisen i det 21, 20 og 19 århundre til de magiske ritualene som ble praktisert i det 18 århundre, og ved nærmere inspeksjon faller det hele sammen.</p>
<p>Som jeg har rapportert tidligere i The Guardian, så holder homeopatenes beviser ikke vann. Komiteen er enig i dette, og i forening med regjeringen, det vitenskapelige samfunnet og uanhengige eksperter konkluderer de med: ”Den systematiske gjennomgangen viser at Homeopatiske produkter ikke virker bedre enn placebos.”</p>
<p>Selv kravet om at mer forskning er nødvendig har blitt avvist av komiteen. Det er samlet nok informasjon om effekten av homeopati, og nå har man kommet til en avgjørelse.</p>
<p>For homeopater er meldingen klar. Deres forsøk på å forsvare seg selv i kryssilden fra de folkevalge har endt med ydmykelse og skam. Det er opplagt at de ikke har noen pålitelige bevis for at homeopati virker.</p>
<p>Kanske er tiden inne til å skifte profesjon.</p>
<p><small><br />
<em>(Utdrag av Martin Robbins blogpost i Guardian UK Science Blog)</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/03/10/homeopati-er-verdil%c3%b8st-og-uetisk/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Junk food i gamle sivilisasjoner</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/02/26/junk-food-i-gamle-sivilisasjoner/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/02/26/junk-food-i-gamle-sivilisasjoner/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 26 Feb 2010 22:53:33 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=901</guid>
		<description><![CDATA[Forskere har oppdaget at det som ble ofret til gudene i det gamle Egypt var bedre egnet til forkorte livet enn å gi udødelighet. Det som ble ofret var regnet for å være det beste, men undersøkelser viser at det var spekket med arterieblokkerende fett. Men dette hadde gudene ingen nytte av. Prestene derimot &#8230; [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Forskere har oppdaget at det som ble ofret til gudene i det gamle Egypt var bedre egnet til forkorte livet enn å gi udødelighet.</p>
<p>Det som ble ofret var regnet for å være det beste, men undersøkelser viser at det var spekket med arterieblokkerende fett. Men dette hadde gudene ingen nytte av.</p>
<p>Prestene derimot &#8230; Etter at ofrene var blitt frambåret i tempelet, mente prestene at det var en stor skam å la det gå til spille. De tok det derfor hjem slik at det kunne inngå i familiens kosthold.</p>
<p>Bevisene er hentet fra hieroglyfiske inskripsjoner på tempelvegger og prestenes mumifiserte levninger – som bærer umiskjennelige tegn på ødelagte arterier og hjertesykdommer.</p>
<p>Overdådige måltider med kjøtt, vill fugl, brød, frukt, grønnsaker og kaker ble gitt til gudene tre ganger om dagen. Vin og øl i mengder som sannsynligvis overskred dagens anbefalinger ble også ofret og senere fortært av prestenes familier. Dette førte til økte triglycerin nivåer og en ytterligere foverring av problemet.</p>
<div id="attachment_903" class="wp-caption alignnone" style="width: 410px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/prester-i-Egypt.jpg" class="floatbox" rev="group:901 caption:`prester i Egypt`"><img class="size-full wp-image-903" title="prester i Egypt" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2010/02/prester-i-Egypt.jpg" alt="Prestene i Egypt led av hjerte/ karsykdommer" width="400" height="225" /></a><p class="wp-caption-text">Prestene i Egypt led av hjerte/ karsykdommer</p></div>
<p>Prestenes arterier og hjerter kan forklare hvorfor prestene og resten av den Egyptiske eliten bare hadde en forventet levealder på 40 til 50 år.</p>
<p>Professor Rosalie David, fram University og Manchester’s Faculty og Life Sciences, som ledet studiet, sa: ”Man kan ikke tenke seg et mer uttrykksfullt budskap: Lev som en Gud og betal med livet.”</p>
