“Fornuft er kjedelig. Et virkelig geni blir skapt av følelsessvingninger og maniskhet.”
(Sitat – Ian Murray)
Kreative personer som Charles Dickens, Isaac Newton og Winston Churchill led alle av psykologiske uregelmessigheter iht. en framstående psykolog ved Oxford University i England.
Kreativ galskap
Antony Storr forklarte på et årlig møte i Royal College of Psychiatrists at genier i mange tilfeller utvikles gjennom en viss dose galskap. Kreativitet burde knyttes til mental ustabilitet, sier han. Tilfredshet bidrar ikke til oppfinnsomhet. Hvis vi er tilfreds med verden, blir vi da drevet til å skrive berømte romaner og noveller? De mest oppfinnsomme er alltid på kant med verden og med seg selv.
Tilbakevendende maniskhet var og er vanlig blant forfattere og poeter. Ekstreme følelsessvingninger eller maniskhet frambringer kreative mennesker med dybder av innsikt og en intensitet som normale mennesker aldri vil kunne oppnå.
Noen eksempler
Charles Dickens måtte hele tiden holde seg i aktivitet. Alternativet var å gå inn i en depresjon. Han skrev på flere bøker samtidig, var journalist, skuespiller og sosial reformator. innimellom gikk han 25 kilometer lange turer på landsbygda. Han stoppet aldri, for om han gjorde det, ble han alvorlig deprimert.
Honoré de Balzac, en fransk novellist og skuespillforfatter, så ut til med vilje å opparbeide seg gjeld slik at han ble tvunget til å produsere store mengder av noveller og skuespill for å betale den.
Mentalt avvik er ikke det samme som mental sykdom
Vi må skille mellom mental sykdom og et mentalt avvik eller psykologisk uregelmessighet.
Mens alvorlig mental sykdom oftest utelukker kreative aktiviteter, så synes det som om geniale menn og kvinner har en psykologisk uregelmessighet. De som er fornøyde med seg selv og omgivelsene er rett og slett ikke motiverte til å se etter andre løsninger.
Det bør derfor ikke overraske oss at kreative mennesker som oftest har et slikt mentalt avvik.
Det brukes ofte negative betegnelser og beskrivelser på dem. De er sære, eksentriske, ustabile, uberegnelige, sprø, gale, mentalt syke. Men kanskje det er noe galt med vår oppfatning av slike mentale avvik. Kreative bærer med seg noe spennende, udefinerbart og gåtefullt. En ”normal person” er ofte forutsigbar og kjedelig.
Kjente personer
Poeten John Donne og mange forfattere som Ernest Hemingway, Thomas Chatterton, Virginia Woolf og Sylvia Plath tok sine egne liv. En rekke andre forfattere var depressive og lekte med tanken på selvmord. Graham Greene var overbevist om at han kom til å ta sitt eget liv.
Filosofer og matematikere er ofte enstøinger, ute av stand til å bygge varige relasjoner til alt annet enn sitt arbeide. Newton, Descartes, Pascas, Hobbs, Nietszche, Kant, Lichtenstein og Spinoza giftet seg aldri. De formet en så sterk tilknytning til det abstrakte at det var umulig for dem å utvikle sterke menneskelige relasjoner. Deres interesse var relasjoner mellom tall og abstrakter.
En undersøkelse av 47 prisvinnende forfattere, poeter og artister fastslo at 30% hadde generelle psykiske problemer og at halvparten av poetene hadde bedt om psykiatrisk behandling.
Winston Churchill
Winston Churchill var depressiv og opprettholdt en viss likevekt gjennom å male bilder. Han ville ikke stå nær skinnegangen til toget eller bestille hotellrom med balkong; fordi han var redd han ville hoppe ut. Han var oppe til klokken tre om morgenen fordi han, i likhet med andre depressive, ikke orket å ligge våken og tenke depressive tanker.
Dr. Storr forsøker å belyse motsetningen mellom personer med spesielle kreative evner og mer normale personer. Beskrivelsen kan selvfølgelig gjelde alle yrkesgrupper, men i artikkelen har han pekt på en – politikere. Han gir uttrykk for at politikere er mer ”politisk ambiøse” enn direkte begavede. ”De er mennesker som har behov for å lykkes, men som ellers ikke har spesielle evner.”
Vi spør deg: Er kreative mennesker begavede fordi de har et psykologisk avvik, eller har de et psykologisk avvik fordi de er begavede? Kanskje du har noen tanker om det?
Kilder:
Times Newspapers Ltd.
