George Michelsen Foy, forfatteren av boken ”Zero Decibels: The Quest for Silence”, har på forskjellige måter brukt stillhet for å redusere stress; men også for å gi livet en ny retning.
Men støy er ikke bare lyd.
Både videoer, Facebook, mobiltelefoner, aviser, Tweets, Diggs, alarmer etc. er støykilder som tar oss over tålegrensen og stresser oss. Det er viktig å kunne trekke seg tilbake og finne lommer av stillhet mellom alt det travle.
Foy søkte overalt etter stillhet.
Han gikk 2,5 km under jorden, til de dypeste delene av en nikkelgruve i Nord Ontario. Han dro til et Romersk Katolsk kloster i Burgundy. I Minneapolis oppholdt han seg i verdens mest lyddøde rom i dypeste mørke. Han har forsøkt mye, men den beste stillheten fant han i fjellene i det sydlige Sahara.
Han så etter hvert en sammenheng.
Steder som var stille på lyd var også rolige når det gjaldt annen støy. Man mottar ingen Tweets i Sør Sahara, det er ingen reklameplakater i en nikkelgruve. Klostere har ingen TV. Man ser, hører og føler ingenting i et lyddødt rom.
Men i vår moderne er det motsatte tilfelle.
Der det er høye nivåer av audiell støy, finnes det ofte høye nivåer av annen støy. Det er på mange måter et symptom på hvordan vår vestlige verden fungerer. Støy er et kjennetegn på sunn økonomisk aktivitet. Støy forteller oss at velferdsmaskineriet fungerer. Derfor tolererer vi det, selv om det ofte går oss på nervene. Vi tror kanskje at vi trenger støyende aktiviteter for å leve (overleve). I den virkeligheten blir stillhet en feilfunksjon eller en metafor.
Men vi trenger ikke støy for å leve, tvert i mot! All støyen (informasjon i forskjellige former) medfører belastninger som hindrer oss i å fungere optimalt. Et eksempel
Pilotenes blackout
I Oktober 2009 fløy et rutefly fra Nortwestern Airlines forbi bestemmelsesstedet Minneapolis. Det fortsatte videre i hele 78 minutter mens pilotene drev på med sine portable datamaskiner i cockpiten. De var så oppslukt av et nytt dataprogram for flypersonell at de glemte å snakke med flyvelederne.
Faktum er at vi er så innpakket i støy at vi verken har tid, styrke eller vilje til å gjøre noe med det. Støyen konsumerer oss istedenfor at vi konsumerer ved behov.
Internettsiden interruptions.net lister opp over 800 uavhengige studier som viser hvordan informasjonsflommen reduserer konsentrasjon, effektivitet og sikkerhet på alt fra callcentre til akuttmotttak på sykehus. Hvorfor?
Hjernen overbelastes
Vår korttidshukommelse kan bare lagre mellom 7 og 9 uavhengige informasjonsblokker av gangen. Korttidshukommelsen fungerer som et mellomlager for ting som skal viderebehandles. Når den overbelastes ryker viktig informasjon ut.
Et eksempel
Tenk deg at du jobber med et komplisert regneark, samtidig som du sjekker 20 forskjellige emails i innboksen, tenker på at du må besvare 7 av dem innen en time, samtidig som du er oppmerksom på kollegene, lytter til musikk og tenker på middagen.
Dette er ikke så uvanlig kanskje – men du ber egentlig korttidshukommelsen om å ta vare på langt mer informasjon enn den har kapasitet til. Du blir stresset!
Et annet eksempel
Når du kjører barna til barnehagen og må takle 6 farlige sjåfører, 3 uforsiktige fotgjengere, 2 hull i veien, samtidig som du passe på trafikklysene, barnas ”pappa – pappa” og nyhetene på radioen. Da er du allerede farlig overbelastet. Du blir anspent, kanskje også sint, tuter på ”idiotsjåførene”, gjør andre ting vi ikke bør snakke om, og tyner motoren for å rekke det neste grønne trafikklyset. Du er stresset!
Det du trenger
Men du ønsker ikke å være sint. Det vi trenger er avspenning, og avspenning finner vi i stillheten. Stillhet i øde landskaper, stillhet bak lukkede øyelokk, å kunne legge seg ned i et mørkt stille rom. Fallet i spenningsnivå når vi tar ferie på et rolig sted, den psykiske løftet vi får av en god vits når den for et kort øyeblikk snur hele verden på hodet.
Slik ”stillhet” kutter den konstante og stressende informasjonsstrømmen slik at vi får mulighet til å hente oss inn igjen. Da tenker vi bedre. Da kan vi, i hvert fall for et øyeblikk, spørre oss selv hvor vi befinner oss og hvor vi ønsker å være.
Men egentlig er det ikke nødvendig å søke en dyp grotte eller et lyddødt rom for å finne fred og ro.
Naturens støy
Du har vandret i fjellet i 2 timer og tar en hvilepause. Sekken står ved siden av deg og du ser fram til mat og kaffe. Men først ønsker du bare å sitte ved den bekken som rusler sakte forbi. De små bevegelsen i vannet og den avdempede klukkingen gjør at roen siger inn i kroppen. Du trekker et velbehagelig sukk. Kanskje munnvikene løfter seg i et lite smil.
Nei, man trenger ikke total stillhet for å slappe av.
Sammenlign selv
- Du ligge ved hotellets basseng. De dominerende lydene kommer fra veien bak hoteller og fra folk som prater. I bakgrunnen kan du så vidt høre bølgene.
- Du sitter i strandkanten med 500 meter strand for deg selv. Du både ser, hører og føler bølgene vaske over tærne dine. Langt borte hører du folk som prater, et lite barn som ler og en hund som bjeffer.
Hør bølgene skvulpe
Det siste bildet er for de fleste den ubestridte vinneren hvis vi søker avslapning og ro. Vi er en del av naturen og fungerer best i samspill med den.
Noen gode punkter
All kunstig frambrakt sansepåvirkning kan i den rette sammeheng gi oss stimulans og avveksling. Men det konstante støybildet vi omgir oss med vil over tid ha en negativ effekt på vår helse.
Vi trenger derfor små oaser av stillhet for å ta oss inn igjen. George Michelsen Foy mener at total stillhet noen ganger kan oppleves som et gode, men for mange vil det naturlige støybildet i naturen være både avslappende og oppkvikkende. Det gir hjernen den riktige mengde informasjon å bearbeide slik at vi føler oss levende.
Når du går tur, sett deg ned og nyt de små miraklene. På sydenferie, sitt ikke bare ved poolen, gå også ned til bølgene.
Kilder:
http://www.psychologytoday.com
http://www.usatoday.com/travel/flights/2009-10-26-northwest-pilots_N.htm