<p>”Studiet bekrefter at blokkerte arterier forårsaket av mye fet mat ikke bare er et moderne fenomen – problemet går helt tilbake til gamle sivilisasjoner.”</p>
<p>Vet man eksakt hva som ble ofret i templene? Man vet mer nå fordi eksperter har oversatt hieroglyffer i Egyptiske templer på nytt for å få større kunnskap om dette. Iskripsjonene beskrev blant annet de ritualene som ble utført og hvordan prestene etterpå delte maten med sine egne familier.</p>
<p>Så hva spiste de? Mye av maten var rik på mettet fett og ville etter dagens målestokk blitt klassifisert som ”junk food”. Gås, som ofte ble fortært, fikk 63% av sin energi fra fett, og hele 20% av gåsens fettinntak var mettet fett.</p>
<p>I tillegg spiste prestene en type brød som var ganske annerledes enn de vi bruker i dag. De var spekket med fett, melk og egg – helt sprekkfulle av kalorier. Og kaker ble typisk laget med animalsk fett eller olje.</p>
<p>Selv om det er vanskelig å beregne eksakt hvor mye de spiste, så ser det ut til at mer enn 50% av energibehovet ble dekket av fett, og en betydelig andel av dette var mettet fett.</p>
<p>Saltinntaket var sannsynligvis høyt ettersom salt often ble brukt som et konserveringsmiddel, sa forskerne som skrev artikkelen i The Lancet Medical Journal.</p>
<p>Det finnes noe å lære for oss alle. Kosthold har innvirkning på levealder. Tenk langsiktig når du lever. Ikke som de Egyptiske prestene som ”levde som guder og betalte med livet”.</p>
<p><small><br />
<em>Kilde: The Lancet Medical Journal</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2010/02/26/junk-food-i-gamle-sivilisasjoner/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Er lysets hastighet forskjellig?</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/11/15/tok-einstein-feil-om-lysets-hastighet/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/11/15/tok-einstein-feil-om-lysets-hastighet/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 14 Nov 2009 23:48:38 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[Einstein]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=856</guid>
		<description><![CDATA[Lys! Vi vet at det farer av gårde med lysets hastighet. Når det gjelder å avdekke strukturen av tid og rom kan lys være den endelige nøkkelen til å fravriste universet dets hemmeligheter. Noe av svaret kan ligge i en tidsreise som 2 fotoner, gammastråler med forskjellige bølgelengde, har foretatt. En reise som har tatt [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Lys! Vi vet at det farer av gårde med lysets hastighet. Når det gjelder å avdekke strukturen av tid og rom kan lys være den endelige nøkkelen til å fravriste universet dets hemmeligheter. Noe av svaret kan ligge i en tidsreise som 2 fotoner, gammastråler med forskjellige bølgelengde, har foretatt. En reise som har tatt hele 7 milliarder lysår.</p>
<h4>Relativitetsteorien</h4>
<p>Grunnlaget for vår forståelse av tid og rom er Einsteins relativitetsteori.  I følge Einstein vil all form av elektromagnetisk stråling, det vil si alt fra infrarødt langbølget lys &#8211; til synlig lys – til røntgenstråler – og til kortbølgede gammastråler, ha samme hastighet.</p>
<h4>Kortbølgede gammasinker?</h4>
<p>Noen teleskoper har imidlertid registrert at gammastråler med forskjellig bølgelengde har ankommet jorden til forskjellige tidspunkter. Man har antatt at de stammer fra samme gammaglimt. Hva kan være årsaken?</p>
<p>En enkel forklaring er at den langbølgede og den kortbølgede fotonen ble sendt av gårde til forskjellige tidspunkter. Men en mer interessant teori har vært om det er noe i den måten rommet fungerer på som senker hastigheten til kortbølgede gammastråler. Hvis det er tilfelle, kan Einstein ha tatt feil? Kan høyenergipartikler bevege seg saktere enn lysets hastighet.</p>
