folk liker meg

Det er enklere enn du tror

Når vi tror folk vil like oss har vi automatisk en varmere utstråling, og … folk liker oss bedre. Og motsatt, hvis vi tror at folk ikke vil like oss, så har vi et mer kjølig utstråling, og folk liker oss ikke så godt. Vi antar på forhånd hva utfallet vil bli, og da blir det gjerne akkurat slik.

Riktig eller ikke

Dette er kanskje en innlysende forklaring på hvorfor folk enten liker eller ikke liker hverandre. I hvert fall i teorien. Psykologer er interessert i teorier, men ønsker beviser. Derfor har noen av dem gjort forsøk for å se om teorien kan bekreftes. Hva fant de ut?

Utfordringen

Det som gjør det vanskelig å dokumentere et slikt fenomen er individuelle og kulturelle forskjeller mellom mennesker, for eksempel at noen er mer opptatt av bli akseptert og at andre av natur er mer aksepterende.

Men vi skal la dette ligge og heller forestille oss to mennesker som i hovedsak er ganske like bortsett fra at den ene forventer at andre vil like en og at den andre forutsetter at andre vil avvise en. Psykologene forsøkte å sette opp en situasjon der man kunne måle resultatene. Var det virkelig slik at andre likte en person bedre når han selv forventet å bli likt?

Det forskerne fant er referert i Personality and Social Psychology Bulletin.

Det grunnleggende

Vi er vel alle klar over at den varmen en person utstråler har betydning for hvor godt han eller hun blir likt. Bare tenk over de mennesker du har møtt i ditt liv og hvordan du har reagert på deres væremåte. Men spørsmålet er om man blir bedre likt hvis man i utgangspunktet har en positiv tro på at andre vil like en.

Psykologene testet dette ved å manipulere folks forventninger til en person de skulle møte for første gang.

Hvordan testen foregikk

Forsøkspersonene var 28 menn som delt opp i 2 grupper på 14. Mennene i den ene gruppen ble fortalt at kvinnen de skulle møte var nervøs og bekymret over hvilket inntrykk hun ville gjøre på dem. De oppfattet det slik at kvinnen var opptatt av å bli godt likt. Dette fikk de 14 til å føle seg mer komfortable.

De visste at kvinnen i utgangspunktet var positivt innstilt og at det hele var opp til dem. De hadde på en måte kontroll og var derfor mindre bekymret for hvordan møtet skulle bli. De var faktisk bare halvparten så nervøse som mennene i den andre gruppen ifølge en nøytral observatør. De regnet med å bli likt og hadde en varmere utstråling.

Mennene i den andre gruppen fikk bare nøytrale opplysninger om kvinnen de skulle møte, slik som alder/ bosted etc., de fikk ingen opplysninger som kunne redusere frykten for å bli avvist. Resultatet var derfor mer åpent. Kvinnen kunne like dem, men de kunne også bli avvist.

Og resultatet ble …

Resultatene viste at når risikoen for å bli avvist var lavere, så følte mennene større kontroll og antok i større grad at de ville bli likt, og hadde dermed en varmere utstråling overfor kvinnen. Denne ekstra varmen var tydelig også for utenforstående. Et panel av nøytrale observatører likte bedre de personene som forventet å bli likt enn de som var bekymret for å bli avvist.
Dette beviser at teorien holder vann.

Sosial optimist eller sosial pessimist

Det var imidlertid et unntak i denne undersøkelsen. En undergruppe ble ikke påvirket av den eksperimentelle manipulasjonen der man økte forventningene om å bli akseptert. De ble ikke påvirket fordi de allerede forventet å bli akseptert. Dette er såkalte sosiale optimister, eller i det minste folk som har et svært positivt syn på seg selv.

Sosiale optimister er i den lykkelige situasjon at de ikke bekymrer seg for mye om hva som vil skje. De forventer å bli likt, og i hovedsak så blir de det. Sosiale pessimister frykter å bli avvist, og har derfor en kjøligere og mer selvbeskytende utstråling, noe som oftere fører til avvisning. ”Jeg visste det, jeg visste at de ikke ville like meg”, sier den sosiale pessimisten.

Kilder:
Danu Anthony Stinson
Nalini Ambady

Bookmark It

Leave a Reply