Noen ganger er vi og tankene våre ikke på samme lag. Vi vil sove, men fortsetter å tenke på noe som skjedde på jobben. En gammel sangtekst går i loop, og har gjort det i flere timer. Hva kan vi gjøre?
Hva gjør vi vanligvis? Vi forsøker å fortrenge tankene eller i hvert fall få dem ut av fokus. Undersøkelser viser at dette kan gjøre situasjonen verre. Det kan påvirke både vår fysiske og psykiske helsetilstand. For eksempel få folk til å utvikle fedme eller utløse depresjoner.
Boomerang effekten
Forskere har undersøkt hva som egentlig skjer. Noen personer ble bedt om å ikke tenke på hvit elefant i 5 minutter, og deretter tenke på en hvit elefant i 5 minutter. Testpersonene skulle hele tiden fortelle hva de tenkte på, og hver gang en hvit elefant dukket opp i tankene skulle de ringe med en bjelle.
De ringte i bjellen dobbelt så ofte når det var forbudt å tenke på en hvit elefant enn når det var tillatt. Det virket som om uønskede tanker bare ble sterkere når de ble fortrengt. Denne boomerang-effekten er dokumentert av Wenzlaff & Wegner i 2000, og ser ut til å gripe inn i mange sider ved vårt daglige liv.
Fortrenge følelser
Undersøkelser viste at boomerang-efekten var ennå sterkere når tankene var knyttet til følelser. I et forsøk skulle testpersonene beskrive dagligdagse hendelser som hadde berørt dem følelsesmessig eller hendelser som ikke hadde berørt dem følelsesmessig. Det viste seg at hendelser som hadde berørt dem følelsesmessig var vanskeligst å undertrykke.
Men kanskje vi kan fortrenge følelsesmessige tanker bedre hvis vi øver oss på det. Er der enklere å fortrenge tanker som vi er vant til å fortrenge?
Noen forskere brukte folks minner om tidligere kjærester eller partnere for å teste ut teorien. De brukte uttrykkene ”varme flammer” og ”kalde flammer”. En ”varm flamme” er en tidligere kjæreste som fremdeles vekker gode følelser. En ”kald flamme” er en tidligere kjæreste man ikke har noen gode minner om. I teorien skulle en ”varm flamme” dukke oftere opp i bevisstheten enn en kald flamme, og at folk derfor hadde større øvelse i å fortrenge den enn den ”kalde flammen”.
Undersøkelsene bekreftet teorien; folk syntes det var vanskeligere å undertrykke tanken på ”gamle flammer”, sannsynligvis for de ikke hadde så god øvelse i akkurat det.
Men å undersøke i et laboratorium er en ting. Å gjøre det i det virkelige liv, over lengre tid, er noe annet. For å teste dette ble noen personer bedt om å ”overvåke” påtrengende tanker over en periode på 4 dager. De som forsøkte å fortrenge dem opplevde det som ubehagelig og erfarte at de bare tenkte ennå mer på det de ikke ønsket.
I praksis
Hvis noen er på diett eller forsøker å slutte å røyke, så vil det å fortrenge tankene på mat og røyk ikke ha den ønskede virkningen. Røykere som fortrengte hadde mer lyst på røyk enn de som ikke forsøkte å fortrenge. Og tankene kommer sterkere tilbake når man bevisst fortrenger.
Depresjon, for eksempel, kjennetegnes ved et mønster av negative tanker der man ser det verst tenkelige i nesten alt mulig. Å fortrenge slike negative tanker kan føre til at man forsterker dem, noe som igjen øker det psykologiske stresset.
Noen undersøkelser har sett på hvordan det forholder seg med traumatiske hendelser, forutinntatte meninger, fysisk smerte og tvangstanker. Disse viser akkurat det samme. Alle forsøk på å undertrykke smerten, den traumatiske opplevelsen eller tvangstanken får tankene til å komme tilbake med ennå større kraft.
Oppsummering
Mange av leserne vil ha opplevd at dette er frustrerende. Finnes det ikke noen løsning? Det eneste som synes å hjelper er distraksjon, dvs. at man gjennom andre aktiviteter, interesser, situasjoner, opplevelser kan flytte fokus til noe mer interessant, utviklende og spennende. I en tidligere artikkel skrev vi at Charles Dickens måtte holde seg i aktivitet – han skrev på flere bøker samtidig og holdt på med en rekke andre aktiviteter – for at han ikke skulle gå inn i en depresjon.
Vi er hva vi har erfart. Når vi ikke er opptatt med noe, så vil tankene ofte kretse rundt tidligere opplevelser, situasjoner, mennesker, erfaringer vi har gjort, sammenhenger vi har sett. Noen av dem kan være gode, andre ikke. Å fokusere på positive sider ved nåtiden og framtiden kan kanskje være til hjelp. Men pass på at du ikke setter forventningene for høyt. Det vi ikke ønsker er en ny negativ erfaring som stadig kan vende tilbake og forverre problemene.
Lykke til!
Kilder:
Wenzlaff & Wegner (2000)
Wegner & Gold (1995)
Trinder & Salkovskis (1994)
Salkovskis & R Reynolds (1994)
Marcks & Woods (2005)