<p>Noen teorier antyder at universet ikke er friksjonsfritt og konsistent. (Dette kunne kanskje forklart hvorfor noen teleskoper registrerer et aviik i ankomsttidene for gammastråling med forskjellig bølgelengde, og dermed styrke teorien om at høyenergipartikler (gammstråler) har en hastighets som er lavere enn lysets.)</p>
<h4>Har verdensrommet innebygget motstand?</h4>
<p>For å belyse disse teoriene brukes bobleplast som en illustrasjon. En svært stor kule (langbølget infrarødt lys) vil kunne rulle over bobleplasten uten særlige hindringer, men en svært liten kule (kortbølgede gammastråler) vil hele tiden bumpe mot boblene og få redusert hastigheten.</p>
<p>Hvis dette var tilfelle så ville det ødelegge Einsteins teori om at alt lys beveger seg med samme hastighet.</p>
<h4>Satelitten Fermi blir satt på saken</h4>
<p>Det fantes imidlertid ingen eksperimentelle bevis som støttet eller avkreftet en slik teori &#8211; ikke før satellitten Fermi ble satt på jobben. Nasa’s gammastråle detektiver ledet av Julie McEnery bruker Fermi til å lete etter svarene i høyenergi stråling fra universet i form av gammastråling.</p>
<div id="attachment_869" class="wp-caption alignnone" style="width: 480px"><a href="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/11/satellitten-Fermi.jpg" class="floatbox" rev="group:856 caption:`satellitten Fermi`"><img class="size-full wp-image-869" title="satellitten Fermi" src="http://nyhetspuls.no/wp-content/uploads/2009/11/satellitten-Fermi.jpg" alt="satellitten Fermi" width="470" height="530" /></a><p class="wp-caption-text">satellitten Fermi</p></div>
<p>Har de funnet noe?<br />
”Vi er svært opprømte”, sier Julie McEnery som er Project scientist for Fermi Nasa. ”fordi vi har oppfanget unike eksperimentelle bevis som gjør det mulig å utforske den fundamentale strukturen av tid og rom”.</p>
<p>Julie Mcenery forklarer: ”Hvorfor skulle 2 små lyspartikler, med forskjellig bølgelengde, ha så stor betydning? Du må se dem begge &#8211; den ene veldig stor og den andre veldig liten – i en sammenheng for å forstå universet som et hele. Så langt har Einstein’s relativitetsteori, som beskriver tid og rom, vært en spektakulært vellykket forklaring på universets oppførsel.</p>
<p>Kvantemekanikken beskriver på den annen side beskriver hvordan atomer og ennå mindre partikler fungerer. Men et av vitenskapens store utfordringer er at man ikke har klart å harmonisere disse to – å få dem til å passe sammen &#8211; i en forenende og altomfattende teori.</p>
<h4>De så lyset</h4>
<p>”Vi observerte et gammaglimt” sier Julie McEnery. Et gammaglimt er en enorm eksplosjon. Den utløste et stort antall fotoner med enorme mengder energi. Disse fotonene reiste 7 milliarder lysår for å komme hit, og ennå ble de kortbølgede gammastrålene registrert bare 900 millisekunder senere enn de mer langbølgede.</p>
<p>Når vi tar hensyn til at fotonene har vært underveis i 7 milliarder lysår, så kan vi konkludere med Men at Fermi ikke kunne registrere aviik i ankomsttiden for kortbølgede og langbølgede gammastråler. Dette ser derfor ut til å bekrefte Einstein’s teori om at universet er friksjonsfritt og konsistent.</p>
<p>Gjennom Fermi har man altså fått eliminert en av teoriene om hvordan universet oppfører seg. Og uten at man fortsetter å eliminere kan man ikke finne om teorien som forklarer alt, virkelig eksisterer.</p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="472" height="290" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="httpv://www.youtube.com/v/1mkKhn53L68&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="472" height="290" src="httpv://www.youtube.com/v/1mkKhn53L68&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<p>Vi har byttet litt om på rekkefølgen i de informasjonene som gis i videoen for å bedre forståelsen.</p>
