Sinne er svart/ hvitt tenkning
Sinne blir sjelden ansett som intelligent oppførsel. Og hvorfor det egentlig, når det å bli rasende praktisk talt ”parkerer” dine intellektuelle evner. Som forskere gjentatte ganger har understreket; sinne gjør at du ser verden i enkle og absolutte termer. Alt er svart/ hvitt – som i ”Jeg er snill og du er slem” eller ”Jeg har helt rett og du tar helt feil”.
Det skulle være unødvendig å si at et slik ekstremt sinnemotivert ståsted ikke harmonerer med vår komplekse moralske natur eller normale menneskelige relasjoner. Heller ikke bidrar det til samarbeid om å løse problemene som kan ligge til grunn for sinnet.
Rasende = psykotisk
Det ingen tilfeldighet at ordet ”gal” ikke bare brukes som en omskriving av ”sint”, men også blir brukt for å beskrive en som er psykotisk. I tillegg blir både ordene og handlingene til en en slik ”gal” person – altså en hvis tankeprosesser avviker i betydelig grad fra en rimelig standard – betraktet som idiotiske eller ganske enkelt dumme. Ens reelle intelligens blir satt til side, og oppførselen blir hastig og lite gjennomtenkt.
Hulken-lignende sinne
For å ta det et lite skritt videre. Når du er ute av kontroll, og Hulk-lignende sint, så står du i fare for å slå, sparke, skrike, banne og kaste ting. All slik oppførsel, som anses for å dempe sinnnet, gjør ikke annet enn å øke det. Sinnereaksjonen dempes ikke, den bare forsterkes. Det er logisk når man tenker over det. Hvordan kan du forvente å fjerne en reaksjon gjennom å øve deg på den samme reaksjonen?
Så det å aktivt lufte sitt sinne er like irrasjonelt som det er ansvarsløst. En offentlig sinnedemonstrasjon vil selvfølgelig ikke stoppe det, bare gjøre situasjonen verre. Det er som om du mister vettet i samme øyeblikk du mister sinnsroen. Det er grunnen til at en rasende persons oppførsel virker så ansvarsløs, til tider paranoid (hvorfor gjør alle dette mot meg).
Han tok plassen min …
Når, for eksempel, du tuter frenetisk på noen som smetter inn på en parkeringsplass du har sett deg ut, så tar du dette ”overtrampet” mer personlig enn det som typisk kan forsvares. Du er altfor opphisset til å ta i betraktning at den andre bilføreren kanskje ikke mente å ta fra deg plassen din … eller at han kanskje er en slags selvmordskandidat som bare venter på en mulighet til å kjøre inn i deg.
Sjåførgalskap
Og hvis bare det å befinne seg på motorveien får fram de sinte/ aggressive impulsene i deg, så er du også mer tilbøyelig til å gjøre noe dumt og potensielt farlig – slik som å råkjøre, ligge tett opp til bilen foran deg, bytte fram og tilbake mellom filene, kjøre forbi på høyre side eller å gjøre upassende gester. Sinnemotivert bilkjøring vil få deg til å se ut som om du har mistet forstanen. Og dette er bare et av mange eksempler på hvordan dine handlinger når du er sint kan få andre til å stille spørsmål om du egentlig er ved dine fulle fem.
Det er verdt å legge merke til at slik vanvittig bilkjøring nå blir omtalt som ”sjåførgalskap”.
Du kan kontrollere
Når du iherdig – og på feil grunnlag – lar ditt sinne gå ut over andre (istedenfor å rolig snakke om hvorfor du er frustrert), så er ditt ubevisste motiv å slå dem, triumfere over dem, ja rett og slett ”begrave” dem. For du forutsetter at de, ikke du selv, er årsaken til sinnet. Men faktum er at ingen har makt til å gjøre deg sint med mindre du selv velger å tro at de har negative motiver for det de gjør.
Hva ønsker du å oppnå
Uansett om du er oppmerksom på det eller ikke – når du blir provosert – så blir du drevet til å få den andre personen til å føle seg utilstrekkelig, slem eller dum. Og et slikt mål er i seg selv dumt, ettersom det å angripe andre verbalt er det som minst sannsynlig vil motivere dem til å forandre seg i den retningen du ønsker. Det er irrasjonelt i den grad at det nærmer seg ”idioti” å tenke at du ved å kritisk angripe andre vil gjøre dem mer mottagelige for dine tanker, følelser, ønsker og behov. Og – når du har mistet besinnelsen – er det akkurat det du tenker – hvis du tenker i det hele tatt.
I øyeblikket, ute av stand til å se at ditt sinne sannsynligvis sårer, skremmer, fiendtliggjør eller fremmedgjør den andre personen, så forestiller du deg at din kjeftbruk vil få dem til å bli mer sympatiske og mottagelige for dine uberettigede klager.
Dramtiske konsekvenser ved ubehersket sinne
Og ja, hvis de nå velger å innrette seg etter deg, så kan du få det som du vil i øyeblikket, men det er sannsynlig at du ødelegger noe i forholdet, som får den andre personen – følelsesmessig såret og fornærmet som han er – til å bli bitter eller føle hat overfor deg eller ønske hevn. Generelt, når folk føler seg fornedret, truet eller angrepet, så ser de ikke på motparten med varme. De kan innrette seg etter dine krav fordi de føler seg presset til det, men du kan være sikker på at de både misliker den situasjonen de har blitt satt i – og (for den saks skyld) også deg.
Hva er den ubevisste drivkraften?
Den essensielle drivkraften bak nesten alt sinne er å såre den andre personen, fordi du reaktivt har tydet deres oppførsel slik at de ønsker å såre deg. Men selv om dine angrep ikke er fysiske, men heller mentale og emosjonelle, så gjenstår spørsmålet om hvordan i all verden du kan tro at din sterke kritikk vil ordne opp i ditt problem med dem? Igjen, det er tullete å tro at det å såre eller vise manglende respekt mot en annen er den beste måten å få det du ønsker fra dem. Likevel er det millioner (eller milliarder) av mennesker som forsøker å få andre mer mottagelige gjennom verbal mishandling. Alle som har et sunt sinn vil sannsynligvis forstå at det å bygge gjerder mot noen som har skuffet deg ganske sikkert ikke vil bringe de resultater du ønsker deg.
Del 2 av denne artikkelen finner du her: “Det koster mye å være rasende“.
Kilde:
Psychology Today
