Vi planlegger dagen, uken, året, noen ganger livet. Tidsplanleggere, tidsestimater, sjekklister pluss visjoner, strategier og mål. Noen forsøker også å planlegge karrieren etter samme mønster. Det gir dem en følelse av kontroll over veien framover. Men kan man egentlig planlegge hva man kommer til å gjøre langt i framtiden?
Et kjent spørsmål på jobbintervjuer: ”Hvor ønsker du å være om 5 år?” Du vet hva intervjueren vil høre, så du gir han det – for å få jobben. Jo mer overbevisende og detaljert du kan fremstille din framtidsversjon, desto større sjanse har du for å bli ansatt. Og så er du i en situasjon der du kan planlegge både forfremmelser og lønnsforhøyelser. Eller er det kanskje ikke så enkelt?
I virkeligheten vet ikke folk hva framtiden bringer. Det er mulig du ikke er enig med oss, men psykologien bekrefter det. 16-åringer liker ikke å få spørsmål om hva de skal bli. De fleste av dem vet ikke. Og det er enklere når man blir eldre. Det er mange mulige retninger å velge blant, og hver av dem gir hundrevis av muligheter. Noen av valgene vil til og med lede deg i en helt annen retning enn det du har tenkt.
Det er ønskelig å redusere usikkerheten så mye som mulig.
Derfor velger noen det de vet noe om – det velger det samme som foredrene. Det har jo fungert for dem. Det finnes de som tidlig vet hva de skal bli; som tar en passende utdannelse og følger det samme løpet til pensjonsalderen. Men det gjelder ikke de fleste av oss.
Men de fleste vil velge ut fra egne verdier. De tar et valg, skaffer seg en passende utdannelse og følger det forutbestemte sporet hele livet. I virkeligheten er det ikke så enkelt.
Selv enkle valg er vanskelige
Psykologene Gilbert og Wilson, som er nevnt i referansen nederst i artikkelen, gjorde et lite eksperiment.
En testgruppe måtte en uke på forhånd bestemme hvilke smørbrød de ønsket å spise til lunch etterfølgende uke. En annen gruppe kunne bestemme seg på vei til lunchen.
Den siste gruppen valgte ofte samme type smørbrød hver dag og var stort sett fornøyd med det.
Den første gruppen satset på flere varianter, f.eks roastbeef på mandag, tunfisk på tirsdag, egg på onsdag og så videre. Men når de skulle spise lunch uken etter så var de generelt ikke så fornøyd med valgene sine – de var betydelig mindre fornøyd enn de som valgte samme dag. Eksperimentet viser hvor vanskelig det er å forutse hva man foretrekker i framtiden – selv om det bare er en uke i forveien.
Et annet eksempel:
Lykken er å vinne i lotto
De fleste som forestilte seg at de ville vinne storgevinsten i lotto mente at livet ville bli forandret og at de ville bli betydelig lykkeligere. Men kjennsgjerningene viser noe annet. Folk blir lykkeligere når de vinner, men følelsen avtar etter hvert, og 6 måneder senere er lykkefølelsen borte. Og det selv om er sikret økonomisk for all framtid.
Konklusjonen er:
Hvis vi ikke engang kan forutse hvilke smørbrød vi liker neste uke, eller hvor fornøyd vi vil være med en lottogevinst 6 måneder etterpå; hvordan skal vi da kunne forutse hvilken type jobb vi vil ha om 10 år.
Den beste strategien for karriereplanlegging synes derfor å være: Velg det mest sannsynlige alternativet uten å planlegge for mye. Prøv det ut. Enten liker du det eller så liker du det ikke. At du liker det i dag betyr ikke nødvendigvis at du liker det i morgen. Du er fri til å endre ditt valg når som helst du måtte ønske. Det er ikke vinglete men vitner heller om god dømmekraft og beslutningsevne.
Men ikke pukk på det når du kommer i jobbintervju. En arbeidsgiver forventer at du skal kunne forutse framtiden. Hvilken stilling du skal ha om 5 år – hvor mye ansvar du påtar deg – og hvor mange penger du tjener. Hvis du ikke kan få til det så er du ingen seriøs kandidat. Men nå vet du bedre.
Vår utenriksminister, Jonas Gahr Støre, er et godt eksempel på at karriereplanlegging ikke er Alfa og Omega for en vellykket yrkeskarriere. Han har kommet dit han er ved å gripe mulighetene når de er der, ikke ved å planlegge framtiden.
Referanser:
Gilbert, D. T., & Wilson, T. D. (2000) Miswanting: some problems in the forecasting of future affective states. In: J. Forgas (Ed.). Feeling and Thinking: the role of affect in social cognition. Cambridge: Cambridge University Press.
Tags: karrieremål, karriereplanlegging