<p><small><br />
<em>Kilde: Nasa</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/11/15/tok-einstein-feil-om-lysets-hastighet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Stamceller gjenoppretter synet</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/06/05/stamceller-gjenoppretter-synet/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/06/05/stamceller-gjenoppretter-synet/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 05 Jun 2009 17:32:38 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[Stamceller redder synet]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=369</guid>
		<description><![CDATA[Kontaktlinsen er et nyttig hjelpemiddel til bedre syn, men nå kan forskere gi synet tilbake hos pasienter med skade på hornhinnen. Teknikken er banebrytende og og gjør bruk av stamceller. <a href="http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/06/05/stamceller-gjenoppretter-synet/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Kontaktlinsen er et nyttig hjelpemiddel til bedre syn, men nå kan forskere gi synet tilbake hos pasienter med skade på hornhinnen. Teknikken er banebrytende og og gjør bruk av stamceller.</p>
<p>Ideen ble født da man oppdaget at stamceller fra hornhinnen lett festet seg til kontaktlinser. Forskerne rekrutterte 3 pasienter som var blinde på ett øye. De tok stamceller fra det friske øyet og dyrket dem på kontaktlinser i 10 dager. Hornhinnen på det blinde øyet ble så renset og linsen satt på plass. I løpet av 10-14 dager begynte stamcellene å fordele seg og reparere hornhinnen.</p>
<p>”Prosedyren er både enkel og billig,” hevder UNSW’s Dick Di Girolamo. ”Det kreves ikke vev fra andre mennesker eller dyr, bare pasientens eget serum, og den påvirker heller ikke andre deler av kroppen.</p>
<p>To av de 3 pasientene var helt blinde, men kan nå lese de store bokstavene på plakaten hos legen. Den tredje klarte å lese de minste bokstavene og klarer nå synsprøven for førerkort. Forskerne er foreløpig avventende fordi de er usikre på om korreksjonen er varig. Men det faktum at 3 pasienter i hele 18 måneder har hatt gleden av bedre syn er virkelig oppmuntrende. Den enkle teknikken og de lave kostnadene betyr at prosedyren også kan gjennomføres på mennesker i fattige land.</p>
<p>Sykdommer som påvirker hornhinnen er en av de viktigste årsakene til blindhet verden over. Verdens Helseorganisasjon antar at sykdommer på hornhinnen fører til at 1,5 millioner mennesker mister synet på et øye hvert eneste år.</p>
<p>Forskerne mener at teknikken i framtiden også vil kunne benyttes i forbindelse med blindhet forårsaket av andre årsaker. Man forutser også at skader på netthinnen og andre viktige organer som huden kan gjenopprettes ved å bruke denne teknikken.</p>
<p><small><br />
<em>Kilde:<br />
University og New South Wales<br />
Sydney Australia<br />
</em><br />
</small></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/06/05/stamceller-gjenoppretter-synet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Den største oppfinneren av alle</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/27/historiens-st%c3%b8rste-oppfinner/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/27/historiens-st%c3%b8rste-oppfinner/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 27 Apr 2009 07:39:34 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[Nikola Tesla]]></category>
		<category><![CDATA[største oppfinner]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=271</guid>
