Det synes å være enighet blant politikere om at levestandarden må ned. Vi kan ikke forbruke jordens ressurser med dagens tempo. Og vi andre er stort sett enige med dem. ”Vi må ha noe som vi kan etterlate til våre barn”. Det er det de sier. Men vet politikerne hvordan? Er det noen politikere som vil utformet en plan for å redusere levestandarden? Kanskje det ikke er annet enn en drøm om natten.
Er nå et bra tidspunkt?
Den resesjonen vi er inne i kunne vært et godt tidspunkt til å tenke gjennom spørsmålet. Men paradoksalt nok, det eneste politikerne tenker på er hvordan de kan redde verden ved å få forbruket opp igjen. Få hjulene i gang, få industrien i gang, skape arbeidsplasser, skape omsetning i butikkene. De sier: ”Vi må gjenskape tilliten til økonomien, slik at folk begynner å forbruke mer, slik de gjorde før”. Det er ingen som snakker om en ”bærekraftig utvikling”. Er det noen man bare gjør i gode tider? Hva er egentlig en bærekraftig utvikling? Vi tror ikke Gro fant ut av det. Vil Jens finne ut av det?
Utfordringene
Når får vi en bærekraftig utvikling? Er ikke sannheten den at næringslivets behov for økt produksjon og befolkningens behov for større velstand er politikernes eneste styringsmål? Hvilken posisjonspolitiker med vettet i behold ville våge å redusere levestandarden. Hvor skal han gjøre av alle arbeidsløse? Hvordan skal folk få betalt lånet på bilen og boliglånet? Og kredittkortene? Hva med hytta på fjellet og feriene våre?
Hva med fiskeressursene, oljeressursene, inntektsfordelingen, ferskvannsressursene, matproduksjonen, forurensingen, nedsmeltingen av Arktis og Antarktis, stigende havnivåer.
For ikke å glemme ødeleggelsen av ozonlaget, forurensingen av ferskvannskilder og havet, flomkatastrofer, energimangel og epidemier.
Kanskje vi har hørt om alle de ovennevnte, men har vi hørt om:
Ødeleggelsen av Mesopotamias økosystem.
CO2 i atmosfære øker 35 raskere enn man trodde i 2000.
At man kan regne med isfrie arktiske somre i 2013.
Ingen strategi
Mange mener at det er tvilsomt om alle disse problemene er menneskeskapte. Men det er egentlig underordnet. Kan man få en bærekraftig utvikling uten å løse denne type problemer?
Politikernes visjoner er sannsynligvis som en drøm om natten. Kanskje vi er like store drømmere alle sammen. Det vi savner er politikernes erkjennelse av at situasjonen er ute av kontroll og at de ikke har noen som helst strategi for å forebygge det som skjer.
Tags: framtidssyn
