Wim Hof forteller at han har lært å kontrollere kroppens innebygde termostatfunksjon, slik at kroppen produserer ekstra varme ved behov.
Men nå skal han prøve noe nytt, noe ingen har gjort før; å løpe en halvmaraton ”naken” ved temperaturer langt under frysepunktet. Men før dette kan skje må han gjennomgå fysiologiske tester hos Dr. Oxe.
Han blir senket ned i et kar hvor vannet holder 8ºc. Der sitter han mens forskeren registrerer noen svært uvanlige fysiologiske reaksjoner. Etter nesten 2 minutter er pulsen på lave 52 slag i minuttet. Han føler ingen smerte og ingen nummenhet. Dr. Oxe bemerker fraværet av den typiske kuldereaksjonen (gispet) når Wim ble senket ned i vannet, og sier at dette er uvanlig.
Etter 7 minutter i 8ºc vil en vanlig person ha så mye smerter at det grenser mot tortur. Men Dr. Oxe ser av måleutstyret at den metabolske reaksjonen er svært lav og konkluderer med at Wim så langt ikke har problemer.
Wim gjør det bare han kan gjøre, å kontrollerere sin indre termostat og varme opp seg selv. Kroppstemperaturen er på dette tidspunktet 0,3ºc høyere enn da han ble senket ned i vannet.
Etter 15 minutter vil folk flest oppleve kraftige skjelvinger. Men Wim har ingen problemer med å føre en samtale med Dr. Oxe – uten å skjelve i stemmen.
Etter 25 minutter er en vanlig person ubevisst. Skjelvingen stopper – de er som døde. Men Wim Hof har ingen smerter, ingen nummenhet, bare litt skjelving. Temperaturen har gått litt ned – til 36,5ºc og eksperimentet avbrytes.
For Wim Hof er nå klar for en ”naken” halvmaraton i Lappland. Målet er å sette en Guiness Record. Når han starter er temperaturen er -14ºc.
Etter 10 minutters løping vil en normal person ikke kunne utholde smertene i beina. Etter 20 minutter vil kjøleeffekten på det nevromuskulære systemet gjøre at personen ikke kan holde seg oppreist, og etter en time er en gjennomsnittlig person sannsynligvis bevisstløs.
Det Wim prøver seg på er svært farlig. Både hypotermi og frostskader kan bli resultatet. Selv med hans evne til å motstå kulden tar han en enorm risiko. Derfor overvåkes han kontinuerlig av medisinsk personell.
Etter 1 time og 45 minutter har Wim Hof løpt 18 km og temperaturen er -16ºc. Han kan tape kappløpet med tiden, frostskadene ligger på lur. Selv hans superegenskaper har begrensinger. Hans evne til å produsere varme er kanskje ikke sterk nok til å redde tærne. Ennå har han 4 milometer igjen å løpe.
Etter 20 km er legen svært bekymret, men han tar risken og fortsetter. Han vil fullføre. Etter 2 timer og 10 minutter, med mindre enn 1 km igjen, har temperaturen kommet ned i -16ºc. Etter ytterligere ca. 6 minutter krysser han mållinjen.
Tross sine superegenskaper kom ikke Wim Hof helt uskadd fra stuntet. Han fikk forfrysninger og kolbrannblemmer, men mistet ikke tærne. Medisinerne kan ikke helt forklare det, men mener han bruker sin evne til å bringe livet tilbake til det frosne vevet.
Han sitter med føttene innpakket i bandasjer, og har allerede neste mål i sikte. ”Jeg ser fram til å kunne gå igjen, slik at jeg kan møte min neste utfordring, Mount Everest”.
small>
Kilde: Discovery