		<description><![CDATA[Edison tilskrives Lyspæren, Grammafonen, Telegrafen, Filmprosjektoren. Men det var Humpry Davy, oppfinneren av batteriet, som i år 1800 for første gang fikk en karbontråd til å gløde. Oppdagelsen ble videreutviklet av Joseph Wilson Swan og senere av Charles Francis Brush. <a href="http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/27/historiens-st%c3%b8rste-oppfinner/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h3>Var det Thomas Alva Edison?</h3>
<p>Edison tilskrives Lyspæren, Grammafonen, Telegrafen, Filmprosjektoren. Men det var Humpry Davy, oppfinneren av batteriet, som i år 1800 for første gang fikk en karbontråd til å gløde. Oppdagelsen ble videreutviklet av Joseph Wilson Swan og senere av Charles Francis Brush. Det var først i 1879 at Edison, etter mange hundre forsøk, utviklet forløperen til dagens lyspære.</p>
<p>Edison oppfant Phonografen basert på sylindre som bare kunne spilles en gang. Alexander Graham Bell forbedret konseptet. Hans Graphofon brukte en sylinder laget i voks som kunne avspilles flere ganger.</p>
<p>Hva med platespilleren? Den ble patentert av Emile Berliner i 1887. Og filmprosjektoren? Den ble oppfunnet av Thomas Arnat og C. Francis Jenkins. Edisons selskap gikk med på å produsere oppfinnelsen. Betingelsen var at den skulle markedsføres som Edisons oppfinnelse.</p>
<p>Edison var altså ingen stor oppfinner. Han var først og fremst iverksetter og markedsfører.</p>
<h3>Hva med Alexander Graham Bell?</h3>
<p>Bell tilskrives Telefonen og Hydrofoilen? Men det var Antonio Meucci som skapte den første telefonen rundt 1860. United States House of Representatives fastslo i 2002 at hvis Meucci hadde betalt $10 for en høring i domstolene, så ville Bell aldri fått patentet på telefonen.</p>
<p>Hva med hydrofoilen? Mellom 1899 og 1901 utviklet den Britiske båtkonstruktøren John Thornycroft flere modeller med en enkelt buet foil. I 1906 ble prinsippet beskrevet av William E. Meacham i Scientific American. Bell leste artikkelen og begynte å utvikle sitt eget konsept sammen med Casey Baldwin. I 1919 oppnådde Bells design en hastighet på 114 km/t.</p>
<p>I likhet med Edison var Bell først og fremst iverksetter og markedsfører.</p>
<h3>Hvem regnes som den største av dem alle?</h3>
<p>Nikola Tesla, en etnisk Serber, var en av historiens største genier. Han var først og fremst en idealist som var mer opptatt av menneskehetens beste. Derfor skaffet andre seg kontroll over oppfinnelsene hans og tjente penger på dem.</p>
<p>Teslas eksentrisitet, hans evne til å se sammenhenger, pluss hans utrolige og nesten bisarre påstander, førte til at han ble betraktet som den ”gale vitenskapsmannen”. Hans intelligens, skaperkraft og forutseenhet ble ikke forstått av samtiden. Tesla døde lutfattig i 1943 på Hotell New Yorker, 86 år gammel.</p>
<p>Hvorfor er sannsynligvis Tesla historiens største oppfinner? Han registrerte rundt regnet 300 patenter i 25 land, 275 av disse finnes det dokumentasjon på. Han oppfant:</p>
<p>1.	Det roterende magnetiske feltet, hovedprinsippet for vekselstrømsmotorer.<br />
2.	Flerfasestrøm, driftsprinsippet for alle moderne vekselstrømsmotorer<br />
3.	Vekselstrømsmotoren, uten denne ville verden slik vi kjenner den stoppet opp.<br />
4.	Elektrisk kraftoverføring, teknologi for overføring av kraft over lange avstander.<br />
5.	Buelys, Forløperen til dagens Xenon lys.<br />
6.	Neonlys<br />
7.	Laserstråler.<br />
8.	Røntgenstråler. Samtidig med William Røntgen. Teslas apparat var mer avansert.<br />
9.	Radiorøret<br />
10.	Forløperen til Faksmaskinen.<br />
11.	Tesla coilen<br />
12.	”Ocilliator”<br />
13.	Kanal velger<br />
14.	Krypterings teknologi<br />
15.	Elektriske tog (T-bane)<br />
16.	Trådløs kommunikasjon<br />
17.	Trådløs kraft overføring<br />
18.	Konsept for å sende tale og bilder trådløst<br />
19.	Stealth Technologi (radar jamming)<br />
20.	Mobiltelefon teknologi<br />
21.	Kunstig intelligens<br />
22.	Fjernkontroll; garasjeåpnere, fjernstyrte leker<br />
23.	Robotteknologi<br />
24.	Radar<br />
25.	Metalldetektor<br />
26.	Turteller og speedometer<br />
27.	Jordskjelvmaskin<br />
28.	En maskin som produserer nitrogen<br />
29.	Kjølemaskiner<br />
30.	maskin som produserer Ozon<br />
31.	Turbiner og pumper uten blad<br />
32.	Dirigerbar reaktiv jetmotor<br />
33.	Luftputeteknologi<br />
34.	Forløperen til Osprey helikopteret<br />
35.	Partikkel strålevåpen</p>
<p>Tesla er opphavet til de fleste av oppfinnelsene som har vært avgjørende for utformingen av det moderne samfunn. I sammenligning med enhver annen oppfinner er han derfor den største av dem alle.</p>
<p><em><small><br />
Kilder:<br />
Wikipedia<br />
Tesla Society<br />
Boken: The Life and Times of Nikola Tesla<br />
</small></em></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/27/historiens-st%c3%b8rste-oppfinner/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Bil og hytte &#8211; eller ubåt</title>
		<link>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/20/bil-og-hytte-eller-ubat/</link>
		<comments>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/20/bil-og-hytte-eller-ubat/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 20 Apr 2009 20:35:16 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vitenskap]]></category>
		<category><![CDATA[ubåt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://nyhetspuls.no/?p=243</guid>
		<description><![CDATA[Et hollandsk firma har utviklet en ubåt som drives av Lithium-Ion batteri teknologi med 6 timers driftstid. Overflatehastigheten er ca. 7 km/t. Vekten er 1 tonn og kan dykke ned til 50 meter. Prisen er ca. 1 million NOK. <a href="http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/20/bil-og-hytte-eller-ubat/" rel="nofollow" class="readmore">Les saken</a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Et hollandsk firma har utviklet en ubåt som drives av Lithium-Ion batteri teknologi med 6 timers driftstid. Overflatehastigheten er ca. 7 km/t. Vekten er 1 tonn og kan dykke ned til 50 meter. Prisen er ca. 1 million NOK.</p>
<p>Vi vet det ikke, men vi tror at det er en helt annen opplevelse enn å sitte i kø på motorveien til og fra hytta. Stille, stille. Farger, lys, stemninger, skapninger. Sssss&#8230; sier motoren. Langt borte fra stress, mas og bekymring. Denne burde fås på blå resept. Hva om et borettslag kjøpte en sammen? 50 andelshavere får den 1 uke hver, og betaler bare 20.000 hver. Det er ikke mer enn man bruker på Cola, potetgull og godteri i året.</p>
<p>Hytte er ikke status. Mercedes, BMW og Audi er ikke status. Ubåt derimot …  Hvem er først ute? Noe er visst uteglemt &#8211; det er plass til bare en av gangen. Mye tid til stille kontemplasjon der nede i dypet.</p>
<p><a class="floatbox" rev="width:480 height:385 scrolling:no caption:`U-Boat Worx nedsenkbare`" href="http://www.youtube.com/watch?v=ZqMcP124qNI">U-Boat Worx nedsenkbare</a></p>
<p><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="425" height="344" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="httpv://www.youtube.com/v/ZqMcP124qNI&amp;hl=en&amp;fs=1" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="344" src="httpv://www.youtube.com/v/ZqMcP124qNI&amp;hl=en&amp;fs=1" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://nyhetspuls.no/vitenskap/2009/04/20/bil-og-hytte-eller-ubat/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
<!-- WP Super Cache is installed but broken. The path to wp-cache-phase1.php in wp-content/advanced-cache.php must be fixed! -->